View Single Post
Old 04-01-2019, 22:22  
DCHalvorsen
ScanFlyer Silver
 
Join Date: Aug 2005
Location: Bergen
Posts: 939
Finnair BGO-HEL-SVO og mye styr med Widerøe

1. advarsel før lesing: Flyturen som her beskrives skjedde i regi av Finnair
2. advarsel: Siden reisen ikke foregikk på beste klasse i store fly hvor man får champagne, forunderlig gourmetmat og ender opp på eksotiske steder med fasjonable hoteller, kritthvite strender med blått hav og dyre leiebiler, er det ikke bilder.

Dagene før avreisen fra Bergen hadde jeg hatt er særlig øye til WEA, WEB og WEC på flightradar og konstantert at de knapt hadde holdt ruten noen steder. I beste fall kunne jo det skyldes den store trafikken før jul i kombinasjon med værforhold. I verste fall at de er satt inn i alt for ambisiøse ruteopplegg i kombinasjon med stadige tekniske feil.

Men når reisen skjedde på selve julaften, hadde jeg et håp om at siden den dagen er en ganske rolig dag for luftfarten, i hvert fall i Norge, så da ville det kanskje gå i likeste laget. Men, neida. Vi våknet julaften morgen til sms fra Finnair om at AY 942 (Bergen 11:55 – Helsinki 14:50) ville gå en time forsinket fra Bergen. Men, vi drog nå ut til flyplassen som planlagt. Om vi satt en time ekstra i Bergen og en time mindre i Helsinki var nå for så vidt ett fett. Korrespondansen videre til Moskva var rimelig romslig.

Stille og rolig på Flesland. Norwegian hadde en flight til CPH, KLM hadde sine ordinære avganger julekvelden til tross, og et par Wizz-avganger til Polen stod og på planen. Mens vi satt der ute på irskepub’en, fant jeg via flightradar ut at maskinen som skulle ta oss til Helsinki var WEA, men hvor var den klokken 11? Joda, stod i Tromsø og ble stadig mer forsinket i WF 623 til Bergen. WEB var kansellert i flight fra Hamburg til Bergen og WEC var underveis fra Wien til Helsinki for Finnair – i rute!

WEA kom seg omsider av sted fra Tromsø, men var såpass forsinket at AY 942 fikk ny boardingtid 13:45. Da ble det stress blant de som skulle videre til St. Petersburg, men de fikk beskjed om at det nok ville ordne seg. Jeg tok meg en øl. Bartenderen lurte på hvor jeg skulle. -Helsinki, sa jeg. Han himlet litt meg øynene og antydet at serveringsstedet ikke var ukjent med reisende som skulle den veien og som gjerne tok seg en øl grunnet forsinkelser.

Men OK – WEA kom til avtalt tid og ble fullsatt av hovedsakelig asiatiske turister og russere som skulle hjem på ferie. Push back var 13:55, nøyaktig to timer forsinket, og så måtte vi til avising og tok ikke av før 14:15. Vi hadde spist fish&chips på irskepub’en, men de som hadde sett frem til å kjøpe noe å bite i på flyet, satt med lang nese.

Betalingsterminalen til salgsvognen virket ikke, derfor ble det ikke noe salg. Hallo Widerøe – hvordan er det dere behandler kunder dere har påført to timer forsinket avreise og bekymringer for videre korrespondanser? Men kaffe, te og mineralvann fikk vi som ellers vanlig på disse AY-flightene.

Flyturen gikk fint med lovet flytid på 1:40. Jeg reiste med WEA i sommer, og da var det av en eller annen grunn mye bråk i kabinen – fra ventilasjonssystemet, men det var åpenbart fikset nå. Det er egentlig ganske stilige disse E290-maskinene til WF, selv om setene er litt harde og trange. Det var overskyet mesteparten av veien. men klarvær innover mot Helsinki, og det gav en fin innflygning over byen.

Bussgate i HEL, og da blir man satt av helt i enden av terminalen. For reisende til non-Schengen er det lange veier å spasere, og passkontroll er det også. Opp trappen så vi kun buksebakene til de som løp for å nå petersburgflyet, men vi så dem igjen i passkontrollen. Der var ikke mange luker åpne julekvelden. I den ene stod en ung mann av orientalsk utseende, og han var gjenstand for stor saksbehandling. Der var det ikke bare pass, men også en masse dokumenter. Til slutt slapp han likevel gjennom med et smil.

Neste legg var AY 713 fra Helsinki til Moskva SVO. Den var satt opp fra de kjipe 50-bussgatene, og vi rakk akkurat frem da innsjekkingen startet. Planen hadde vært å spise middag i HEL, men den snøt WF oss for. Isteden drog vi på noen plastpakkede smørbrød fra en kiosk. Ved gaten var det et visst politioppbud, og plutselig grep de fatt i en eldre, bebrillet kar og tok han med seg. Når sånt skjer ved ombordstigningen til moskvaflyet, får de av oss som husker det tydelige minner om den kalde krigen.

Det er Norra som har moskvatrafikken til Finnair, og de bruker E190-maskiner som er rundt ti år gamle. De er behagelige å fly med. Det er gode, myke seter med stofftrekk og romslig beinplass. Flyturen gikk fint, den, i et nesten fullsatt fly. Det er fri servering av kaffe og mineralvann og ellers salg. Siden det var julekvelden, spanderte jeg på meg en øl. Da får man en boks av merket Karhu, temmelig brunt øl med 5,2 prosent. Selv Finnair hadde ikke glemt at det var julekvelden. Da vi nærmet oss Moskva, kom de rundt med et fat konfektsjokolade, og alle reisende fikk lov å ta en hver.

