Halal-jul. Etter åtte tøffe dager med snø og null butler-service så var det på tide å komme seg ned til midtøsten igjen. Denne gangen med yngsstemann og Dragen i tillegg – alle fem samlet som uten tvil er det koseligste. Valget av transport til
OSL denne gangen ble Dragomonbilen og OnePark sin «nye» Park and Go. Dette fungerte i og for seg greit men bilen leveres da utendærs på avgang og hentes igjen i parkeringshuset.
Insjekken denn gangen avar artig.. Det var som tidligere nevt stappfullt fly med kun oss og en familie til som var etnisk norske. Vi ble vinket frem i business insjekken (egne Turkish skranker) hvor det var en lang kæ med folk som ikke skulle sjekke inn på business/Gold. Der satt det en fantastisk
SAS ansatt som hadde filipinsk bakgrunn så jeg fikk dratt et par gloser på tagalog og et par dårlige vitser. Dragen og arvingene holdt ogspå et lite show som tydeligvis var hyggelig blant mye stressede folk.
Dette resulterte i at han faktisk oppraderte alle fem til Business som jeg vil si er en meget hyggelig gest. Vi har aldri fløyet TK Business før og har hært at dette skulle være virkelig midt i blinken og ble jo rimelig happye.. (Spesielt den mellomste som er rimelig oppessen som vel mer eller mindre nesten aldri har fløyet monkey på long-haul.
Rett opp i loungen hvor det ble litt småsnacks og denne nydelige Cremant Blanc de Blancsen de har der nå... Den er virkelig god – 100% Chardonnay.
Ombordstigning var et totalt kaos og her var det ca 200 trillekofferter og en del overdimsnjonerte vesker.. Stakkars crewet som måtte vise samtlige hvordan man legger opp kofferter osv og jeg tror hele prosessen tok bortimot en halv time... I mens dette kaoset pågikk fikk jeg en predrink som bestod av XL1 og Zalo som fikk være i fred. Crewet var meget hyggelige mot barna og de ble overøst med leker og snacks.
Cabinen er opp min gate og jeg liker denne slitne «US Domestic First Class looken» og er jo mer enn bra nok for en fire timers tur. Maten var ganske guffen og de hadde en relativt god Champagne og en M
EGET god tyrkisk kaffe.
Turen gikk veldig fort og man rakk vel bare en fire fem champiser og en pils før landing.
Personlig synes jeg Turkish sitt business knsept var fint lite imponerende (og da som transport til
DXB) hvor jeg synes Swiss, Lufthansa og selvfølgelig Emirates leverer et langt, langt bedre produkt.
Der var det buss gate og en herlig liten minibuss for Business class – det er alltid like morsomt. Loungen på
IST var i nydelig humær og de slapp alle fem inn og poengterte at her var det med tre «på huset».
Loungen er som vanlig enorm og jentene spilte golf, junior kjørte bilbane og Dragen med undertegnede koste seg med litt småsnacks og noen juge-historier.