View Single Post
Old 22-03-2021, 19:15  
KnutW
Speedbird Concorde
 
KnutW's Avatar
 
Join Date: Oct 2014
Location: Oslo
Posts: 5,054
Default Re: DC-10 - Dine minner

Kom ikke Scanair -10 serien fra Western? Nuvel, samma det.

Edit: Ser nå at raider66 har historien under kontroll, men godt å få bekreftet antagelsen. Takk Espen!


DC-10, ja. En virkelig klassiker som fikk et noe ufortjent dårlig rykte.
Personlig har jeg kun hatt bare gode opplevelser på DC-10, bortsett fra på en tur hvor problemet egentlig ikke hadde noe som helst med flytypen å gjøre, men typen som fløy -og satt i nabosetet. Mer om det etterpå.

Min intro til DC-10 kunne knapt blitt bedre. Jeg skulle fra København til Amsterdam. Javel? sier du. Da ble det vel en SAS eller KLM DC-9? Nix. Flyinteressert som man jo var skulle man til Paris Air Show i 1981 og ruten var i beste Bongo-stil: FBU-CPH med Swissair DC-9, CPH-AMS med Finnair DC-10, AMS-CDG med Garuda B747. Og retur CDG-CPH-FBU med SAS A300 B3,5. Tre nye flytyper og to nye flyselskap. Stor stas. Billetten var av billigste sort og overraskelsen var derfor stor da man fikk beskjed om å gå til venstre i døren. Det viste seg at skuta var full av fulle finner som skulle finne på noe i New York (Ruten gikk HEL-CPH-AMS-JFK) så jeg ble "forvist" til første klasse!
Dærscken. Etter det var DC-10 en av mine store favoritter. Jeg fikk også prøvd SAS Førsteklasse på en charterrute til Thule på Grønland, dog uten førsteklasse service.

Totalt har det blitt 20 turer med DC-10, flere av dem på klappsetet i cockpit. Her må jeg si meg hjertens enig med vår mann i kabinen, hlorange, -det er verdens beste klappsete. En av minnene som virkelig har brent seg fast er take-off og utklatring fra JFK i klarvær, med hele New York og Long Island bokstavlig talt for dine føtter. Det vinduet må ha vært omtrent en meter høyt? Utsikten var i alle fall upåklagelig.

En tåkedag på Gardermoen (dette var før stortinget bestemte at det ikke skulle være tåke på Gardermoen) ble det diversion til Fornebu. Flyet kom fra Stockholm og skulle videre til JFK, gode gamle SK901. All unødig last og fjas ble hevet av og vi takset ut for take-off på 06, altså motbakke pluss fritt fall ned i Snarøyveien dersom skiten traff vifta og vi ikke klarte å stoppe. Vått og slapsete var det også. "Hmmmm" sa skipperen da vi rullet nedover mot enden av banen som bare var 2200 meter lang. "Jaaa, jeg ser det står 142 knop på V1 her, men så lenge det ikke brenner tror jeg vi går på 120!" Det fristet lite å prøve å stoppe før Snarøyveien. Line-up på 06, bleed off, full power med bremsen på, vente til alle tre var på 100% og off we go. Som hlorange sier, DC-10 var kjapp når den ville og vi roterte faktisk rett før krysset etter 15-1600 meter. Smått imponerede når vi skulle non-stop til New York.

Da var det stikk motsatt en sommerdag ut fra Los Angeles med Kastrup som mål. Om det var plass -og vekt- til noe særlig mer ombord måtte det ha vært et par tannpirkere. Smokkfullt bak og fulle tanker. Glovarmt var det også på ettermiddagen. I det vi får "Scandinavian nine-thirtytwo hevy, wind calm, jerr'e cleared for take-off twentyfour left" ligger det en United maskin på finalen til 24R som får følgende beskjed: "United three-fortyseven, continue appraach, we've got a DC-10 heavy departing on twentyfour left"
Rolling, rolling, rolling.... Banen på LAX er 3300 meter og jeg tror vi brukte nesten 3000 før nesa løfter og vi sneier sanddynene og bølgetoppene på vei opp. United får "Jerr'ecleared to land twentyfour right, wind calm" og svarer tørt: "United three-fortyseven, clered to land twentyfour right, copy the wind...and....yeah! He sure was heavy!"

Den eneste store bakdelen på DC-10 var setekonfigurasjonen på økonomiklasse som hadde den noe pussige 2+5+2 varianten. Knallbra på vindusrekka, men midtsetet fra helvete. Ikke bare én, men to(!) medpassasjerer å kravle over. Sågar på begge sider. På en tur fra JFK til GEN som Gardermoen het den gangen satt jeg i dette midtsetet og naboen var en røslig, godt voksen, svært velkledd (hvit skjorte, pendress og slips), kar som enten hadde hatt en usedvanlig tøff dag på jobben, led av flyskrekk eller rett og slett bare var alkoholisert. Eller en kombinasjon av alle tre. De første time gikk rimelig greit, men så fant mannen ut at han trengte sjokolade til kaffen. Dama ved midtgangen hadde utrolig nok klart å sovne så han fant da ut at det greieste var å klatre over oss tre andre, gå rundt hele kabinen, hente en konfekteske ned fra hattehyllen og deretter gjenta hele prosessen i revers. Som tenkt så gjort. Så var det å få åpnet konfektesken da. Det skjedde ved å rive den ene enden av esken og kjøre hele hånden nedi. Hvilket medførter at konfektbitene tøt ut av den andre enden og rett i fanget på meg. "Duh fåhhr bhar...hikk... fåsjynhe dæ me schojokolaææ!" Jo takk. Detr ble en laaang tur over Atlanteren, men han sovnet til slutt.

Last edited by KnutW; 22-03-2021 at 21:18.
KnutW is offline   Reply With Quote