Etter lunsj var det egentlig bare å pakke sammen og tusle de 5 minuttene bort til gaten. Dette var jo en USA-flight, og da skal man gjennnom en ny sikkerhetskontroll. Der ble vi bare vinket forbi.
Her er dagens fugl, som ser ut som en 330 fra denne vinkelen.
Enten man har stresset eller hatt god til for å nå flyet, lite smaker bedre enn det første glasset med champagne man får på bakken etter boarding. Det ble 02A på denne turen, og reisekompis vekslet mellom å bruke 01A og 02D.
Rundt kl 12 var det foruten oss, flere andre widebody som skulle både østover og vestover. 77W til
YYZ, 772 til
IAD, A350 til
SIN, 346 til LA, 333 til
CLT og en A-350 som skulle til
DEL:
Vinmenyen på denne flyturen (som for øvrig er lik for alle flighter i januar). Dette var en ny champagne for meg, og vi ble aldri helt venner. Det var for mye smak av gjærbakst og for lite frukt for min del.
Hvite viner, litt uvanlig at det ikke er en Chablis blant valgene, men man er jo ikke så langt borte geografisk med en Santennay.
Røde viner, her var Coyam fra Chile en gammel kjenning, den hadde de også i desember 2015. Nydelig vin, som passer ekstra bra i tynn og tørr luft siden den er så kraftig! Ellers jevnt bra nivå på vinene, ingen av de var dårlige, og Coyam og Toscaneren var de beste.
Dagens meny:
Før landing:
Estimatet på landingstid skulle senere vise seg å være feil, turen tok en del lenger tid enn forventet. Klager man over det? Neppe! På bildet står det 9 timer igjen, og da var 15 minutter unnagjort. Reell flytid ble hele 9:30 på grunn av sterk vind.
Litt snack mens man venter på maten
Standard start på forrettene med kaviar. Det er jo alltid godt! De klarte til og med å lure i oss litt vodka, men det ble med to slurker. Et slikt ete og drikkegilde er for dumt å ødelegge med vodkabælming.
Var egentlig overfylt allerede, så klarte bare en forrett. De andre frista heller ikke så mye. Denne var derimot god, reker og papaya med litt chilli. Vinene måtte også smakes. Den tyske spätlese var meget god, og Santenay var en skuffelse.