Dato: 21/6-2011
Fra:
LIM
Til:
BOG
Fly: A319
Selskap: Avianca
Klasse: Økonomi
Avianca sin innsjekk hadde ikke åpnet da vi kom frem, men det sto allikevel en del folk i kø før oss. Men tilslutt åpnet de opp, og lenge etter det igjen ble det vår tur. Damen i Cusco kunne maks sjekke inn bagasjen
CUZ-
LIM-
BOG, og siden vi hadde dårlig tid i Bogota, så var det bedre å sjekke den inn her i Lime. Her kunne de nemlig sende den hele veien
LIM-
BOG-
CTG, noe som gjorde at vi slapp å tenke på bagasjen før vi var fremme.
Innsjekk og området
Vekt og størrelse tatt i betraktning, så kan han her sikkert gå som håndbagasje
Etter innsjekk bar det rett gjennom sikkerhetskontroll og immigrasjon, noe som gikk kjapt. Deretter splittet vi lag, og jeg dro fram Diners og fant loungen, mens de andre valgte noe annet.
Inngangen til Loungen
Loungen var stor, med greit drikke utvalg hvis en gikk til baren. Mat var det ikke så mye av, men med nok micro sandwicher så blir en mett. Fikk knipset et bilde av loungen før jeg ble gjort oppmerksom på at fotografering var forbudt. Dette er den første loungen jeg har vært i der dette ikke er lov
Loungen, og foto forbudt skiltet kan visst ses til høyre i bildet. Jeg så det ikke før etterpå
Det var et slags Air France opplegg i loungen. Hva det gjaldt vet jeg ikke, men innimellom kom det store grupper med fint kledde folk som ble servert champagne. Selv satt jeg og surfet nettet med rom og cola.
Det nærmet seg avgang, og en dame kom bort og fortalte at det var på tide å bevege seg mot utgangen. Ved gate var de fleste allerede gått om bord.
Internasjonale terminalen og godt med plass
Avianca A319 på gate
Air France på nabogaten
Om bord var det å gå så langt bak en kom, nemlig rad 25 som er den siste raden. Hadde fått et C sete, og heldigvis var B ledig, så jeg satt ganske så greit. Resten av følge var presset sammen på D, E og faktisk K som Avianca kaller vindusete på høyre side. Flyet virket fullt.
Vi dro opp mens sola var på vei ned
Avianca hadde også AVOD i hvert sete, og dermed gikk flyturen fort. Headset derimot var ikke spesielt bra. Dette er av den typen som festes bak øret, og jeg fikk ikke festet det skikkelig. Lyden var heller ikke noe å rope hurra for. Heldigvis var det mulig å bruke eget headset, og dermed ble lyden topp, og jeg koste meg med en film.
Beinplassen var grei nok for mine korte bein
Matservering var det også, men som passasjerer på siste rad var det kun noe kjøttgreier igjen som ikke smakte noe særlig godt. Kyllingen som jentene hadde klart å kapre rett foran nesen min var vist mye bedre. Uansett var jeg mett, så det var ikke noe problem.
Nærmer oss landing på El Dorado i Bogota, kun 239m igjen
Selv om dette fortsatt lyste, og vi ennå trillet rundt på flyplassen
Stoppet ikke det passasjerene fra å gjøre slik. Crew brydde seg ikke
Landet noe før rute på El Dorado, noe som var greit med tanke på vår opprinnelige transfertid på 75 minutt. Siden vi var helt bakerst, ble vi følgelig blant de siste ut av flyet. Beveget oss i rask gange mot immigrasjon, der den lengste køen jeg noen gang har stått i åpenbarte seg. Vi snakker noen hundre meter vil jeg tro, hvis en tar med seg alt sikk sakk greiene i begynnelsen eller slutten (alt etter hvordan en ser det) av køen.
Lang kø for immigrasjon
Fikk tak i noen av bakkepersonellet, men de kunne ikke hjelpe, vi måtte bare vente. En kar foran oss hadde samme problemet, men ennå kortere transfer, men siden han kunne spansk fikk han mer info enn oss, og kunne videreformidle at når det er 30min igjen til flyet går, så tar de deg ut av køen og inn i fast track. Dette stemte, for denne karen forsvant, og etter en stund gikk det noen rundt og spurte hvem som skulle til Cartagena. Viste billetten, og så sto vi plutselig blant crew og VIPer i passkontrollen.
Vi plukket ikke opp noen bagasje, og om dette er rett måte å gjøre det på vet jeg ikke. Dermed var det kun med håndbagasje vi passerte tollen og svingte inn mot videreforbindelse skiltet.