Epilog:
Denne retrorapporten ble til etter en coronaindusert opprydding i gamle mapper. Såvidt jeg kunne se er det heller ingen tidligere tripreports fra Concorde, så jeg tenkte at jeg kunne forevige historien mens jeg ennå husker noen detaljer.
Concorde er myteomspunnet, det finnes mange mer eller mindre feilaktige oppfatninger om den. Enkelte tror at fordi man fløy fortere enn lyden og motorene satt langt bak vil det være helt stille i kabinen. Feil! Det var et veldig høyt støynivå i kabinen. En samtale med passasjeren i nabosetet gikk ganske greit, men å snakke med folk på den andre siden av midtgangen gikk ikke uten å rope.
I tillegg var det trangt og lavt under taket. Men setene var gode og benplassen brukbar. Dog milevis fra dagens business- og førsteklasseseter med flatseng og luksus.
Tenk deg en
CRJ-900 som er dobbelt så lang, går tredobbelt så fort, bråker firedobbelt så mye og har tidobbelt drivstofforbruk. Sett inn dobbelt så gode seter. Da har du sånn cirka Concorde.
Noen tror at overlydssmellet høres bare akkurat når flyet bryter lydmuren. Feil! Sjokkbølgen bak et supersonisk fly er der hele tiden mens flyet beveger seg i overlydshastighet. Det er egentlig to sjokkbølger, en fra nesen og en fra halen. Så det blir et veldig kjapt dobbeltsmell når de treffer bakken. Styrken på smellet avhenger av farten og størrelsen på flyet.
Nesepartiet på Concorde er fascinerende. Som alle har sett kan nesen vippes ned. Dette er for at flygerne skal få bedre utsikt forover. Angrepsvinkelen ved landing er høy, og uten den funksjonen ville det ikke være mulig å se rullebanen fra cockpit. Det er tre steg på nesen: Bare visiret senket, nesen senket 5 grader og nesen senket 12 grader. 5 grader ble brukt på taksing og take-off, 12 grader på landing.
Det dukker sikkert opp spørsmål, jeg skal prøve å svare så godt jeg kan. Ellers er det endeløse timer med youtube-videoer og nettartikler.
En fun-fact til slutt: British Airways serverte over én million champagneflasker ombord i de årene de fløy Concorde!