Så var det rosinen i frankfurteren - andra våningen på Lufthansas A380.. De var helt tomme for Porscher så vi ble kjørt ut til flyet i en Mercedes van selv om vi bare var to personer. Artig antropologi å se hvor mye mer det irriterte med en reisefølget.. Jeg prøvde å få ned stemningen, men uten hell og mor mente denne var mye større og mer komfortabel enn en kompleks-tralle.
Jeg er ikke en halv prosent mindre imponert over følelsen å bli fulgt inn på første klassen til Lufthansa – dette er vel tiende turen og det er hele auraen og mottakelsen som overgår det meste innen reise.. Nå lyste virkelig Dragen opp og var enig i at dette gjorde transport til noe ekstra.. Champagnen var nydelig, men dessverre ikke en Blanc de Blancs som nå er noe av det lille jeg kan umiddelbart kjenne forskjellen på (Jeg elsker nemlig Chardonnay). Så en liten forum-nerd kommentar: Kald nøttemiks på første blir for dumt.. En av de kule tingene med gamle Lufthansa First Class var jo de oppvarmede macadamianøttene.. Mmm..
Turen var bare helt perfekt.. Svært svært god service hele veien og utlukkende god mat.. Tror jeg husker riktig med dette:
• Kaviaren – Klisje men nydelig
• Forrettene tror jeg jeg skippet
• Hovedretten – Indisk lammegryte med alt mulif stæsj til..
WOW.. Fantastisk godt.
• Andre servering 1: Krepsesuppe..
WOW
• Andre servering 2: Jeg er allergisk mot hipstermat, men tok for det «pulled turkey burger» (nå skal jo alt pulles og det irriterer meg)
WOW.. Med en utrolig dressing så seilte denne inn på en av de virkelig topp matopplevelsene på fly..
Kabinen er den stiligste som er der ute og A380en har uten tvil de beste badene som passer svært bra til å utvide medlemskapet med en etasje pluss
Jeg fikk meg som tradisjon tro en grand tour av hele maskinen og du ser hvor enorm den er med alle avdelingene (Jeg er overrasket over hvor gammeldags og litt trist Business Class ser ut på denne (spesielt når man kunne da senere i løpet av helgen Pepsi-Challenge dette med SQs A380 Business.
Flyet måtte fly en ganske stor omvei på grunn av noen (utenom det vanlige) konflikter i Midtøsten så flytiden ble rundt ni timer som i alle fall jeg jublet over.. Vi hadde da under en time til neste flight som på
DEL er det man kan kalle et problem (ikke utfordring og ei heller en mulighet – et problem). Vi hadde faktisk fremdeles ingen boarding pass til de neste flightene. Jeg var temmelig glad-påseilet mens mor var som vanlig stabil og fin. Vi ble møtt av en nydelig indisk Lufthansa representant og bag-bærer (mulig de trodde fiffen hadde carry-ons?) som så temmelig stressede ut da vi skulle gjennom den temmelig klønete securityen osv. De tok opp at det var en stor utfordring med å få med bagasjen ca 40 ganger og gjentatte ganger ba de om bagasje-kvitteringen. Jeg var såpass brisen at jeg kunne ikke brydd meg mindre og mor har alltid en meget avslappet forhold til slike ting så vi måtte nærmest trøste disse
DEL ansatte. På vei inn i gaten kom det nok en indier og begynte å spørre om farge og koffertmerke og da så jeg at denne ser vi nok neppe på denne turen og man får låne et par badebleier på hotellet..