View Single Post
Old 30-08-2016, 20:53   #4
Larsabal
ScanFlyer Blue
 
Larsabal's Avatar
 
Join Date: Aug 2010
Location: Oslo
Posts: 268
Default Re: USA på kryss og tvers - sommeren 2016

2. juli.
Etter vi bestemte oss for Seattle ble det to dager med kjøring. Og kjøring har det blitt mye av med 2 uker i bobil, vi hadde til nå lagt bak oss litt over 4000 km.
Man gjør seg noen tanker bak rattet, som feks at det ikke har vært en eneste tunnel på 4300 km, det kom riktignok en liten en rett før sentrum av Seattle som ødela litt for statistikken. Ganske imponerende å lage et veinett gjennom flere fjellkjeder uten å borre et eneste hull, det skulle tatt seg ut i Norge!
Vi har sett utallige dyr langs veien, også svært mye roadkill i størrelsesorden fra mus til store hjort. Heldigvis har vi unngått annet enn en hel mengde insekter. Gatebelysning og viltgjerder er de ikke så gode på der borte, så intens speiding må til når vi kjører om natten.

RV_roadkill by Larsabal, on Flickr

Når man kjører med baby blir det noen uforutsette stopp når hun setter ned foten. Slike stopp byr på noen bortgjemte perler man ellers bare ville sust forbi. Et av disse stedene var en badeplass langs Montana River, og en strand med det passende navnet *minkonesnavn* Beach. Mens vi (vel, ikke jeg) badet kom det folk forbi i gummibåter på raftetur. Stor stas!

Ny natt, nye muligheter langs veien. Vi hadde kommet til et område med en helt enorm mengde vindmøller. Det var et spektakulært syn da vi sent på kvelden nærmet oss en åskam med flere hundrevis vindmøller spredt over et veldig stort område. Pussig nok hadde disse vindmøllene et 100% synkront rødt lys som blinket ca hvert 30 sekund, eller noe slikt. Først trodde jeg at jeg hadde kjørt for lenge og at øynene spilte meg et puss, men etter hvert så man konturene av vindmøllene og innså at lysshowet var bevisst laget slik. Det blåste "bikkjer og katter" og jeg fant det tryggest å stoppe på atter en rasteplass for natten. Etter hvert tok vinden seg ytterligere opp og jeg lurte seriøst på om det var trygt eller om jeg burde flytte bobilen til et sted med mer le. Sovnet til slutt, og vi våknet på samme p-plass dagen etter.

3. juli
Sjarmøretappen inn til Seattle gikk ganske kjapt unna og de fryktede køene inn til sentrum uteble. Jeg og sønnen slapp jentene av i sentrum og satte kursen mot vårt mål for dagen, The Museum of Flight.

SEA_Museum by Larsabal, on Flickr

Jeg har dessverre ingen bilder ut over det over fra TMOF, men minnene for oss begge er mange og gode. Hele historien rundt det å fly, i en imponerende innpakning, fikk timene til å forsvinne som dugg for solen. Vi var for første gang inne i en Concord og det var vel høydepunktet for far. En tur innom prototypen av 747 og det første Air Force One var også spennende. Kort sagt, er du i byen, ta turen!

Som nevnt, tiden ble etter hvert knapp og vi satte kursen inn til byen igjen for å plukke opp jentene. Vi parkerte droget rett ved Occidental Square, rett og slett fordi vi fant en plass som var stor nok. Det var plassert ut en hel den spill og annen moro for barna Occidental Square og vi hang litt der før vi dro ut av byen og satte kursen sydover. Nå var det HW101/1 som ila den neste drøye uken skulle ta oss til San Fransisco. Seattle ga ikke den helt store mersmaken, hvis jeg skal være ærlig. Jeg synes byen var preget av mange med behov for et sted å bo og jeg håper de på sikt kan stable et mer fullgodt alternativ på beina for den store mengden hjemløse som hang rundt i sentrale deler av byen.

Vi kjørte til vi kom til Elma Rest Area og hadde en sånn passe OK natt der. (https://goo.gl/maps/vPkgBe4517m) Siden det var 4. juli dagen etter smalt det ganske hyppig av fyrverkeri fra et boligområde like ved og de ga seg ikke selv om klokken ble både midnatt og 1am.

4. juli
Vi hadde lenge fundert over hvor vi ville oppleve 4. juli, uten at vi helt hadde landet på noe. Nå var Astoria innenfor rekkevidde og vi søkte oss frem til en KOA Campground (http://koa.com/campgrounds/astoria/) ikke så langt unna som hadde plass til oss da vi ringte. Astoria var også et sted vi ville se etter å ha sett The Goonies med de eldste barna noen dager i forveien.

