Det som er gledelig nå er at diskusjonene og forståelsen for ruteutvikling har endret seg betydelig her inne siste par årene. Der diskusjonene tidligere endte med "er det et marked så kommer ruta"-argumentasjonen så har det blir et mye bredere forståelse for at det en en lang liste med faktorer som gjør at en rute blir opprettet:
- dersom det er et marked, blir dette kommunisert til selskapene, er relasjonene på plass, lages det business cases som presenteres og selges inn til alle nivåer hos motparten
- organisering av reiseliv (innkommende/utgående), næringsliv, eksportører, frakt og tilrettelegge dette
- har de attraktive incentiver og støtteordninger for oppstart og vekst
- er flyplassen godt nok tilrettelagt (terminalfasiliteter, transfer, tollbehandling for at (transfer-)pax foretrekker flyplassen)
- tilgjengelige slots
- politikk og maktbalanse (for Skandinavia sin del;
SAS)
- bilatterale avtaler
- overflyvningsrettigheter
- er luftfart ansett som viktig nok for myndighetene, er det forankret og ønsker de å tilrettelegge for vekst
- the list goes on...
Og dersom mange av disse faktorene begynner å komme på plass så ser man ikke full effekt av dette før om 5-7 år (ref Jasper på Flyprat samling).
OSL har ligget i motsatt ende av skalen sammenlignet med de fleste konkurrentene ift dette inntil nylig men når Monica Mæland nå diskuterer overflyvningsrettigheter med Russland så ser jeg positivt på utviklingen. Det er bare synd det tok 50 år før vi innså at dette var lurt..
