27. august 2014, kl. 14.05:
SAS Scandinavian Airlines
SK2868 København (CPH)–Bergen (BGO)
SAS Plus
CRJ 900
Deretter var det kun sjarmøretappen som gjenstod hjem til Bergen. Parkeringspolitiet på Kastrup hadde virkelig tøffet seg denne dagen. SK 2868 stod oppført fra gate A24, som må være en av de kjipeste gatene på hele flyplassen. Selv for en ung og frisk bergenser blir denne gåturen i det lengste laget. Loungen utgikk dermed med skyhøye kneløft, men det kunne jeg fint klare meg uten. Det så ikke veldig folksomt ut ved gaten når jeg ankom. Etter hvert dukket det opp flere folk. Gateagenten startet ombordstigning 20 minutter før oppsatt rutetid og jeg kunne gå om bord i
SAS sin aller første
CRJ 900, levert i starten av desember 2008 med registreringen OY –
KFA.
I dag var det to danske jenter i kabinbesetningen, og på denne flygningen var det åtte rader med Plus. Selvfølgelig gikk jeg for det vante setet 1A. Ingen gjorde krav på 1C slik at alt lå til rette for en behagelig tur hjemover. Bak hos gjengen i Go var det imidlertid stappfull maskin. Et par amerikanere med noen gode kilo både foran og bak kom sent om bord, men vi fikk heldigvis lukket dørene et par minutter etter oppsatt rutetid. Maskinen kom seg raskt opp i luften og serveringen kunne starte.
Siden jeg hadde vært så flink gutt på den forrige flighten fra Genève, unnet jeg meg en sjokolademuffins nå. Det skulle tross alt bli en stund til neste muffins. Tilbehøret til muffinsen ble en smoothie og en flaske vann. Over Skagerrak var været glimrende, men jeg hadde virkelig behov for å ta igjen søvn fra natten. Bose QC 15 hjalp meg godt i den prosessen slik at jeg kunne slumre til innflygningen mot Flesland. De to danske karene fremme i cockpit satte oss trygt på bakken et kvarter før oppsatt rutetid. Punktligheten har virkelig vært strålende må jeg si! Igjen trillet vi inn til gate 21 A og jeg kunne takke kabinpersonalet for turen. Bilen stod der jeg forlot den sist og to herlige turer var dermed slutt for denne gang.
28. august 2014, kl. 18.50:
SAS Scandinavian Airlines
SK4185 Bergen (BGO)–Stavanger (SVG)
SAS Go
Boeing 737 – 683
Da var det tid for å starte transporten mot utvekslingsoppholdet i Halifax. Siden det var festligheter på gang i Stavanger, gikk turen først sydover hit. Et familiemedlem kjørte meg til Flesland denne ettermiddagen. Jeg trillet inn i avgangshallen omtrentlig en times tid før avgang da jeg hadde to svære kolli som skulle sjekkes inn, dresspose og håndbagasje. Her var omtrentlig hele livet mitt pakket ned. Siden jeg skulle ha ekstra kolli, gikk jeg direkte til gullskranken der det satt en ung og artig bergensk jente. Gullkortet ble fremvist, hun kjørte ut prioritetstagger til den store gullmedaljen uten at jeg måtte mase og ombordstigningskort fikk jeg. Alt i alt en god opplevelse med
SGH Bergen her, hun opplyste meg til og med at jeg kunne ha tre kolli vederlagsfritt (noe jeg er klar over fra før av). Jeg takket og bukket for servicen da den var utover det som er vanlig.
I Fast Track var jeg eneste passasjer, og dermed ligger det litt i kortene at det gikk unna fort selv med mye håndbagasje. Dagens SK 4185 stod oppført fra gate 32, som er gaten helt inne i kroken ved bokhandelen for de som ikke er lokalkjente på Flesland. Maskinen kom inn et par minutter etter oppsatt rutetid, men var klar på kort tid for oss. Prioritert ombordstigning ble ikke nevnt her. Jeg kom meg om bord som en av de første, og møtte en forholdsvis opplagt gjeng med tre damer. Det er begrenset hva flyvertinnene kan vise på en tur av denne lengden. Om jeg skal sette fingeren på noe, kunne de kanskje spurt om de kunne henge dressen min i skapet fremme. Uansett var det god plass i hattehyllene på grunn av lavt belegg, og dermed ingen stor krise.
Det var 10 rader Plus der flere hadde treseteren for seg selv.
