View Single Post
Old 04-03-2012, 00:22   #1
ILS2
ScanFlyer Gold
 
Join Date: Sep 2008
Posts: 1,541
United En kvikk rapport fra en slitsom ferd

Etter å ha tilbragt to uker i USA, var det på tide å vende snuten hjemover i et par uker, før jeg atter en gang returnerer til USA i slutten av mars.

Reiserute:
ALB-IAD
IAD-CPH
CPH-OSL

ALB-IAD var på CO flighnummer, mens de øvrige var SK-flighter. Alt i Economy, og prisen var helt ok (ca 6000 kr - booket et par dager før avreise). Forsøkte meg at på til på Optiontown (både til Y+ og C), men min teori om at intet behov for 'Operational Uprade' = ingen 'Optiontown Upgrade' holder fortsatt vann, dessverre. Intensjonen var derfor å bruke poeng ved gate, men dette var imidlertid dagen der man kunne glemme alt av planer...

Det startet ca halvannen time før avreise til flyplassen med en sms fra SAS; SK 926 var kansellert. Frykten for rerouting med LH 747 og midtsete fremkalte nesten svettetokter, men samtidig måtte jeg hjem denne dagen - og dermed være beredt på å spise fluer i nøden. Jeg gjorde imidlertid forarbeid før jeg dro i gang chat-en med Widerøe, der bl.a. alle alternativer SK-reroutinger ble sjekket ut, men der var det stort sett fullt overalt.

Jeg åpnet chatsiden til Widerøe samtidig som jeg trykket inn EBG-nummeret mitt på 05400, men det var Widerøe som stakk av med seieren (responstid på 30 sekunder). Etter å ha forklart saken, tok det ca halvannet minutt før alternativet kom opp på skjermen:

CO XX ALB-EWR (Economy)
CO 39 EWR-OSL (Business / First)

Det første som slo meg var at SK endelig hadde forstått seg på ekstraservice til EBG (Business / First i stedet for Economy), men innerst inne visste jeg at dette ville justere seg når jeg mottok bekreftelsen. Gadd faktisk ikke spørre agenten om det engang, og jeg fikk naturligvis helt rett i mine antagelser. Det var for øvrig en no-brainer å gå for denne routingen, den klart mest effektive, og den ville faktisk få meg til Norge omtrent samtidig som opprinnelig reiserute. Jeg la for øvrig merke til at Widerøe-agenten hadde forhåndsplassert meg i Economy Plus, jeg kunne faktisk velge hvilket som helst sete i den seksjonen, så noen fordeler har kanskje vi EBG-ere likevel...?

Det ble i allefall et par ekstra timer med fred og ro før jeg dro til Albany International Airport. Den 'International'-delen av navnet kan man for øvrig ta med en klype salt; de har én rute til Montreal, tror jeg, kanskje også Toronto, men utenlands er nå for så vidt internasjonalt uansett.

Min bedre halvdel hadde fylt opp 2 x 50 pounds med ting som skulle til Norge, i tillegg til min egen kleskoffert, så jeg hadde hendene fulle i det jeg vagget bort til CO check-in. Ved skranken fikk jeg imidlertid slengt i fleisen at p.g.a. ATC-trøbbel, var ny slottid gitt; 50 minutter før flyet mitt skulle gå - fra EWR! Det viste seg raskt at jeg ikke kunne komme meg til NYC tidsnok med fly, ei heller reroutes - nok en gang - via alternative flyplasser. Jeg så derfor på klokken, ca 15:30, mens CO 39 skulle ta av kl 20:03. ALB-EWR i bil på 3-4 timer er normalt sett uproblematisk, men jeg er alltid skeptisk til fredager og trafikk. Det var imidlertid mitt eneste alternativ, så CO-agenten sjekket meg inn på CO 39 og gav meg boardingpass, men jeg måtte ta meg selv og bagasjen ned til EWR for egen maskin.

Ny reiserute:
AV FF ALB-EWR
CO 39 EWR-OSL

Maskinvalget ble en Ford Focus fra Avis, som ikke bare hadde plass til bagasjen, men også Bono, Edge, Adam og Larry. Cruisekontrollen ble innstilt på 77 miles per hour, noe som skulle gi meg en ETA på ca 18:21, og til tross for at jeg både hadde behov for å drikke og lette på trykket - merkelig kombinasjon i grunn - valgte jeg å komme meg avgårde med uforløst sak. Det fikk vente.