Vi kom oss til campingplassen og fikk den fineste siten vi hadde på hele turen, dette var Glamping! Hammock, velfungerende gassgrill, kabelTV, bord/stoler og "platting" var på plass og vi følte vi flottet oss skikkelig. Rart hvor lite som skal til etter over 2 uker langs veien på ymse steder. Hele denne turen er forøvrig en stor kontrast til forrige gang vi dro på foreldrepermferie til et Beaches Resort på Turks & Caicos Islands i Karibien. Jammen godt man er tilpasningsdyktig! ;-)

RV_Glamping by Larsabal, on Flickr

Campingplassen lå like ved en liten by som het Warrenton, rett utenfor Astoria. Vi ble tipset om at vi måtte få med oss 4. juli paraden som skulle gå gjennom den lille byen – noe vi også gjorde. Vi skjønte vi traff jackpot for ungene da en stor del av paraden besto i at de kastet godteri til de som sto og så på. Barna trodde de var kommet til himmelen og vi voksne kunne sette godteribudsjettet til US$0 for resten av turen. Det ble sånn ca en halv handlepose til slutt...

Det var et skandinavisk innslag i paraden. Jeg fikk spurt hun i bunad om hun snakket norsk, som ble besvart med "my norwegian is a bit rusty".

RV_4juli2 by Larsabal, on Flickr

Resten av dagen ble brukt til lek, moro og grilling på campingplassen og vi var alle enige om at vi hadde hatt en strålende "feiring" av 4. juli.

5. juli
Cannon Beach hadde vi pratet om en stund iom nevnte The Goonies også er tatt opp her. Fjellene som stikker opp av vannet ved stranden måtte beskues. Cannon Beach var et veldig hyggelig bekjentskap. Igjen var det egne p-plasser for oss med RV's og byen var utrolig billedskjønn. Vi hang litt på stranden og spiste oss en god lunsj på Tom’s Fish & Chips (http://tomscannonbeach.com) før vi dro videre sydover.

RV_Cannon beach by Larsabal, on Flickr

Med full vanntank og tom septik ble det en ny natt på en velfungerende rasteplass, rett ved en uendelig lang strand. Det var nå på tide å dyppe seg i Stillehavet for første gang og alle de som aksepterer badetemperatur under 20°C fikk seg en dukkert i solnedgangen. Jeg er ikke en av disse, for å si det sånn...

RV_pacificnightswim by Larsabal, on Flickr

Det var bikkjekaldt, men barna holdt på en halvtimes tid før de ble blå og ga seg.

6. juli
Vi bestemte oss for å ta en formiddagsstopp i Depoe Bay og bli med på en times hval-safari. Vi hadde forholdsvis lave forventninger, men timen viste seg å inneholde intet mindre enn 3 gråhvaler som stadig var oppe og trakk luft rundt båten vi var ute med. Det var gøy for både store og små og kan anbefales hvis noen er forbi.

RV_whale by Larsabal, on Flickr

Vi kjørte videre og jeg innså etter hvert at den sånn passe store bobilen vår ikke akkurat er laget for de svingete veiene som utgjør hw101. Heldigvis var det en del steder man kunne slippe forbi køen, som noen ganger så slik ut:

RV_kø by Larsabal, on Flickr

Jeg har lovet meg selv at jeg heretter aldri skal øke blodtrykket når jeg havner bak en bobil på norske veier, vi får se hvor lenge det holder...

Vi forflyttet oss mange miles sydover etter båtturen og da vi kom til Port Orford stoppet vi på en restaurant vi hadde fått anbefalt, The Crazy Norwegians.

RV_CrazyNorwegians by Larsabal, on Flickr

De serverte utrolig digg sjømat og er absolutt å anbefale. Men hvis man, som jeg, håper på å kunne snakke litt norsk og få dekket en evt hjemlengsel, så blir man skuffet. Det henger ett og annet norsk eller om Norge på veggene, som f.eks skilt med "Uff da!", men ut over det er det erkeamerikansk.

Et godt stykke syd for Port Orford fant vi en nydelig campingplass hvor vi fikk stå langs stranden. Der grillet vi marshmallows og koste oss med solnedgangen, før vi tok kvelden.

RV_solnedgang_west by Larsabal, on Flickr
Larsabal is offline   Reply With Quote