Samtale med en i starten av 20-årene:
Me: Jeg backpacket rundt i
Afrika før Internet og mobiltelefon fantes, det var tider.
Emilie: (?!) *blank stare*. Hun forsto hva jeg sa, men kunne ikke fatte hvordan det var praktisk mulig.
Hvordan kunne man ordne logistikk, gjøre research og kommunisere med hverandre/de heime?
Joda, vi hadde telefon, brev, jungeltelegrafen og Lonely Planet – det fungerte helt fint.
Bildene ble tatt på Kodak Gold 36-film og skjermtid var intet problem.
Det som er trist er hvor fort utviklingen og veksten hender. Flere av stedene jeg vender tilbake til viser store endringer de siste 5 årene,
og tenker jeg 12 år tilbake føles stemningen, det visuelle og energien på stedet ganske annerledes.
Flere verdensbyer har derimot positiv utvikling og jeg liker dem bedre, til tross for vekst.
Tror mine bekymringer er mer om natur- og kulturdestinasjoner der det passer seg med færre folk.
Har lenge hatt troen på at teknologi + utdanning/kunnskap/holdning vil løse mange av utfordringene vi står overfor,
men volum av mennesker på et sted er en fysisk størrelse som vi må forholde oss til.
Personlig vil jeg finne løsninger og har stor fleksibilitet, men lurer på hvordan den neste generasjonen opplever verden på tur.
