(Legger ut innlegget på nytt med bilder rett vei)
Det var ingen andre fly som hadde landet, så det var bare oss der. Før jeg kunne gå igjennom passkontrollen måtte jeg ordne meg visum. Siden de fleste passasjerene enten skulle videre eller var Omanbygg, var det bare meg og en amerikansk familie ved visumdesken.
Oman gir Visa on arrival til oss med norsk pass. Det koster 5 rial (ca 100kr). Hele prosessen tok et par minutt. Så var det bare å lunte bort til passkontrollen ti meter bortenfor, smile pent, få stempel og fortsette ut til ankomst.
Vel ute i ankomsthallen fant jeg en minibank og tok ut litt kontanter. Så var det å komme seg til hotellet.
Det er ikke noe særlig kollektivtransport å snakke om i Muscat, det går i buss eller såkalte baiza-busser (1 rial = 1000 baiza). Jeg skulle få testet det senere, men nå gjorde jeg det enkelt og fant en taxi.
Jeg ga sjåføren navnet på hotellet, og vi var på vei.
Taxisjåføren, en trivelig kar.
Han kalte meg konsekvent 'boss', småvitset og fortalte om byen sin. Jeg satt lutter øre i baksetet mens jeg så mine første glimt av Muscat.
Det bygges en del her, men ikke på samme viset som hos naboene i Dubai og Abu Dhabi. Her er alt hvitt, og det er ingen skyskrapere i sikte. I bakgrunnen er Hajarfjellene, en massiv fjellkjede som strekker seg på tvers av det nordøstlige Oman og over grensen til Emiratene. Et skikkelig stilig skue.
Fjell og hvite bygg:
Så var vi kommet fram til hotellet. Her oppsto det et lite problem. Jeg hadde ikke tatt ut nok kontanter til å betale taxien, og han tok ikke kort. Skjønner ikke hvor jeg ikke tok ut masse med en gang, men anyway. Det var en minibank like ved hotellet, så jeg gikk for å ta ut mer. Den ville selvfølgelig ikke ta noen av kortene mine, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre.
Men så kom det er annen kar bort og lurte på om han kunne hjelpe. Da jeg forklarte situasjonen tok han meg med inn til resepsjonen, med sjåføren på slep. De utvekslet noen arabiske ord, før resepsjonisten henvendte seg til meg og tilba meg å låne penger fra hennes egen lomme. "Wow", tenkte jeg høyt og takket for det. Taxisjåføren fikk pengene sine, tok meg i hånda og ønsket meg en god dag. Dette var før jeg hadde sjekket inn, tipp topp service.
Hotellet heter Beach Bay Hotel. Det ligger i et område som heter Shatti Al-Qurum, like ved sjøen og Grand Hyatt. I motsetning til Grand Hyatt er det budsjettvennlig, og rommet mitt kostet ca 500kr natten.
Det var et ganske fint hotell. Her er trappa og litt glasskunst i lobbyen:
Jeg sjekket inn og spiste litt frokost før jeg endelig kunne få kvilt meg på ei seng
Rommet (beklager rotet):
Etter noen timers søvn var det på tide og ut å se seg om. Jeg tok meg en runde på måfå i nærområdet. Dette var ikke sentralt i byen, selv om det var litt vanskelig å skjønne hvor bykjernen lå. Det er en spredt og oppdelt by, sammensatt av flere små byer, så sentrum var litt her og der. I denne delen av byen var det en del ambassader, noen restauranter og ellers hus, kontorbygg og moskéer.
Sånn så det ut:
Grand Hyatt til venstre, Beach Bay Hotel til høyre og sjøen rett frem.
Palme
Diverse ambassader
En lokal moské
Fant meg etterhvert en restaurant, der jeg spiste lammekebab. Det smakte godt.
Det var varmt ute, dog ikke like varmt som i Dubai, så et bad var på sin plass. Ikke at jeg ble så veldig kjølt ned, da vannet holdt 27 grader. Forfriskende likevel.
Det var Eid mens jeg var der. Litt usikker på hva som feires, men det var i hvertfall familietid. Når det nærmet seg ettermiddag ble parken ved stranden fylt opp av unge og gamle som grillet, spilte fotball og badet sammen med venner og familie.
Det gikk mot kveld og jeg begynte å bli sulten igjen. Jeg fant en café ved sjøen der jeg spiste kveldsmat, før jeg gikk tilbake til hotellet og tok kveld.