Award for worst fiancée of the year goes toooo.. Undertegnede.
Kjenner et stikk av dårlig samvittighet her jeg sitter på 2A og ser sørlandskysten forsvinne under meg mens jeg hører på Carneval Palace og drikker kaffe. Hvis man spoler tilbake et par måneder kan man vagt huske noe om et eller annet salg på businessbiletter hos Air Canada og en eller anen fiks ide om at en tur til Seattle ville gi gullkort hos Agean på en eneste tur. At samboer er i innspurten på noe viktige skriverier ble lett avfeid med at hun sikkert ville ha arbeidsro. Eller noe slikt.
At jeg ikke aner hva man tar seg til i Seattle en uke var uderordnet. Jeg fungerer generelt slik at jeg først ser på billetter og så, gjerne etter at billettene er bestilt, forsøker å komme opp med en sabla god grunn til hvorfor akkurat den destinasjonen er god knall. Etter å ha bestilt til Seattle var jeg helt blank. Ikke en eneste grunn kunne jeg komme på den første uken. Visselig holdt jeg også munn om bestillingen fordi p reise rundt på andre siden av jorden uten en grunn er vist ikke sosialt akseptert...
Men så kom jeg på noe. Twin Peaks! Var ikke det filmet oppi fjellene ikke så langt fra Seattle? Joda, det kunne Internett bekrefte. Ok, da har vi noe å ta oss til et par dager. Hva med resten? Jeg hadde selvsagt booket en uke mellom tur og retur. Men så slo det meg at jeg har en hobby som nok også lot seg gjennomføre i junaiten også og som tenkt så gjort. E-poster ble sendt, avtaler ble gjort og planer ble lagt. Nøyaktig hva disse innebærer får vi heller komme tilbake til.
Tilbake til dagens dato startet den noe brått kl 6. Jeg har ikke barn, men jeg har en katt som tror at vekkerklokken er kallesignalet for dyret, så når klokken ringer kommer katten jumpende. Helst skal det landes midt på magen. En times tidlig en fuktig spasertur senere stod man klar og ventet på flybussen. Nesten ingen synes det er en god ide å reise fra Flesland en søndags morgen så det var oceaner av plass. Innsjekk til Toronto på automat, men jeg kunne vist bare ta god fart og glemme å sjekke inn hele veien til Seattle. Spurte damen i bag drop om baggen kom helt frem siden det stod
SEA på bagtagen, men det ante hun ingenting om så det får man se om man finner ut av etter hvert. La også merke til at det hadde sneket seg med LH *S på boardingpasset mitt så jeg gikk til en skranke for få fikset opp i det. Skulle jo tross alt få gresk gull, så papirene må være i orden.
Ægeån? ka i alle..? Ægeån? Ka e det? Itt flyselskap? Aldri hørt om." Det er et gresk flyselskap, sa jeg. "Ægeån altså? A3? Gu' kor morsomt!" Helt gresk for damen i skranken, men hun fikk fikset det, skjønt hun lurte på hvilket nivå hun skulle legge inn. Basis sa jeg, siden jeg er helt nederst i næringskjeden. Det er nok blue det da, sa damen. Fett nok tenkte jeg, jeg kan sikkert ha sølvkort hos grekerne for en dag.
Trip reports mellom
BGO og
CPH finnes det sikkert ørten av så jeg nøyer meg med å skrive at sete 2A på
CRJ-en har helt greit plass til folk som er 190cm høye. Ledig sete ved siden av meg hadde jeg også. Hyggelige greier, men ikke noe å skrive hjem om. Ikke noe å skrive om på flyforum heller så neste innlegg får vente noen timer mens jeg stimulerer skrivelysten med litt bobler på vei til Toronto. De etterfølgende postene kommer til å ha bilder, jeg lover...