Så var det den berømte
FRA som jeg hadde glemt at fort kan bli en småslitsom stopover. Selv med businessbillet og gladkort så er det først en svært lang busstur, mye gåing (i kaos), security, og passkontroll. Jeg peker stort sett på barna og da blir du stort sett vinket frem foran køene og det gikk relativt radig unna (hjemturen derimot traff vi full
CDG-tilstander jackpot)
Vi gikk først bort til gaten for å prøve å få vippet meg frem til jentene og der tuklet jeg det veldig til. Her traff jeg på en av de sintere Lufthansa ansatte som etter å ha ledd av et par av de dumme vitsene mine pælmet ungene ut av First kabinen da de ikke kunne sitte der uten voksne (jeg ser den), men da jeg prøvde å fortelle litt skuffet at vi tross alt opprinnelig hadde rad 1 på 744en før de byttet fly så hang hun seg opp i at jeg sa 1A, 1B og 1C som riktignok er gale bokstaver, og hun mente at jeg løy. Hun satte da alle tre på rad 5 som gir lite 747 opplevelse så vi ba henne i det minste å putte oss opp i andre etasjen som hun gjorde og da på bakerste rad der som er nydelig.
Ingen Senator lounger i nærheten av gate B22 så vi tok LH Business loungen som var ganske så stappfull og lite blivende sted, men nok til litt elpejuice til barna, et kvart glass sekt til far og noen pretzler.
747-8 er et ufattelig vakkert fly og herlig å gå om bord i – her har jeg faktisk alltid gått til venstre og sete 1A, men på denne turen ble det høyre og opp den ufattelig stilige trappen. Arvingene fikk en toseter og jeg måtte dele en toseter med en engelsk/pakistansk tenåring innpakket i det som fantes av merkekær og her merket jeg hvor guffen denne Business løsningen til Lufthansa er.. Det blir alt for intimt (for meg) å vende mot medpassasjeren og ha mine føtter evdnt mot hennes med 0,5 ventimeter plast mellom tærne våres. Med familieoverhodet er det greit, men med en du ikke kjenner som dytter i seg tre ruller Smarties før takeoff så blir det uttafor.
Resten var perfekt – utrolig hva forventningene har å si. Her var forventingene lave og jeg har faktisk mer reisefeber for turen ned igjen nå om tre dager som er på Turkish i comedy class enn jeg hadde til denne, da LH får mye pepper.
Her var crewet fantasiske og hadde herlig humør/humor og passet på ungene konstant som butlere. Ungene fikk noen ufattelig stilige små sorte skinn (evt fake skinn) koffert reisekit som er kulere enn det vi voksne får på First.
Vinene synes jeg også er meget bra til å være C og de hadde en nydelig sprudlevariant fra 2005 som var virkelig god. Maten var også meget bra og denne jule-gåsen passer meget bra som flymat.
Da ungene duppet av kunne far kose seg med litt hveteøl mens han fliret til noen B filmer.
Immigration på
DXB tok to minutter og offiserene setter umåtelig pris på at noen blonde barn laster av seg noen arabiske gloser (som kan ha vært baksnakking av meg – for meg høres det ut som de har satt noen kyllingbein i halsen og vurderer ofte en lett Heimlich før jeg skjønner at det faktisk er kommunikasjon)
Tipper vi var ute av flyplassen 25 minutter etter flyet landet. I terminalen blir du umiddelbart møtt av Jumeirah som gliser fra øre til øre og du blir nektet å være i nær bagasjen din noe mer på denne turen. Utenfor står da en speller ny 740iL og venter med vann og iskalde kluter. Lurer på om det var fire personer involvert i å dytte oss inn i bilen og de er fantastiske. (Svært proffe, men ikke redde som de ofte kan virke på tilsvarende hoteller som Waldorff, 4S osv)
Kort tid sener var vi inlosjert på Al Naseem på vår ulastelige 140 kvm suite hvor du glor utover havet og Burj Al Arab.. Home sweet home.