Kjøreturen var lenge det mest problemfrie med hele dagen, ikke noe politi å se, tørsten og vannlatingsbehovet ble holdt i sjakk, og trafikken var ikke verre enn at jeg stort sett slapp å bruke bremsen (holdt stabilt 77 mph). Dessverre traff jeg fredagstrafikken ca 7-8 miles fra EWR, og jeg brukte 40 minutter på det siste stykket. Klokken var dermed 19:00 blank i det jeg leverte fra meg nøkkelen til Avis-funksjonæren, og da hadde jeg forsatt en tur med AirTrain fra P3 til Terminal C (tre stopp), med fryktelig mye bagasje. Det var faktisk en kar på toget som lurte på om jeg skulle flytte, noe som jeg vel føler oppsummerer bagasjemengden jeg var tildelt av min frue.

Troppet opp ved CO-innsjekk kl 19:16. Innsjekkingsagenten lurte på hvorfor jeg var så sen når jeg hadde så mye bagasje å sjekke inn, men spørsmålene stilnet hen da jeg spurte om hun ville ha den korte eller lange versjonen. Jeg antok uansett at bagasjen ikke ville komme med flyet, det viktigste var uansett meg selv. Sete 10A ble i hvert fall bekreftet og jeg kom meg raskt igjennom sikkerhetskontroll og gikk rett til gate C-81, der jeg boardet som en av de siste. Heldigvis rakk jeg omsider å både late av og kjøpe inn vann før jeg gikk ombord.

CO 39 var, så vidt jeg kunne se, helt fullt denne dagen, så noe åpent midtsete kunne jeg bare glemme. Tror for så vidt det var stakkaren i midten som hadde størst grunn til å være misfornøyd, fordi morgendusjen min hadde for lengst mistet effekten etter en relativt hektisk ettermiddag... Flyet tok uansett av på rute, og vi var forventet å lande ca 30 min før oppsatt rutetid.

Ettersom dette var min første tur med CO 38/39, kan jeg jo kort oppsummere mine inntrykk om komforten.

Sete: 10A = Economy Plus. God beinplass fremover, men ganske trangt i bredden. Når man sitter tre fremmede på en tre-seter, er det også rimelig trist å ha A-setet på en nattflight. Terskelen for å vekke de to i B og C-setet er naturlig nok noe høyere enn om det var en kompis, men samtidig får man mer ro ved vinduet.

Mat: Huff da. Dårlig dag på jobben? Ikke vet jeg, men det var stusselige greier. Pasta med kjøttboller var i og for seg spiselig nok, bortsett fra at det knapt var kjøttboller i retten. Brownies til dessert, om enn vakumpakket, var en klar høydare, men frokosten var elendig. Greit nok med litt frukt i en skål, men ellers var det én dvask baguette (bakt i 2010?) med en tilhørende smør- og syltetøypakke. Minnet mer om en Røde Kors-rasjon enn et flymåltid, men som tidligere nevnt spiser fanden fluer i nød, og det gjorde også jeg.

AVOD: Strålende! Milevis bedre enn det grapset som SK/LH tilbyr sine Economy-passasjerer, og har man eget head-set, blir det riktig så bra. Topp utvalg av film, musikk osv. Koste med for øvrig med J. Edgar-filmen. For en type! Kunne vært AP-statsråd.

Drikke: 7 USD for alkohol, også til måltider?!? Nei, da ble det demonstrativt appelsinjuice og søvn på meg.

Service: Gjorde jobben sin ombord, og veldig bra på bakken. Fikk i grunnen god hjelp av alle jeg var i kontakt med, så godt inntrykk der.

Landet i Oslo ca 30 minutter før rute. Prioritybagasjen kom først på båndet, men mine kofferter stod - heldigvis - igjen i EWR. Det var egentlig helt greit å slippe å dra med seg styret ut på P4 - nå får jeg det heller levert på døren.

Oppsummert:
God service fra Widerøe da kanselleringen var et faktum. God beinplass på CO 39 og strålende AVOD, men jeg følte virkelig at 757 ble for klaustrofobisk på IC. Komme neppe til å velge narrowbody på kommende IC-flighter (har en del av de i løpet av året), men som jeg viste i handling i rapporten for øvrig; i nød spiser fanden fluer.

Velger sånn sett CO 757 direkte fremfor en rekke andre mystiske krumspring med f. eks. LH 747 via FRA osv.

Takk for følget!
ILS2 is offline   Reply With Quote