Neste post:
WAW er et helt OK sted å vente. Lyst og fint, god utsikt til flyene og flere gode serveringssteder. Fikk meg en nydelig milkshake på en av kaffebarene.
Måtte ut av Schengen for å komme til riktig gate, men ingen var spesielt interessert i passet mitt.
Det var SP-
LRC, den sist leverte 787'en, som skulle ta oss til Chicago. Boarding begynte på tid, og det var egen inngang og nesebro for oss som satt i de fremre kabinene.
Vel ombord fant jeg 2A, som skulle være mitt hjem de neste timene. Vi var kun 4 på disse 3 radene (18 seter). Setene var av type 'lie-flat'. Synes de var litt harde, men de forble behagelige, selv etter flere timers flyvning.
Avgang var ca. 20 minutter forsinket, etter at vi fikk kastet av to mann med lagerfrakker. Lagerfrakker på fly betyr gjerne trøbbel, men disse var nok bare med i gruppen som skulle sørge for smooth innføring. Forsinkelsen ble oppgitt til å være pga innkjøringen, men vindene var på vår side og vi ville uansett ankomme før rutetid.
Kjerra strøk på Knyttenevetesten. Det var ikke mulig å nå over.
Fin og lys kabin, holdt i grått og blått. Crewet var veldig stolte. De jeg snakket med var alle på sin første tur og var like entusiastiske som meg.
Mellomkabinen så heller ikke håpløs ut. 2-3-2 konfig og god plass. Imidlertid satt det bare to stykker der denne dagen.
Bak var det litt trangere. Rimelig fullt var det også, selv om jeg kunne se enkelte ledige seter.
Easier to count engines on this trip. Rolls Royce - vroom vroom !
Vinduene har fått mye oppmerksomhet, og de var morsomme å leke med. På mørkeste nivå blir det fint og mørkt i kabinen, og jeg kan ikke si at jeg merket særlig forskjell fra der man bruker vanlige shades. Litt mer 'glow' i selve vinduet, men det er knapt merkbart i selve kabinen. En morsom detalj var at vinduene er seriekoblet, slik at man bare behøvde å justere ett av vinduene ved setet. I mitt tilfelle, tre vinduer.
Ellers var det omtrent som å fly de fleste andre fly. Du blir aldri kvitt vindsusen, og litt during fra motorene er også tilstede. Luften var bra. Om den var spesielt bedre enn i andre fly hadde jeg problemer med å avgjøre, men målingene er sikkert riktigere. Jeg synes temperaturen var litt høy, men den var styrt av crewet, og de kunne godt ha justert hvis de ville. Jeg nevnte det for purser, men hun bare trakk på skuldrene.
Animenity-bag'en var grå og nøytral. Helt grei å putte en lader eller no' lignede krimskrams i. Den var velfylt, men stort sett bare det vanlige rælet.
Kanskje vi skulle ta litt om servicen også? Crewet var velopplagt og hyggelige, og smilene satt løst. Hvor mye av det som var pga moroa med nytt 'leketøy' vet man jo ikke, men det ga ihvertfall et godt inntrykk.
Ble tilbudt juice, vann eller champagne (Piper-Heidsieck) da jeg kom til setet, og jeg fikk både fullt glass og påfyll før avgang.
GT og nøtter kom umiddelbart etter avgang.
Etter å ha kost meg litt med dette, ble forretten servert. Karpe og gris. Svært velsmakende.
Til hovedrett valgte jeg kalkunen. Den var også svært god. Her gikk jeg over til Atlanta-champagne.
Deretter var det ost og kjeks. Greit og enkelt. Og smakte godt.
Kaffe, konjakk og en veldig god mousse til dessert. Jeg var solgt.
LOT er bra. Veldig bra!
Før ankomst ble vi servert kyllingbryst, som også var delikat og godt.
Underholdningstilbudet var greit, men ikke mer. Ikke det store utvalget med filmer og tv-programmer, men det som var var aktuelt og greit. Jeg er uansett stort sett selvforsynt, men skjermen foran meg var stor og innbydende, så jeg satte på en film (Argo).
Ankomst på rute. 15 minutter for å komme meg gjennom køen hos CBP. Men neste gang har jeg Global Entry-kort, så da går det nok litt raskere. Kofferten lå på båndet da jeg kom ut, og jeg plukket den opp og tok den meg over til Terminal 2 og Delta.
Hos Delta rådet kaoset, og etter å ha gått fra 28. til 42. plass på ventelista, trakk jeg meg stille og rolig tilbake og booket meg rom på nærliggende Quality Inn.
Maskinen jeg skulle med neste morgen skulle gått 07:15, men pga storm i Atlanta torsdag kveld, hadde crewet ankommet svært sent og det var publisert halvannen time delay.
Denne ble til to timer, men vi kom oss etterhvert avgårde, og jeg satt innerst på en trerader med et ungt par med baby på utsiden. BOSE på, og våknet ved passering 10.000 fot, da den ene Delta-dragen røsket i meg. Det var da veldig godt å se Hartsfield dukke opp under oss ....
Kofferten min sto hos Delta og ventet. Den var selvfølgelig lastet på første fly. Dereter bar det ut til shuttleparkeringen og en kort tur ut til
BBJ'en som sto på Preflight Parking som vanlig.
Det var det.
MOW er hjemme. Takk for titten!