Jeg hadde sikret meg gullsetet 11 A i LN – RRD «Embla Viking». Med få passasjerer kom vi oss fra gate kun et par minutter etter oppsatt rutetid, og satte kursen sydover fra rullebane 17. Kabinbesetningen rakk å gå gjennom kabinen én gang før nedstigningen startet. Heldigvis trillet vi inn til en av de vanlige gatene på
SVG, slik at vi slapp trapp og styr. Maskinen skulle for øvrig nordover til Tromsø, og det stod masse folk i området rundt gaten. Begge kolliene hadde kommet med maskinen, og var blant de første som viste seg på båndet. Tommel opp til
SAS for dette!
31. august 2014, kl. 09.55:
SAS Scandinavian Airlines
SK1875 Stavanger (SVG)–København (CPH)
SAS Plus
CRJ 900
Dagen i forveien var jeg i bryllup til et familiemedlem, noe som naturlig nok gjorde det tungt å stå opp 07:50 søndag morgen. Etter en rask dusj og sjekk av at de viktigste dokumentene var med meg, stod taxien klar utenfor hotellet. Taxisjåføren kunne gjerne slå av en prat på morgenkvisten, noe som var trivelig siden jeg ikke vender tilbake til Norge rett før jul. På Sola var det totalt kaos, til og med i Business/Star Gold skranken. Egentlig var jeg giret på å bli booket om til SK 4014/SK 907 via Oslo slik at jeg kunne nå det opprinnelige flyet mitt til Halifax. Men med tanke på at køen i skranken var lang og at siste frist for bagasjeinnlevering til Oslo-flyet straks gikk ut, plasserte jeg meg i køen. Jeg må muligens skylle på fyllenervene for dårlig beslutningstaking i dette tilfellet. Det tok f*** meg altfor lang tid før jeg slapp til den unge damen i skranken. Hun kunne selvsagt ikke gjøre noe som helst, selv om jeg allerede hadde fått melding om at SK 909 var over to timer forsinket. Akkurat i øyeblikket var jeg rimelig sint/sliten/frustrert på
SAS før reisen i det hele tatt hadde startet. De to svære kolliene mine ble imidlertid sent av gårde med alt som var av nødvendige tagger og stasj. En lettere irritert skribent kunne finne veien mot sikkerhetskontrollen. Fast Track er et kupp da køen i for den vanlige gjengen var av typen lang.
SK 1875 stod oppført med LN –
RNL «Fafner Viking», noe som ville bli en ny registrering i loggboken for mitt vedkommende. Maskinen var heldigvis meldt inn før rutetid fra København i solskinnet. Siden det ikke ble noe hotellfrokost på meg denne morgenen, måtte jeg ha noe fast føde ASAP. Det røk en baguett med kylling og en flaske vann mens jeg trålet nettet på norsk jord for siste gang på en god stund. Etter hvert ble det klart for ombordstigning fra gate 15 med en hyggelig ung agent i skranken. Prioritert ombordstigning kunne ikke jeg høre, men jeg og min svenske sidemann var de første om bord.
1A er favoritten min om bord i SK sine
CRJ 900 med kort vei både når man skal inn og ut. På en såpass kort flygning spiller det ingen rolle at toalettet er lokalisert i nærheten. Den lille raketten ble godt fylt opp, og alle de 5 radene med Plus var stappfulle til min store irritasjon. Ledig sete ved siden av meg hadde vært en glimrende start på dagen, så soft block var ute av bildet allerede her. Kabinbesetningen bestod av to danske damer mellom 45 og 50, der de begge var i godt humør. Gutta krutt fremme i styrehuset var begge danske karer på denne turen. Tidligere har jeg opplevd en del norske kapteiner og styrmenn på disse rakettene. Akkurat på rutetid ble vi pushet ut fra gate og fant veien mot rullebanen.
Etter det sedvanlige plinget var det bare å starte operasjon fikse-dagen-derpå-formen. Dagens sikringskost bestod av den tradisjonelle smoothien, en flaske vann, chips og Cola. SK skulle for pokker få tømme trallen nå som de sørget for at jeg mistet min opprinnelige avgang til Halifax! Flytid for denne flighten lå på rett under timen. Når vi nærmet oss det flate landet var det en del regnbyger og dårlig sikt. Det er sjeldent at jeg har sett Kastrup i dette været her. Kapteinen satt oss trygt ned på bakken og vi takset inn til gate B19. Parkeringspolitiet mente tydeligvis at jeg trengte en omgang trim til gullstuen i dag, noe som var utmerket siden jeg hadde god tid på grunn av forsinkelsen. Jeg kunne takke «Fafner Viking» for turen, og kunne med vemod se at den skulle til Bergen på sin neste avgang.