Ruta gikk opp forbi Berlin, så til Helsinki og videre nord mot østsiden av Kola-halvøya. Det var litt spesielt at sola var på vei ned når vi tok av fra Munchen, så var den på vei ned et stykke oppover, før den begynte å komme høyere på horisonten igjen. Akkurat det fenomenet har jeg aldri opplevd tidligere.
Først kom det en liten apetittvekker av grei standard. Det var litt pai, skinke, syltet paprika og bread-sticks.
Sola på vei ned, dette må ha vært omtrent ved Berlin
Så var det klart for å dekke på bordet, mens Krug-glasset ble toppet opp noen ganger.
ANA har et veldig stilig oppsett for salt, pepper, olivenolje og smør.
Som man ser er bordet forholdsvis lite. Det går ikke an å spise to personer, både pga bordstørrelse og mangel på ottoman. I og med at man har så stor lagerplass i vinduskarmen, er det ikke noe problem med det lille bordet. PC’n kan fint stå i vinduskarmen når man spiser.
Vannglasset er ikke det lekreste jeg har sett.
Første servering var kaviar med vanlig tilbehør. Brød-kakene var noe spesielle, men smakte godt. Kaviaren-porsjonen var av middels størrelse, jeg vil tro at man kanskje kan få større porsjoner hos flyselskap som legger porsjonen på fat fra tralle. Godt var det i alle fall!
Etterpå var det klart for forrett nr 2, som ikke var spesielt minneverdig. Smakene passet liksom ikke helt sammen, og blanding av kjøtt og fisk var heller ikke optimalt.
Cod brandade and crab meat salad with orange-accented oil til venstre, og Baked phyllo pastry filled with cepe mushroom and pork til høyre.
Drikke var fremdeles Krug.
Jeg tok også en liten porsjon salat, og det var egentlig bortkastet. Jeg har mye mer sans for en god suppe enn smakløse salater.
Så var det på tide med vinbytte. Jeg hadde egentlig tenkt meg Super-Toscaneren, men ombestemte meg i siste liten og gikk for Bordeaux. Den har en polpris på ca 550kr, så det burde være bra greier!
Biffen var utmerket, svært mør og saftig, men litt mer ”vell done” enn jeg vanligvis spiser. Rødvinen var fyldig, kompleks og saftig. En god vin, som jeg gjerne drikker igjen. Dessverre er ikke vinglassene optimale, så vinen kommer ikke til sin rett.
Deretter var det klart for ostefatet. Dessverre ingen portvin til dette, så jeg holdt meg til Bordeauxen litt til. Osten var god nok den, men kun tre typer ost og ikke det ideelle tilbehøret.
Så var vi kommet til Helsinki, med innsjøer i alle retninger.
Desserten var definitivt bra, både når det gjelder mat og drikke. Jeg gikk for Orange and champagne mousse cake with mango sauce og selvfølgelig Sauternes i glasset. Dessertvinen var meget bra, og jeg håper jeg får sjansen til å smake denne flere ganger. Krug-glasset sto alltid i bakgrunnen, velfyllt og klar til bruk. Dessverre virket det som de ikke hadde champagnekork å sette på mellom hver gang de tømte fra flasken. Resultatet ble en temmelig død Krug mot slutten av hver flaske. Botemiddelet er å enten drikke fortere, eller ha en medpassasjer eller to som også drikker sprudlevann.
Helt til slutt var det kaffe, konjakk og petit fours. Kunne egentlig tenkt meg en god maltwhisky, men de hadde ikke noen som fristet. I stedet ble det Hennesy XO, noe som heller ikke er feil
Så var vi kommet til Nord-Finland, og solen vil ikke gå ned.
Servicen gjennom måltidet var ekstremt bra, og tempoet var også passelig. Man følte ikke at flyvertinnene maste, samtidlig så var de alltid der i det samme man følte at man hadde bruk for noe.
De spurte om de skulle re opp nabosetet til meg, noe som passet fint. Det er en av fordelene med så lavt belegg, alle har tilgang til både seng og sete.
Det kommer ikke frem på bildene, men sengen blir både stor og behagelig.
Slik ser pyjamasen ut
Her er vi i nordishavet et sted, sola er på vei opp
Et bilde som illustrerer den gode lagringsplassen i vinduskarmen. Luft-dysene er plassert der, i stedet for i konsollen over setet. Generelt foretrekker jeg å kunne styre lufta selv, og på denne flighten var det varmt. Jeg ba de skru ned temperaturen flere ganger, og til slutt var den 5 grader kaldere enn normal temperatur. Å sove når det er for varmt er drepen for min del.
Etter to flasker Krug, noen glass rødvin og litt konjakk, var det på tide å legge seg. Da var det 5 timer til landing på Narita, og hvis ikke neste dag skulle bli for tung var det viktig med noen timer på puta.
Jeg sov veldig godt, og våknet ca 2 timer før landing. Det var selvsagt på tide med mer mat, og denne gangen ble det den asiatiske versjonen.
Quote:
o Stir-fried bok choy and scallops with lightly soy-based sauce
o Deep-fried flat fish with sweet sour sauce
o Steamed rice, miso soup and assorted Japanese pickles or creamy rice porridge
o Accompaniment for steamed rice (Choose from four condiments)
|
Jeg må innrømme at jeg ikke var spesielt sulten. Om det skyldes det store inntaket av mat eller drikke noen timer tidligere, skal være usagt. Det smakte i alle fall fisk, rett og slett. Litt variasjon fra det tunge måltidet tidligere var i alle fall godt.
Servicen var som sagt svært bra, det samme var renholdet. Jeg og min medpassasjer hadde hvert vårt toalett. Det ble vasket mellom hvert besøk, og til og med ble toalettpapiret brettet.
Vi landet ca en time før rute på Narita, etter 11:00 i luften. Landingen var ekstremt myk, den mest komfortable jeg noensinne har opplevd. Jeg takket flyvertinnene for den ekstremt bra servicen, og kom meg gjennom immigrasjon, hentet bagasje og ruslet ned til Narita Express i løpet av kort tid. Vel inne i Tokyo, ble det taxi til hotellet. Det ble litt språkproblemer i taxien, jeg visste ikke adressa til hotellet og måtte sjekke på google maps. Jeg hadde egentlig trodd at de fleste visste hvor Conrad lå, men den gang ei. Dessuten var det ikke så lett å finne ut om taxien tok kort eller ikke, og jeg hadde selvsagt kun med meg plastik.