I dag er det på dagen 2 måneder siden jeg fikk beskjed om at noen jeg hadde truffet på tur noen dager tidligere hadde blitt skikkelig dårlige. De trodde det var Korona (det var det til slutt ikke). Jeg var på kontoret og dro hjem med det samme. Dagen etter husker de fleste.
I dag kom jeg over en video med bare lyder fra
LHR T5 og kom på siste turen min.
Mandag 2 mars bar det nemlig til Mexico City for meg og pellefanten. Både jeg og Elefanten har mellomlandet der før, på vei til Puerto Vallarta. Men det var tilbake i 2007. I selve byen hadde vi aldri vært og strengt tatt har man jo ikke hørt så sykt masse fint om den heller.
Med Covid19 hengende rundt var det ikke noe jeg heller så ekstremt frem til. Det var mye usikkerhet og jeg tenkte at
MEX måtte være et av de siste stedene jeg kunne tenke meg å bli stuck. Men vi dro.
Jeg var uansett i reisekoma der man bare gjorde det man skulle i blinde. Det hadde vært veldig mye reising og mer trodde jeg det skulle bli, helt frem til circa nå.
BA761 ventet
Ikke stort å si om den flighten utover at det var usedvanlig bra vær
Vel fremme på
LHR gikk vi som vanlig ut av imigration og satte oss for å ta en kaffe, en brus og en ost&skinke toast på The Giraffe Stop. Der er det nesten aldri folk og ganske behagelig i forhold til kantina.
Etter hvert bar det igjennom First Wing. De kunne fortelle at det kunne dra rett til Terminal 5B, der elefanten har en favorittplass
Og faktisk ikke lenge etter var det boarding. Vi handlet med oss litt på veien, og det jeg husker var en svært underlig dame bak kassen het for sikkerhets skyld CRACY. Forutseende foreldre der altså
Og like etter innlosjert i skuff med tilbehør. På tiden hadde vi nærmest perfeksjonert gate timing.
Forts...