Jeg var strålende fornøyd med Stephanie som jobbet i kabinen på utreisen, og som hadde sin første F-tur. Hun la virkelig flid i detaljene og var virkelig helt herlig. Entusiasmen og humøret til Stephanie var med på å gjøre utreisen til den nest beste flyvningen jeg har hatt, noen sinne.
Men den beste flyvningen min i livet, av over 500 til nå, er returen til Frankfurt, med Vera i kabinen.
Lufthansa LH431 Chicago-Frankfurt First Class, sete 02A
Altså, det skadet jo ikke at det kun var to av oss i F på denne flyvningen tilbake til Frankfurt. Det var en eldre kar fra USA i 1A. Og meg i 2A. Vera var på ”top of her game” helt fra boarding og til landing i Frankfurt.
Vera er noe eldre enn Stephanie, og jeg merket virkelig godt rutinen og erfaringen hun har i alt hun gjorde. Den lille praten med oss to passasjerer i nesetippen før dørene lukkes, tryggheten i alt hun foretok seg, hun var på pletten med en gang jeg omtrent strakk fingeren bort til call-knappen. Veldig proaktiv, uten at det føltes ut som om de overvåket meg.
Vera, altså. En rå dame av en flyvertinne. Hun kunne forøvrig fortelle meg at et par uker tidligere på sommeren, så hadde hun hatt en flyvning i F med kun kvinnelige passasjerer. Hun hadde aldri hatt så lite å gjøre når det gjeler renhold på lavatory, som den på flyvningen
Men, uansett. Tilbake til flyvningen. Det ble tid til både en og to påfyllinger av Champagne-glasset før pushback. Vera lurte også på om jeg ville ha noe lesestoff, noe jeg høflig takket nei til.
”I just want to fully enjoy this flight. I can ready newspapers when I get home!”
Amenity kit og pysjamas ble også utdelt. Jeg fikk også med meg et ekstra amenity kit til mamma. Pysjamas i riktig størrelse denne gang.
Baren om bord er dekket fint til, før avgang og pre-departure drikke ligger til kjøling.
Vi fikk en god rundtur på O’Hare på vei til rullebanen for avgang, og vi krysset til og med en vei!
Ikke spør meg hvilken rullebane vi tok av fra, har ikke peiling, men vi kom oss i lufta i allefall.
Jeg fikk også utdelt meny, som på utreisen, bare at nå husket jeg å ta bilde av et par av sidene i det minste.
Drikkemenyen var visst ikke helt oppdatert, da de hadde lastet en del drikkevarer som ikke var oppført i menyen, og en del i menyen var ikke lastet. De hadde heldigvis lastet plenty av Champagnen "min" så ingen fare for at noen kom til å tørste i hjel.
Jeg takket ja til litt mer Champagne, og festen fortsatte mens vi krysset Lake Michigan.
Amuse bouche som i dag bestod av melon og sitrondressing, smakte friskt og godt.
Etterhvert kom kaviartralla forbi, og Vera serverte meg en generøs porsjon.
”It’s only for you today, Miss Larsen. ”
Amerikanern på første rad hadde tydeligvis takket nei.
Før jeg fikk lov å gafle i meg fiskeeggene, insisterte Vera nok en gang på å ta bilder av meg. Haha. Noe kleint, men fine minner å ha.
Champagneglasset ble nok en gang toppet opp og jeg skjønte fort hvor dette ville ende. Jeg hadde ikke kontroll på hvor mange glass jeg hadde fått i meg på dette tidspunktet, men merket at jeg nærmet meg en slags peak-tilstand hvor alt bare er fint og flott. Så gjelder det bare å holde den tilstanden, og ikke bikke over. Jeg prøvde mitt beste, men når Vera er mer interessert i å få tømt den første Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosé-flaska, enn å etterfylle vannglasset mitt, så gikk det som det måtte gå.
(Knapt før vi hadde krysset inn over Canada var jeg på flaske nummer 2.)
Vel, det kom heldigvis litt mer mat på bordet også. Jeg tok til takke med kun én forrett denne gangen, da Vera hadde anbefalt meg suppen lobster bisque som en mellomrett før hovedretten. Lobster bisquen stod oppført som en hovedrett men hun sa hun gjerne ville at jeg skulle prøve den, og at hun ville servere den i en mindre porsjon.
Forretten, kylling med gulbeter (?), var ikke spesielt minneverdig.
Lobster bisquen, som kom på bordet like etter,
WOW, den var helt himmelsk. Det var rett før jeg tok opp tallerken og slikket den ren. Namnamnam. Den desidert beste retten på hele turen.
Til hovedrett gikk jeg for indrefileten. Grønnsakene var så-som-så, men kjøttet var godt. Til hovedretten skiftet jeg fra Champagne til rødvin, etter en liten runde med vinsmaking. Jeg gikk for en chilensk rødvin til kjøttet og det var en god match.
Mens jeg ventet på desserten, begynte solen å gå ned på utsiden og lampa som lyser ned på rosa ved setet kom til sin rett.
Jeg valgte iskrem med nøtter til dessert, og den var sånn passe god. Foretrakk nok desserten på utreisen med bær på, istedet.
Etter måltidet gikk jeg til lavatory for å skifte og pusse gebisset. Da jeg kom tilbake, hadde Stephanie gjort klar sengen i 3A, setet bak det jeg hadde middag i.
”It’s plenty of space here tonight, I thought you’d like a separate seat for your bed”
I senga i 3A hadde de funnet frem Sophie og tatt et bilde av henne i senga, med et Polaroid-kamera. Sophie fikk seg et minne for livet! Haha.
