Denne utsikten fra baksetet i Ubern til kall'n fra Vietnam, betød av vi nærmet oss O'Hare. Eller at AA har bommet på ILS'n.
Vel fremme på Chicago O’Hare ble jeg sluppet av ved United-terminalen, hvor Lufthansa har sine avganger fra, i stedet for den begredelige terminal 5, hvor vi ankom dagen i forveien. Jeg måtte stå og vente i nesten 5 minutter før First-skranken ble bemannet, grunnet noen dataproblemer. Egentlig ganske uakseptabelt for en premium innsjekking. Men, jeg fikk etterhvert boardingkort i hånden og bagasjen ble sjekket helt til Kjevik.
Plastikktanksen er innsjekket og klar for HON-treatment i buken på 747
Allerede i innsjekkingen er jo opplevelsen ganske så annerledes enn den var dagen i forveien ut fra Frankfurt og First-terminalen. Jeg kom meg gjennom sikkerhetskontrollen ganske raskt, og uten hjelp fra noen assistent (wæææ). Jeg hadde tilgang til en premiumkø som var helt tom så det var fort gjort på egenhånd.
Cirka 15 minutter etter at jeg hadde sjekket inn kofferten, ankom jeg Polaris-loungen som er den nye premiumloungen til United. Den ligger i en annen pir enn den Lufthansa bruker, men det er nok verdt å ta turen til Polaris-loungen kontra den vanlige United Cluben, særlig hvis man har 3 timer før avgang.
I denne nye loungen har man tilgang dersom man har billett i internasjonal business class, first class eller United Polaris. Det var en mann som sjekket boardingkort på utsiden av loungen før man kommer inn i resepsjonen, for å sjekke om man har tilgang. Med Lufthansa F-billett kommer man inn, og jeg ble sjekket inn i resepsjonen og fikk bekreftet at det ville komme noen fra Lufthansa og hente meg før boarding.
Inne i loungen var det mange sitteplasser, et stort buffetområde, bar og spisegrupper med a la carte meny. Det var en lang korridor med bad/toalett og små kontorer.
Fint med et toalett hvor døra ikke går INNOVER i avlukket, eller hvor såpen lukter kirsebær.
Jeg fant meg en plass borte ved vinduene og plukket med meg noe mat fra buffeten. Jeg hadde ikke spist siden cowboyfrokosten, men ville selvfølgelig spare plass til middagen om bord. Jeg tok derfor noen småretter og en Cola.
Utsikten fra loungen er det ikke noe å si på, fantastisk utsikt med store vindusflater ut mot en gate og rullebanene.
Etter lunsjen gikk jeg til dusjområdet og bestilte et dusjrom. De hadde et ledig umiddelbart som jeg takket ja til. Greit å få skylt av seg sanden fra stranda
Håndkledene var fra Saks Fifth Avenue. Dusjen hadde både dusjhode montert på veggen, samt regndusj i taket. Stort og romlig bad, med fine fliser og det man trenger av ting og tang (jeg nevner i fleng: dusjhette, slippers og tannbørste).
Ren og pen, tuslet jeg ut i loungen igjen og slappet av frem til jeg ble plukket opp av en Lufthansa-representant som geleidet meg til gaten hvor D-ABYP og sete 2A ventet på meg.
Vel fremme ved gaten lot boarding vente litt på seg, men etter hvert ble jeg sluppet om bord.
Jeg var første mann (kvinne) om bord i First, og Vera ønsket meg velkommen i døra. ”Miss Larsen, welcome back, we look forward to serve you today. It will only be two of you in First today.”
Og med kun to pax i First denne aftenen fra Chicago til Frankfurt, så kunne Unge Larsen boltre seg litt alene foran i nesetuppen på jumboen.
1K som jeg hadde på utreisen
”You can sit wherever you like, except from 1A.” sa Vera, men jeg fant meg til rette i 2A som jeg hadde valgt på forhånd. Mulig jeg er rar eller vanedyr, men jeg velger alltid sete på babord side på østgående flyvninger og på styrbord på vestgående.
Det var ikke før jeg hadde rukket å sette meg ned, før Vera kommer frem til meg, og griper etter en Taittinger Comtes de Champagne Brut Rosé 2006 som allerede ligger til kjøling i bøtta i "baren".
”We have your favorite Champagne, Miss Larsen”, *pop*, og så var festen i gang.
