View Single Post
Old 04-04-2017, 22:20  
Sykkelthor
ScanFlyer Blue
 
Join Date: Nov 2012
Location: BGO
Posts: 155
Default Re: Ganske mye SAS og litt Thai..

Den ene hovedretten, eller hva det var, jeg mistet tellingen etter hvert, var blant annet en thaisuppe med noen tørkede reker ved siden av. Uten å reflektere så veldig mye om tingenes tilstand bestemte jeg meg for å smake på en av rekene for jeg var jo på ferie og da skal man smake litt på alt. Man får også litt dårlig dømmekraft på ferie, men det er kanskje nettopp derfor man får det for seg å smake på alt også. Rekene var så fishy som kun tørket reke kan være.. Men en ting skal Thai ha, de sulteforer i hvert fall ikke gjestene sine. Jeg tror ikke jeg klarte å spise opp en eneste av rettene de bar fram, og jeg er vanlig vis en som spiser som en med.. uhm.. kraftig beinbygging. Etter maten var det i grunnen dags for natt og pysjamasen ble funnet frem samtidig som setet ble lagt i vater. I tillegg skrudde besetningen opp temperaturen og jeg er helt sikker på at de skrudde på termostaten til den løsnet fra veggen. Jeg vet ikke om de prøvde å akklimatisere oss til thailandske temperaturer eller å drive satan selv ut av kroppene våre, men resultatet var i hvert fall at jeg svettet som en baptistprest på under gudstjeneste – og de svetter ikke så rent lite når de hoder show har jeg sett på TV.

Da jeg våknet igjen et eller annet sted over India var det visst klar for frokost, men jeg var seriøst uggen. Kombinasjon av lite søvn i forkant, litt turbulens, umenneskelig temperatur i kabinen og tørkede reker medførte at det brygget opp til storm i mageregionen – det eneste problemet var at jeg enn sp lenge var såpass i ørsken at jeg ikke elt tenkte over det. Flyvertinnen hadde spurt om hun allernådigst fikk lov til å vekke med meg frokost, noe hun fikk, men siden jeg våknet av meg selv kom hun løpende med kaffe og appelsinjuice. Siden vi alt hadde slått fast at kommunikasjon er vanskelig, selv på førsteklasse, nikket jeg bare da hun ramset opp alle frokosttingene, så det var ikke rent lite som ble funnet frem etter hvert. Og siden man er på ferie må man jo smake på alt sammen…

Jeg glemte forresten en sak i forrige innlegg. Da flyvertinnen kom og bukkenikkeneiet mens jeg snudde meg omkring skulle hun også fortalt meg hvor lang flytiden var, men det glemte hun. Det resulterte i at purser nesten kom krypende på sine knær og ba ydmykt om unnskyldning for at en an hans lakeier hadde kunnet finne på å glemme et så vitalt stykke informasjon. Hjelpes, tenkte jeg, vi kommer vel frem når vi kommer frem og hvis det tar for lang tid er det jo bare å trekke en av dem i ermet og spørre «Are we there yet..?»

Frokosten ble pirket litt i, men etter et tafatt forsøk kastet jeg inn håndkle og sa at de nok kunne ta bort restene. Det hjalp heller ikke at jeg var blitt seriøst uggen i mellomgulvet, så jeg satt i grunnen bare og ventet på at toalettet forran skulle bli ledig. Damen som var der inne så ut som hun var av britisk overklasse for hun tok seg i hvert fall kongelig god tid, men jeg tenkte at jeg nok hadde en stor jobb forran meg, så da var det best med stort toallett. Enkelt logikk det i grunnen. Etter å ha ventet og ventet og ventet fant jeg ut at jeg nok helt sikkert ikke burde vente spesielt mye lenger, så jeg bestemte meg for å utforske toalettet i de bakre gemakker. Bak, gjennom galley fant jeg et mindre et og rakk i grunnen bare å tenke at «Nå Thor, nå har du i grunnen litt hastverk for det neste som kommer til å skje er du ikke helt herre over selv».

Har alle her inne sett Santa Clarita Diet på Netflix? Spesifikt den ene scenen hvor Drew Barrymore har et lite uhell mens de viser frem et hus? Omtrent slik må det ha sett ut tror jeg, for det startet mens jeg enda stod to to skritt fra døren. I ren refleks, i den grad jeg var herre over egne reflekser på det tidspunktet, sparket jeg opp døren og siktet jeg mot åpningen. Jeg tror jeg traff sånn, cirka. Heldigvis må det ha vært en mann på toalettet før meg, for dosetet stod oppe – litt flaks må man jo ha her i livet.. Døren dro jeg skamfult igjen bak meg og funderte på om jeg måtte komme ut igjen, noen sinne. Helst følte jeg for å bare bli igjen inne på det lille avlukket inntil de skulle skrote flyet. Det er sikkert ikke lenge til heller, i hvert fall ikke hvis man tok toalettets tilstand med i betraktningen.

Som konsulent pleier jeg ikke å gjøre noe uten å vurdere as-is først. Det er slik vi enkle konsulenter klarer å finne ut hvordan to-be skal bli. Jeg hadde heldigvis hatt briller på meg, men de måtte jeg faktisk ta av for å kunne se an status i speilet. Jeg måtte for så vidt også tørke speilet. As-is kunne sett bedre ut, for å si det mildt. Og så slo det meg hvor mye på vei han stakkars purseren hadde tatt på vei for å glemme et klokkeslett, så jeg tenkte med gru på hva han mon tro måtte mene om at jeg høyst sannsynlig hadde ødelagt et av toalettene på flyet hans. Så tenkte jeg på hva mon tro et A380-toalett koster å erstatte, men så kom jeg på rekene og bestemte meg for å bruke dem som motargument i et kommende erstatningssøksmålet. Det største problemet da at kokken sikkert kom til å begå thai-ekvivalenten av harakiri, men jeg gikk i hvert fall fri fra episoden. Etter litt grubling kom jeg frem til at det best to-be scenarioet nok var å late som om alt var i skjønneste orden og ingen verdens ting var i veien, hverken med meg eller toalettet. Sånn sett er det fint at toalettene til Thai er utstyrt med et tonn papir, munnskyllevann og eau de toilette. Skjønt egentlig tror jeg inntet mindre enn en kanne bensin og en fyrstikk kunne reddet det toalettet i den tilstanden jeg hadde klart å sette det i.

Blek om nebbet og fremdeles noe skamfull åpnet jeg døren igjen etter noe som virket som en evighet og så køen av mennesker utenfor. Hennes kongelige høyhet var visst fremdeles på det store toalettet foran, så alle de andre som ville skifte ut av pysjamasen stod i kø utenfor mitt lille katastrofeområde. Jeg vurderte et øyeblikk å rygge tilbake, stenge meg inne på toalettet igjen og si at det var opptatt til vi traff bakken i Bangkok, men endte opp med å ønske nestemann lykke til før jeg lusket tilbake til setet mitt - for å skifte tilbake til pysjamasjen igjen.

Last edited by Sykkelthor; 04-04-2017 at 22:48.
Sykkelthor is offline   Reply With Quote