Ingen liverapport herfra dessverre, så det blir etter hukommelsen.
Forrige fredag var det meldt skikkelig snøfall, og med mandagen samme uke friskt i minne ble det grunn til litt bekymring kvelden før avreise. Mandagen gikk det vel hverken buss, tog eller privatbiler.
Den bekymringsløse 11:25 avgangen ble plutselig i tidligste laget når man så ut av vinduet om morgenen. Det var bare å komme seg avgårde, og heller slappe av på
OSL.
Denne gangen gikk alt smertefritt, men kom seg raskt til toget, som gikk på rute. På veien ved siden av kunne man se at det faktisk var en del som fulgte rådet om å holde seg hjemme.
Ved innsjekk fikk man beskjed om at man ikke hadde
ESTA. Nei nei, så var vel hele greia sletta da. En litt mer senior frøken bak skranken kunne likevel trylle den fram med noen tastetrykk og et telefon-nummer. Trolig hadde den blitt mangelfull ved at jeg la til en presis adresse noen dager etter opprinnelig søknad. Lesson learned, jo mindre info, jo bedre.
Loungebesøket på
OSL var ikke verdt mer enn denne setningen.
Ombord på bussen sørover var det helt fullt, og når vi endelig kom oss avgårde 1 time etter oppsatt rutetid var det på tide å feire med en pils. Den rikelige tiden til spising og drikking under mellomlanding var plutselig blitt noe knapp.
Vel framme i
MUC ble vi møtt av sjåfør, selv om vi ikke hadde bussgate. Han ville kjøre oss til gaten for avgang siden vi hadde så knapp tid. Vi hadde andre planer, og fikk overtalt han til å kjøre oss til loungen. Tysklands beste lounge, var dessverre stengt, så det ble en liten omvei. Etter sjekking av pass og boardingkort, satt vi igjen med hele 15 minutter til fri utfoldelse i buffeten. Helt klart verdt det, å boarde neste flight på tom mage er ikke å anbefale. Da drar man fort ned 4-5 glass boblevann før man har fått i seg mer enn en amusj busj.
Boblevannet i loungen var bra nok det, og selv om det ikke ble tid til å bestille noe fra menyen var det nok å ta av i buffeten