View Single Post
Old 23-04-2018, 23:39  
melatonin
Newcomer
 
Join Date: Apr 2018
Posts: 6
Default Re: Tur til Ameriken

Reisen til Buenos Aires skal, i følge billetten, ta totalt 13 timer, inkludert et stopp i Santiago. Med andre ord er det bare å finne seg til rette. Jeg kommer i snakk med Pablo, argentineren ved siden av meg som har bodd i Canada i femten år, og vi finner fram til en god balanse mellom samtale og stilletid. Pablo skal besøke sin søster sør i Argentina, som er blitt syk, og jeg spør ham om han har noen råd til meg som førstegangsreisende til Sør-Amerika. Argentina er i en vanskelig situasjon for tiden, sier han. "So take it easy, so you stay out of trouble". Ellers går turen bra. Jeg sover en del, ser "Breakfast at Tiffany's", og leser - og endelig får jeg servert flymat! Beef and mashed potatoes. Helt kurant.

Fordi jeg har utfordringer når det kommer til å forutse hvilke ruter fly tar fra et sted til et annet, innbiller jeg meg at jeg kommer til å få se mye av USA og Sør-Amerika fra luften. Men det viser seg at det aller meste av turen kommer til å foregå over vann, og jeg har mindre dårlig samvittighet for å være klistret til skjermen størstedelen av turen. Apropos utsikt: Flyet er det første jeg reiser med hvor vinduene ikke de klassiske plastskoddene, men heller en mer nymotens sote-mekanisme, hvor man kan gjøre vinduet mer eller mindre sotet og dermed slippe mindre eller mer lys inn. Dette gjøres elektronisk og har dermed den ekstra fordelen at kabinpersonalet kan stille inn samme sotingsgrad på alle vinduene samtidig. Praktisk når den simulerte natten skal inntreffe.



Morgenen kommer, og i det vinduene av-sotes ser jeg at vi flyr langs en fjellkjede som må være Andesfjellene. Det er mektig å se disse for første gang og jeg prøver å få øye på Machu Picchu eller El Dorado, uten særlig hell. Jeg får øye på jordbruksplatåer langs fjellsidene og lurer på hvordan det er å vokse opp i en bondefamilie her. Etter hvert som vi begynner å gå inn for landing begynner jeg også å lure på hvor vanskelig det egentlig er å lande midt blant en hel mengde fjell, og tankene går videre til filmen "Alive", som setter meg i et relativt sombert humør i mens vi stiger ned.



Vi må ut av flyet i Santiago, for ting skal tydeligvis ryddes og vaskes. Flyplassen er litt sånn som jeg forestiller meg mye av Sør-Amerika, basert på diverse fordommer: En haug tømmerstokker ligger strødd, tilsynelatende uten noe særlig planlegging. Servicebiler står parkert i en rustikk garasje. En gjeng arbeidere ligger og sover i skyggen av noen blikktak. Varmen slår imot oss i det vi forlater flyet.



Vel inne kjøper jeg meg en smoothie på Starbucks for å få tilgang til nettet deres. Etter å ha fått stillet den verste nett-oppdateringssulten setter jeg meg ned og ser på folkene som går forbi mens jeg venter på at flyet skal settes i stand for siste del av reisen. Pablo går forbi, vi ser hverandre, og etter en avveining kommer han tydeligvis fram til at vi nå kjenner hverandre godt nok til at det er naturlig at han setter seg ned. Vi snakker litt om Chile, han har fått tak i en avis som han sier er 'Prensa amarilla' - den gule presse, altså en tabloid avis. Pablo har jobbet i 20 år som oversetter for en avis i Argentina, så han er godt bevandret i Sør-Amerikas presselandskap.




Tiden går fort i godt selskap, og plutselig ropes vi tilbake inn på flyet og tilbake til plassene våre. Jeg tar en siste titt på Andesfjellene i det vi tar av - de forsvinner fort i det turen nå går rett østover.

Det tar to timer å fly fra Santiago til Buenos Aires, og det virker som omtrent ingenting etter den lange flyturen vi har lagt bak oss. I det vi flyr inn over byen ser jeg noe som ser ut som et slags sentrum, med høye business-aktige blokker, i det fjerne. Det vi imidlertid flyr inn over, er skur og falleferdige hus - selv om det sikkert er feil ord i dette landet, tenker jeg på det som favelaen.



Vi immigrerer, og jeg blir intervjuet av en hyggelig dame som gir meg komplimenter for spansken min. Selv om det sannsynligvis bare er høflighet fra hennes side, klarer ikke egoet mitt å legge bånd på seg, og jeg sprader videre inn til tollen, stolt som bare det. I tollen får jeg beskjed om at jeg ikke en gang trenger å gå gjennom detektorene mange av de andre passasjerene må gjennom, hvilket betyr at plommemosen jeg har med meg sannsynligvis vil nå fram til destinasjonen! Hvorfor jeg ikke trengte dette, vet jeg ikke, men jeg gjorde heller ikke veldig alvorlige forsøk på å finne det ut.

