Rute: FRA-
SEA
Flight: LH 490
Fartøy: A330-300 D-AIKE
Sete: 3C
Tid: 11.20-14.20
Jeg var først ut av flyet og inne på terminalen. Z-gatene var rett til venstre opp en rulletrapp, så da var det bare å bevege seg dit. Etter rulletrappen var det boardingpass kontroll og sjekking av pass. Dernest ventet en “random security check” før passkontrollen, før jeg ble sluppet ut av Schengen. Da var det ca tre kvarter igjen til boarding, så jeg kom meg opp i Tower Loungen som forøvrig var helt full. Ingen ledig sitteplass, så jeg tok meg et glass eplejuice som ble konsumert stående, mens jeg beundret flyene utenfor.
Omsider ble det klart for boarding fra gate Z20, og det var heller ikke her noen priority lane for business og first class. Fikk sneket meg inn ved siden av skranken, men synes det virket veldig uorganisert. Fristet lite å stå i en lang kø.
Kom meg ombord gjennom L1 og fant meg til rette i 3C, som er den første av to businessrader i en egen liten seksjon. Litt mer intim og rolig enn den bakre businesseksjon. Champagne ble servert før avgang. Som jeg forklarte min mor da vi dro til
JFK i februar: “Flyet venter lenge ved gate før avgang fordi business class-passasjerene skal få drukket opp champagnen sin.”
Omsider kom vi oss avgårde fra 25C, og etter litt svinger nordover, vestover og i retning Soviet satte vi kursen mot Vestlandskysten. Direkte over
SVG, og vi begynte på den transatlantiske kryssingen rett nord for Bergen.
Serveringen kunne etter hvert begynne, og først var de rundt med drikketralla 2 ganger. Jeg spurte om et glass hvitvin, hvorpå purseren lurer på hva slags hvitvin jeg ønsket. Aldri har jeg vel vært så forfjamset. Business class er stas, dette kan jeg leve lenge på, tenkte jeg! Her får jeg til og med velge hva slags type hvitvin jeg vil ha. Herlig! Etter litt grubling gikk jeg for en riesling.
Valgte laks til forrett, med en veldig god wasabi agurksalat til. Hovedrett var kalv med gulrøtter og fløtesaus. Til dessert gikk jeg for en fruktskål og en rabarbrakake.
På tide å utforske flyet litt. Først må jeg nevne at toalettet hadde vindu.
Fin utsikt var det faktisk fra toalettvinduet også.
Håndlotion og munnskyll stod strategisk plassert på en hylle.
Det er fortsatt uvisst om dette er en levende blomst eller ei. Jeg tror det beste om folk, så jeg regner Lufthansa spanderte på oss en ekte blomst på toalettet.
Dette er forøvrig den lengste direkteruten jeg noen gang har flydd, omtrent 8200 km.
Vi fløy langt nord for Island, krysset Grønland på det bredeste, og kom inn over Dronning Elizabeth øyen i Canada.
Vi landet akkurat klokken 14.00 lokal tid, dvs. nøyaktig på rute, på SEAs rullebane 16C. Immigrasjonen var litt treg, vi landet rett bak Hainanainaina eller noe, fra Kina. Det gjorde sitt. Heldigvis landet Emirates en time senere, så det kunne vært verre!
Hadde ingen innsjekket bagasje med, så det var bare å levere tollappen i fra meg, og ta toget til hovedterminalen. Knirkefri prosess.
Utenfor døren av terminalen ventet en venninne av meg, som forøvrig akkurat hadde landet med en annen transatlantisk flyving, som første offiser. Hun kjørte meg til hotellet mitt, Arctic Club DoubleTree by Hilton i downtown Seattle, hvor Freia melkehjertene ble overrakt som takk for turen.