Ny oppdatering;
Valgte å beholde scooterne vi hadde leid i en dag til, betaler 60
NOK pr dag for 2 stk , så det koster liksom ikke all verden. Tok en kjøretur etter frokost, og dro ut til The Elephant Cave, eller Goa Gajah som vel er det korrekte navnet. For øvrig er det vel lite eller ingenting her som overhodet har med elefanter å gjøre, bortsett fra at inngangen til hulen muligens kan minne om et elefanthode. Man parkerer oppe ved veien, passerer en masse boder og en eldre kar som vil tjene penger på turister som vil avbildes med hans x ant meter lange pytonslange. Har du ikke med deg sarong, kan du låne i billettluka, for som ved alle andre templer er det viktig å kle seg korrekt. Ned en del trapper til selve tempelområdet, der det mest fremtredende er bassenget med 6 hinduengler som heller vann fra vaser de holder i hendene, og selve inngangen til hulen med tre «altere» innvendig. Videre kan man gå til et buddhisttempel, ned noen trapper, gjennom en vakker hage, og opp noen nye trapper. Her ga vi en liten donasjon til tempelet og ble velsignet med hellig vann som lykkeønskning videre i livet. Trenger kanskje det med tanke på scooterkjøringen i Ubuds travle hovedgate…. Her noen få bilder;
Kom oss oppå scooterne igjen, og så bar det ut på landsbygda for lunsj. Spiste på en grisegod restaurant, ref bildene;
Resten av dagen gikk til å besøke markedet i Ubud igjen for litt mer shopping, hakket før vi sprenger bagasjekvoten her nå. Hjemom leiligheten en liten tur, men så ned til sentrum igjen for massasje og middag.
Ketut kom og hentet oss rundt 0900 neste dag, og første stopp var fossefallet Gitgit, et par timers kjøring fra Ubud, der vi på veien kjører igjennom Bedugul, og nedover på nordsiden av øya. På veien kjører vi gjennom utallige landsbyer, templer i alle størrelser og fasonger, og marker der de dyrker alskens vekster. Ris, kaffe, kakao, mais, jordbær, spinat osv osv. Passerer også et lass med steder som reklamerer med Kopi Luwak, men de kjører vi resolutt forbi. Den måten de stakkars kattedyrene behandles på vil ikke vi være med å støtte opp om. Kom oss omsider frem til fossefallene og tok fatt på veien nedover. Ikke all verden med avstander, så det gikk vel en 15 min før vi kom til den første fossen. Her treffer du fossen i overkant, og ser utover kanten. Videre gikk turen til tvillingfossen, et par meter lengre inne. Her var det utrolig vakkert, med to fosser som smeltet sammen til en i en kulp. Måtte uti å kjenne på vannet her. På tilbakeveien gikk vi over broen ved den første fossen, og ned til et platå hvor vi kunne ta bilder tilbake mot fossen. Flott natur, mektige fosser, og en herlig ro i naturen der.
Her tvillingfossen
En liten close-up
Videre gikk turen tilbake et stykke, til tempelet Pura Ulun Danu Bratan. Mange har sikkert sett bilder herfra. Et flott tempel som består av et mindre og et større tempel, beliggende et lite stykke fra land i Lake Bratan. Kun prestene har adgang ut til tempelet. Inne på land er også et større tempelområde, men der kan alle gå. Som nevnt i en tidligere rapport er dette stedet også litt spesielt, for her er nemlig helligdommene til Hinduer, Buddhister, Muslimer og Kristne samlet. Dette fordi området er sett på som spesielt godt egnet til kontakt med gudene. Her er det rimelig smekkfullt med turister, for dette er et av de mest populære turistmålene på Bali. Forståelig nok.
Etter litt åndelig påfyll var det tid for action i klatreparken, Bali Treetops Adventure Park. Denne ligger også i området, kun en kort kjøretur fra Lake Bratan. Adgang for alle, med løyper som passer fra 4 års alder til du er for gammel (eller har skranten kropp) Høyeste løypa går ca 20 meter over bakken. Gutta og Ketut koste seg med diverse hindere, slynger og zip-liner i 2,5 timer før vi avsluttet med en liten lunsj på stedet. De har en liten warung som lager ganske decent mat faktisk. Fikk tatt masse bilder og video, og filmet en del med GoPro, så det blir spennende å se hva vi sitter igjen med av minner derfra.
Dagen nærmet seg slutten, og vi satte kursen nedover fjellene mot Ubud igjen. På veien kjørte vi gjennom områder med massevis av drager, laaaaangt oppi luften. Dragene er svære, og det krever mange mann for å få dem opp. Noen drager er også av mer normal størrelse, og til slutt har vi dragene som ungene leker med, de er sånn vanlig norsk størrelse. Årlig er det også en stor dragefestival på Sanur. Der kan drager på 20 meter og med et «mannskap» på 20 stk bli sendt opp mot himmelen. For balineserne er ikke dragene kun et leketøy, men de har også en spirituell og symbolsk funksjon med tanke på at de beskytter avlingene og plantasjene mot onde ånder og insekter og slikt. Tror at absolutt alt en balineser gjør eller tenker har en eller annen underliggende hensikt faktisk. Hjemturens inntrykk toppet seg med at Mt Agung viste seg frem for oss, dette er første gangen vi ser toppen av Agung fra Ubud faktisk. Den er ofte skjult i skyene, og man er heldig om man får se hele fjellet på en klarværsdag. Utrolig mektig fjell, og med tanke på hvor hellig det er for balineserne får det hele en ekstra dimensjon.
Det nærmer seg nå slutten på oppholdet i Ubud, vi reiser videre til Candidasa den 24. Men i morgen skal vi besøke Nyoman, som guidet gutta på Mt Agung. Da vi spiste middag sammen etter turen inviterte han oss hjem til seg på gården i Sidemen. Det blir nok en artig opplevelse. Han har en liten gård hvor han dyrker clove. Det er vel det vi kaller kryddernellik, og brukes blant annet til å blandes inn i tobakken her nede. På gården bor han med sin kone og sine to tenåringer, en jente og en gutt. Gleder oss til å treffe dem, og til å knytte nye vennskapsbånd.