Ute i ankomsthallen finner jeg først en minibank og tar ut noen pesos, før jeg ser etter sjåføren som en bekjent som bor i Buenos Aires har vært så vennlig å ordne. Etter en stund får jeg øye på en mann i tredveårene som holder en mobilskjerm som lyser navnet mitt. Jeg hilser, og han tar meg med ut av flyplassen og til parkeringsplassen der bilen står. Været er godt - selv om det er på vei mot høst i Argentina, er temperaturen som en varm sommerdag i Norge. Jeg bekrefter med ham den forhåndsavtalte prisen før vi kjører.



Det er en time fra flyplassen til Buenos Aires sentrum (avhengig av trafikken), og på veien går landskapet fra en palmeinnrammet aveny som gir Miami-vibber, via de falleferdige husene og rønnene jeg så i det vi landet, til boligblokker og urbant landskap i det vi kommer inn i sentrum. Jeg snakker med sjåføren hele veien - spansken er litt rusten men etter hvert kommer jeg bedre inn i det og flyten går relativt bra. Han spør meg om hva jeg skal i Buenos Aires, og jeg sier som sant er at jeg ikke har mange planer - jeg er der hovedsakelig for å besøke mine venner og deres lille baby. Han anbefaler meg å ta turen til Uruguay, siden det bare er en times båttur unna. Mens vi kjører knipser jeg bilder, og han er litt misfornøyd med motivene jeg velger: gamle bygninger med tøyvask hengende fra balkongen, en mur med et fint maleri, et slags samfunnshus for en av bydelene - kort sagt, ting som er eksotiske for meg. I sentrum ber han om å få låne mobilen og tar bilder av Congreso Nacional. Jeg spør ham om gode spisesteder, og han kommer med et par anbefalninger. "Ekte kjøtt fra pampasen?" spør jeg. Han skjønner ikke hvorfor alle utlendinger tror pampas-kjøtt er det ypperste av kvalitet man kan få tak i. Buenos Aires-kjøtt, sier han, er minst like godt, om ikke bedre.



I sentrum er det trafikkork - "Un quilombo", som sjåføren kaller det. Mens vi sitter og venter spiller han inn korte lydsnutter til noen som tydeligvis er en dame han setter stor pris på. I det vi kommer fram betaler jeg det vi avtalte, pluss litt ekstra - "til sjokolade til kjæresten". Han ler og sier at hvis jeg trenger skyss tilbake til flyplassen er det bare å ringe.




Vennene jeg skal besøke bor sentralt - femten minutters gange fra det såkalte "Microcentro", det innerste sentrum av byen der mange av severdighetene ligger. En dørvakt sitter i første etasje og jeg må prøve å beskrive til ham hvem jeg skal besøke: "El Noruego con pelo rojo y la bebe" prøver jeg. Han nikker mistenksomt og peker oppover. Sjette etasje, leilighet B. Heisen er av typen med en ytre og indre dør man må åpne og stenge selv, som jeg har vært borti et par ganger før og som fascinerer meg like mye hver gang. Hva om man glemmer å lukke døren i det man går ut? Blir heisen da bare stående der uten å kunne bli brukt?



Det blir et hyggelig gjensyn med mitt vennepar (som vanligvis bor i Norge men som bor her midlertidig som en del av hennes feltarbeid), hvor babymat og tørrwipes fra Norge overrekkes til stor glede, og det markerer starten på et ti dager langt opphold i Buenos Aires.



Jeg har omtrent ikke lagt planer for denne turen, og lar dagsformen bestemme hva som skjer. Jeg ender med å ikke reise ut av Buenos Aires, men bruker tiden på å spasere i nærområdet og bli kjent, samt ta noen utflukter til utvalgte severdigheter og interessante steder.



Frokost inntar vi enten hjemme eller på en restaurant i nærheten. En yndet frokostartikkel her i Argentina er 'medialunas', halvmåner, som er søte croissanter, enten bare eller fylt med ost, skinke, eller hvilket annet fyll man skulle komme på. Det er jo ikke spesielt mettende, og med norske spiserutiner blir det en litt lett frokost, men det er ikke et stort problem når man uansett skal sprade rundt i byen hele dagen og kan spise når man er sulten. En annen favoritt, sikkert ikke bare i Argentina, er empanadas, som mange kjenner til: Kjøtt, løk, ost, eller andre matvarer pakket inn i en deig og enten stekt eller fritert. En av de første dagene prøver vi oss på Friday's, og det er en skuffende opplevelse. Riktignok er burgeren en halvmeter høy, men det hjelper lite når alt inne i den er knusktørt.

melatonin is offline   Reply With Quote