View Single Post
Old 13-11-2021, 16:04  
Egenes
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Mar 2009
Location: I nærheten av Stavanger
Posts: 1,750
Default Re: Til Namibia i en pandemi

11. Juni
King Nehale - Etosha Onkoshi


Dagen begynte med en tidlig frokost, før det var å pakke seg inn i bilen for å begynne turen inn i Etosha. Etosha er med sine 22,270km2 en av Afrikas største nasjonalparker. Etosha er nok hovedgrunnen for de fleste til å dra til Namibia - der man kan se flere hundre forskjellige dyre og fuglearter. I parken er man fri til å kjøre rundt som man vil (dog må det være på merkede veier), og man kjører fritt i parkens åpningstider. Man har imidlertid ikke lov å åpne dører, eller å gå ut av bilen (rulle ned vinduer går fint) med mindre man er på en designert piknikområde (som ofte, men ikke alltid, er innegjerdet).

King Nehale gate er blant de som får færrest besøkende, da det er den eneste porten med inngang nordfra, og det ble reflektert på den likegyldige holdningen til de ansatte. Personen i skranken var mer opptatt av såpeserien på tv, enn å betjene oss. Det medførte at det tok litt tid, men som en god kollegial statlig ansatt, kunne jeg absolutt relatere meg.

Kart over Etosha øst, som vi oppholdt oss i de to første dagene. Tallene representerer distanse mellom ulike punkter.



Siden vi ikke helt visste hvor vi skulle, så bestemte vi oss for å kjøre ned mot Okevi-vannhullene. Mens det ikke var noe i Groot Okevi (som egentlig var ganske liten), så fant vi 2 sjiraffer som drev med en eller annen merkelig bevegelse i Klein Okevi. De sto og svaiet kroppene mot hverandre sidelengs, og krysset hoder. Hadde jeg vært lur så hadde jeg filmet det, men jeg prioriterte av en eller annen grunn kamera..





De holdt nok på i en 5 minutters tid før de bare.... gikk en annen plass.



Etter dette kjørte vi videre til Koinachas - hvor alt vi så var noen fugler. Videre til Chudop hvor vi fant noen springboks, gemsbok, og zebra.



På vei tilbake til hovedveien kjørte vi forbi 2 kranglete impala. Vi var heldige som stoppet, da vi fikk se at de låste horn. Dette er en manøver som ofte ender opp med at en av dyrene blir dødelig skadet.













Men her endte det godt for begge, om enn ikke den ene mistet litt respekt.



Videre kjørte vi innom Kalkheuwel, Okerfontein, Springbokfontein, og Batia - men så ikke så mye annet enn de dyrene vi allerede hadde sett. Siden det nå uansett var midt på dagen, bestemte vi oss for å sette snuten mot Onkoshi, hvor vi skulle bo. Midt på dagen er det såpass varmt at de fleste dyrene finner seg en skygge å ligge i, så det begynte å bli langt mellom dyrene. Vi bestemte oss imidlertid for å stikke innom de vannhullene som var på veien for å se hva vi fant, og fant ikke så mye spennende før vi kom tilbake til Klein Okevi.

Etter å ha kjørt inn og observert at det bare var noen kudu tilstede, snudde vi rundt. Da så vi imidlertid en elefant som kom traskende over veien.



Elefanten spaserte bevist over til andre siden av vannhullet, uten å bry seg nevneverdig om oss.



Litt usikker på om den hadde med seg barnet sitt, eller om det bare var en mindre elefant. Men den kom i følge med en noe mindre elefant.



Etter å ha observert elefantene drikke en stund, kjørte vi opp til Onkoshi for litt drikke selv.

Onkoshi består av 15 styltehytter, med en stor bar/restaurant/bassenghytte i midten. Hyttene har utsikt mot etoshapannen, som sikkert er veldig fin når det er vann der - men på vinteren er den uttørket, og ganske kjedelig.

Enkle, men funksjonelle fasiliteter. Usikker på vitsen med sideveggene, all den tid man kunne stikke hånden igjennom.



Badekaret er nok velkomment på sommeren, når man kan ha noe dårligere samvittighet over å bruke masse vann, men på vinteren når det er lite vann blir man oppfordret til å spare vann.





Vi bodde helt i enden, bygget man ser ytterst er restauranten.





Rommene var koblet til restauranten og servicebygget (hvor man sjekket inn) via gangbroer som var ca 2m høye. Dette gjorde at man kunne gå fritt mellom rom og restaurant. På rommene var strøm begrenset, der man hadde strøm fra det ble mørkt til 1-2 på natten, og noen timer på morgenen igjen. Middag ble servert i restauranten, og man måtte velge tid ved innsjekk.
Som alt annet i Etosha, så var Onkoshi statlig eid - og operert av Namibia Wildlife Resorts - NWR. Jeg hadde på forhånd lest at NWR var relativt slepphendte med vedlikehold, og personellet var generelt likegyldige til det meste. Siden forventningene var medium lave, så ble jeg positivt overrasket. Selv om ikke alle kanskje var like entusiastiske, så var bartenderen utrolig hyggelig og serviceinnstilt, og det samme gjaldt servitrisene.

I restauranten fantes det ingen menyer, man fikk derimot valget presentert muntlig. Valget var vilt eller svin, og rettene var identiske bortsett fra kjøttet. Vilt betydde for øvrig som regel gemsbok. Dessert var en eller annen slags pudding. Maten smakte generelt bra, det var på ingen måte noe kulinarisk høydepunkt, men etter forholdene ganske bra.
Kvelden ble avsluttet i baren, hvor vi havnet i snakk med noen av de andre gjestene. Onkoshi var smekkfullt, og de andre gjestene var franske, sør afrikanske, tyske, og namibiere.
Egenes is offline   Reply With Quote