Min kone holder på å lære seg gaelisk, og fikk meg til å se et program på BBC Alba om Highlands and Islands Airport i håp om at jeg skal fatte interresse for språket. Litt som «Heatrow» men med flyplasser som Sumburgh, Stornoway og Barra hvor de største utfordringene i hverdagen er ting som å spyle fuglebæsj av rullebanen.
I ett av programmene viste de Hebridean airlines som flyr Britten Islander ut i fra Oban, to timers kjøretur hjemmefra. Jeg tenkte at dette var en god ide for å få prøve noe helt annet flymessig.
Hebrideean flyr to ganger i uken + to ganger til i skoleuker Oban – Colonsay – Islay samt andre ruter med noe tilsvarende frekvens. Jeg tenkte at dette var en god måte å få litt sightseeing langs kysten, samt å besøke Islay noen timer. Å fly direkte fra Glasgow til Islay med en Saab eller ta ferga er litt for kjedelig.
Tirsdag 7. mars var den dagen det passet best med slik vermeldingen såg ut der og da, og andre aktiviteter. Da jeg skulle booke var det desverre fullt på morgenavgangen, jeg ringte telefonnummeret som sto på hjemmesiden og møtte en hyggelig mann som bekreftet at det var fullbooket, men det var ingen problem å ta telefonnummer og navn i tilfelle noen ringe å sa at de ikke ville bli med, selv om han tvilte på at dette kom til å skje. Fem timer senere ringte han opp igjen og sa at det var to som hadde avbestillt, og det var ledige seter. Da jeg svarte at jeg booker innen en halvtime flirte han godt og sa at det var liten sjanse for at noen kom til å booke før oss.
Vi kom oss opp i gryotta og kjørte nordover til oban, det såg noe grått ut med noe tåke i innlandet så vi satset på det beste. Da vi kom frem var det heldigvis sol, men det såg noe gråere ut uti vest.
Oban er en liten flyplass med Hebrideean som eneste opreatør av faste flyginger. Flygingene deres og flyplassen er subsidiert av Argyll & Bute Council og er en måte for uti øyene å ha kontakt med fastlandet.
Flyplassen i Oban er ikke akkurat stor, hva man ser når man kommer inn i terminalen er det som er der.
Innsjekkingsområdet-og baggasjesystemet
Det er ingen sikkerhetskontroll på disse flygingene, jeg veit ikke helt hva flygingene er klassifisert som. Bookingnummeret jeg fikk var et internt nummer, som er av slik format at det ikke kan spores i Amadeus eller tilsvarende systemer.
Jeg kjente igjen piloten fra TV da hun hoppet inn i en brannbil ved terminalen, som tok henne avgårde for å hente kjerra vi skulle avgårde med.
G-HEBO Britten-Norman BN-2B-26 Islander Hebridean Air services Oban airport EGEO 07.06-16 by
Rolf Jonsen, on Flickr
Kapteinen/piloten, Juliet kom inn i venteområdet og tok første del av sikkerhetsbriefen der, da det var noen nye ansikter som hun ikke kjente igjen som ikke hadde fløyet med dem før.
Hebridean flight nr 301
07.06-16, 08.25
Oban – Colonsay ca 20 min.
Colonsay - Islay ca 13 min.
Vi kom oss avgårde på tiden (ikke at det var så nøye for våres del).
Sete: Rett bak piloten på babord side.
Vi var 7 passasjerer og setefordelingen gikk på paxstørrelse på øyemål, jeg var heldig å fikk sete på nest fremste rad bak piloten, men måtte sitte sammen med en som var over gjennomsnittet brei. Kona trakk det korteste strået og blei sittende bak meg uten særlig utsikt. Flytrappen var en to stegs gardntrapp uten bøyle på toppen som hun flyttet rundt etter behov. Hun viste oss nødutganger og sikkerhetskortet og var klare til å komme oss i lufta.
Vi fikk utdelt ørepropper av naturlige grunner
Bra utvalg av lesestoff
Vi tok av fra bane 01, hvor telefonen til min setenabo ringte akkurat i det Juliet ga fulle hendler, han svarte som det var det mest naturlige i hele verden og sente også flere meldinger rett etterpå.. Det skal sies at elektroniske apparater ikke blei nevnt i det hele tatt i løpet av den korte sikkerhetsbriefingen.
Vi klatret til 1500 fot som var vår flyhøyde denne turen. Flygingene blei gjennomført visuellt uten noe avanserte instrumenter. Det mest avanserte teknologiske ombord må være Garmin fly-navigasjonssystemet og en radioscanner med digitalt display, hun hadde også autopilot så hun fikk gjøre noe papirarbeid underveis.
Det skyet over etter vi kom oss i lufta, Easdale utenfor Oban.
Innflyging til Colonsay
Vi landet på Colonsay i 9-tiden på bane 11 for ett kort bakkestopp hvor jeg fikk en ny setekammerat som var noe smalere, men luktet litt merkelig. Det må være minst 10 ganger så mye sau som folk på Colonsay, som hadde en befolkning på 124 personer i 2011 i følge Wikipedia. Etter antallet sau jeg såg fra lufta må det minst være 10 ganger så mye sau som folk.
Colonsay airport
Cockpit tatt fra setet jeg satt i, med brannberedskapen på
CSA oppe til høyre.
Snart klar for takeoff på bane 11
Vi kom oss avgårde til Islay og fløy over øya fra nord, og landet ikke lenge etter på bane 13 på Islay
Vi taxet til GA-oppstillingsplassen, og blei sluppet ut gjennom en port, med beskjed om å møte opp en halvtime før returen.
En Beech på GA på Islay