Vi landet på SVO i et sant kaos av snø, snørydding, ankommende og avgående fly og avising og alt. Styrehuset var en stund ikke sikre på om vi ville komme oss til gate med det første, for her var alt uoversiktlig. Men det ordnet seg raskt. I innreisekontroll var det hverken julefred eller julestemning, men lange køer og kav av folk fra alle jordens kontinenter. Vi spurte kontrolløren om det var noe spesielt. Hun smilte og sa at folk fra hele verden var kommet til Moskva for å feire jul.

----

Så var jul og nyttår over. Det var 3. januar og tidlig morgen på et av flyplasshotellene ved SVO. Igjen våknet vi til sms fra Finnair, og igjen var det Widerøe. AY 941 fra HEL til BGO var satt opp med en mindre flytype. Av den grunn var 27 reisende overbooket. De som ville velge andre avganger kunne få 200 euro verdikuponger hos Finnair eller 125 euro i cash. For vår del kunne Finnair bare glemme det, men stressfaktoren var sådd. Hva om vi tilfeldigvis ble blant de overbookede og uten bønn ble ekspedert via Oslo eller et annet sted?

Men før det skulle vi med AY 712 fra SVO til HEL. Hadde det vært kaos og mange reisende den 24. desember, så var det denne dagen heller rolig på SVO, og faktisk ingen kø i utreisekontrollen. På flysiden av DEF-terminalene var det og romslig og lite stress. Men det hjelper at B-terminalen nå er tatt i bruk for innenriks på andre siden av flystripen. En underjordisk metro forbinder de to terminalkompleksene med hverandre, og alt er nytt, fint, storslått og skinnende.

Det var snøvær i Moskva i dag også. AY 712 gikk av den grunn litt forsinket. På SVO skjer avisingen av flyene straks etter push back ved at sprøytebilene kjører fra fly til fly. Og det skjedde midt oppe i en armada av alle typer snøryddingsfartøyer, busser, bagasjetralletog og follow me-biler. Men de har åpenbart en stålkontroll på logistikken. Igjen ble det en behagelig reise med Norras E190.

Noen timer senere satt ved gate 31 på HEL, også det er en dedikert bussgate. På flightradar hadde jeg funnet ut at DHC-8 400 LN-WDF var underveis fra Bergen for å hente oss. Ute på plassen stod to av E290-maskinene til WF, og den ene så ut til å være hensatt; hadde presenninger over motorene. Da gaten ble bemannet, oppfordret de folk til å melde seg for alternative reiser til Bergen. Det ble ikke et stormløp, for å si det sånn. Derimot stod veldig mange av de reisende lenge før annonsert ombordstigning veldig nær skranken, som ante man at her måtte man være først til møllen.

WDF var ikke særlig forsinket fra Bergen, og ombordstigningen skjedde til annonsert tid. Om alle kom med vet jeg ikke, for vi var blant de første som kom oss gjennom billettkontrollen – ikke helt tilfeldig. Ut på plassen bar det og om bord i flyet. Det er mange år siden jeg sist var i en Dash 8 400. Det var ennå mens SAS opererte flytypen. Men jeg liker disse maskinene, og sånn sett gledet jeg meg litt til turen.

Boarding var komplett omtrent på avgangstid, men vi ble likevel en god halvtime forsinket. Årsaken var bagasjestuing. De styrte visst mye med å få plass til alt. Mange var på vei hjem fra ferie og hadde koffertstørrelser deretter. Og selvsagt var det blitt uorden i seteplasseringen. Da alle var om bord, ble enkelte reisende diskret flyttet på slik at barnefamilier fikk sitte sammen.

Så bar det av gårde i den kalde vinterettermiddagen hvor de siste restene av dagslys var i ferd med å forsvinne. Jeg satt på seterad 17 og hadde sånn sett nærkontakt med motoren utenfor vinduet. Det durte og vibrerte godt i forhold til hva jeg er vant til på de jetflyene jeg normalt flyr med. De var to i kabinen og kom rundt med drikke, faktisk to serveringsrunder og en lun og inkluderende service. De hadde dette gode blikket for den enkelte og smilet på kjøpet gjerne med en treffende kommentar. Det er ikke mer som skal til for at man som reisende faktisk føler seg verdsatt.

(Og det i sterk kontrast til mye av spesielt den yngre kvinnelige kabinbesetningen jeg treffer hos for eksempel hos Aeroflot og Norwegian. De ser ut som om de er rekruttert fra modellskolen og forholder seg til de reisende kjølig distansert med ansiktsuttrykk av type Melania Trump).

Flytiden var satt til 1:55, og den holdt hele veien til Bergen. Det ble på sett og vis en ganske ensformig flyreise, for det var mørkt ute og mye skyer. Men over Elverum og Hamar klarnet det, og det var mye å studere nede på bakken derfra og videre mot Hardangervidda. De flyr jo ikke så høyt heller disse propellflyene, og da er det mer å se.

Vi landet i Bergen 17:38 ifølge min klokke. Det var mange små barn blant de reisende, og all verdens elektroniske dippedutter til tross, så var de fleste barna ganske grinete og masete på slutten av reisen. Men – all kabinstøyen overdøvet jo det.

Så – litt blandede erfaringer med Widerøe denne gangen. Men jeg håper inderlig at både de og Finnair opprettholder helårsruten mellom Bergen og Helsinki. For oss som jevnlig reiser til og fra Russland er det en glimrende forbindelse med gode flytider og ofte veldig greie priser.
__________________
Dag Chr. Halvorsen


DCHalvorsen is offline   Reply With Quote