Las Vegas fornektet seg ikke og 10 meter fra gaten stod den første spilleautomaten som en finfin bekreftelse på at vi hadde kommet til riktig by. Siden vi skulle ut i villmarken hadde bilutleieren fått beskjed om å hoste opp noe med firehjulstrekk som leiebil nr 1. De innfridde fint med en Nissa Xterra, og ingenting er som å føle at man klatrer opp og inn i en bil når man skal på tur selv når man er 190cm på strømplesten.
Verken jeg eller min medsammensvorne er utpreget party- og eller gamlingmennesker så vi var mest giret på å komme oss ut i ødemarken, men en natt på hotell i Las Vegas måtte riktig nok til, både for å hvile litt, men også for å se litt av galskapen da vi først var der. Elvis så vi alt da vi var på vei inn over stripen så da fikk vi ham krysset av listen. Hotellet vi hadde blinket oss ut var Vdara som verken har casino (det visste vi) eller restauranter ( det visste vi ikke), men det ligger like ved Aria og Bellagio som har overflod av begge deler. Sammenlignet med Aria, som vi bodde på litt senere likte vi definitivt Vdara best ettersom det var roligere, litt mindre og hadde litt lavere baseballcaps og singlet-faktor. For en skarve bergenser som aldri hadde parkert på et fornemt hotell før var det småskummelt å bytte bilen i en stusselig papirlapp, men tre uker med god trening senere kan jeg trygt si meg enig i at valet parking skrekkelig er enkelt å bli vant til.
Jeg husker ikke hvilket rom jeg booket, men jeg oppdaget en tid før vi reiste at Hyatt samarbeider med MLife slik at man kan statusmatche automagisk. Hyatt Platinum ble derfor til Mlife Platinum på ca 3 sekunder, og da vi sjekket inn spurte jeg om ikke den hyggelige damen bak disken hadde et ekstra fint rom til oss? Jammen meg hadde hun ikke en penthouse suite i 26 etasje med høvelig grei utsikt til fontenen til Bellagio. Vel oppe på rommet skulle vi bare ha en liiiiten blund før vi skulle utforske byen, og vips så var klokken to om natten. Jetlag altså, det slår aldri feil.. Når det er sagt er det veldig greit å ta bilder av lysene klokken to om natten, så da vi våknet var det bare å slenge stativet opp i vinduskarmen og forevige byen.
Dagen derpå ble frokosten inntatt i buffeten til Bellagio (minnet mye om danskebåten), hvor jeg bestemte meg for at jeg er voksen og voksne kan selv bestemme hva de skal ha til frokost. Softis og pannekaker der altså. Kjempevoksent…
Men altså, ødemarken ropte så vi ba Mr. Valet om å kjøre frem karéten og lastet opp og satte kursen mot Sedona. På veien rekker man fint innom Hoover Dam før man fyller litt bensin i Kingman. Der traff vi for øvrig på turens første, men ikke siste vaskekte redneck; damen som jobbet på den lokale bensinstasjonen. Hun stod og røykte nonchalant ved siden av døren, omlag 3 meter fra nærmeste bensinpumpe. Da hun skulle inn og ta betaling la hun fra seg sigaretten på en stabel med dekk ved siden av døren, uten å stumpe den, vel å merke.. Å røyke inne er fy fy, det kan jo komme til å lukte, men å røyke utendørs på en bensinstasjon? Det er god knall..
Sedona ble valgt fordi 4. juli nærmet seg og vi tenkte at vi heller ville se om det var noe futt i et befolket område sammenlignet med Grad Canyon. Særlig mye futt og fart var det ikke, og med ekstrem skogbrannfare kunne vi bare glemme alle planene om fyrverkeri, men Sedona og Oak Creek, området rundt byen, er fint uansett. I tillegg finnes Schnebly hill, en krøttersti av en vei hvor man kan kjøre bilen sin opp på toppen av et fjell for å se på utsikten. Mange leier seg ATVer eller beach buggies for å kjøre opp, og de fleste utleieselskap synes nok det er en skrekkelig dårlig ide å kjøre vanlige leiebiler utenfor asfaltert vei.
Men alt utleierne ikke vet om og alt det der.. Noen forsøkte å kjøre en vanlig sedan oppover, til alle andres store fornøyelse. Halve understellet til den tapre Corollaen ligger nok igjen den dag i dag, men med 4x4 og litt bakkeklaring gikk det forbausende greit. Men altså, spøk til side, hvis noe går galt skylder man utleieselskapet en ny bil, betalt ut av egen lomme…
Utsikten på toppen er upåklagelig og den er ikke så veldig mye dårligere på vei ned igjen, som illustrert ved bildet nedenfor.
Når vi skulle finne sted å bo var det overraskende enkelt å velge ettersom jeg liker ting med vinger og propeller og vi begge liker å ta bilder. Kombinasjonene av disse interessene tilsa fort at vi skulle bo på Skyranch Lodge som ligger like ved flystripen (å kalle det flyplass er å tøye begrepet). Utsikten er alldeles upåklagelig og to av de mest populære utsiktspunktene i Sedona ligger like nedi veien.
Ellers oppdaget jeg at det å fly helikopter rundt Sedona var ca. halv pris sammenlignet med å fly i Grand Canyon så jeg tenkte samme det vel, knaus er knaus, og bestilte en rundtur med Sedona Air Tours. De har også et gammelt dobeltdekkerfly som de flyr rundtturer med, og hadde det ikke vært for at jeg hadde lyst å prøve helikopter hadde jeg nok valgt dette da man ser litt mer. Next up: Monument Valley og en solid dose naturporno..