Reisen nordover var ikke så lang, og været var litt variabelt.
Litt skyet, og et par uværsfelt passerte vi på veien, men i Mandalay var været fint, og innflyvningen var nydelig.
Jeg begynte å registrere de mange gylne toppene. Pagodene. Det skulle bli så mange, mange flere på reisen gjennom landet, men likevel; denne innflyvningen var blant de aller mest spesielle jeg har hatt.
Vi landet på en stille flyplass, uten ett annet fly å se. Litt merkelig, ettersom Myanmar har flere flyselskap (Air Bagan, Myanma Airways osv.) og flere og flere internasjonale selskap flyr til de største byene.
Her var også det første møtet med det nasjonale ølmerket:
Det ble en rask kontroll av visumet, som jeg hadde skaffet på ambassaden i Bangkok for 1200 bath (to dagers behandlingstid), henting av bagasje, og - det mest spennende av alt - veksling av penger. Jeg ble gitt best kurs for 100-dollarsedlene, og vekslingskontoret nølte ikke med noen av sedlene jeg la frem. Var ikke regelen så streng lenger?
En delt taxi inn til byen kostet 70-80 kroner, og kjøreturen var nokså lang over flate motorveier forbi templer, øde sletter og primitiv bebyggelse. Solen skinte da vi kjørte inn i Mandalay, en travel, støvete by midt i Myanmar. Hotellet hadde jeg booket og betalt på forhånd; Hotel Empreror - kostbart og lite for pengene. Men slik er det i Myanmar - hotellene er dyre, standarden lav. Dette var likevel et greit valg, det var rent, personalet var veldig hyggelig og frokosten helt grei.
Førsteinntrykket av dette landet var litt blandet. Først og fremst var jeg spent på hvordan det egentlig var her, men samtidig synes jeg det virket så stille.