Flyprat - View Single Post - Oslo-Lisboa-Frankfurt-Oslo

FlightDeck · 21-02-2011, 22:29

11. februar 2011, kl. 15.10:
TAP Portugal
TP507 Oslo (OSL)–Lisboa (LIS)
Economy Class
Airbus A319-100

Det var litt uvant å ikke gå rett til SAS EuroBonus Gold-skranken da vi ankom Gardermoen halvannen time før avgang. Det er Menzies Aviation som har bakketjenestene for TAP Portugal, og innsjekkingen foregår fra det nye innsjekkingsområdet, sammen med bl.a. Turkish Airlines, SWISS og Air Berlin. Det føltes godt å passere den charterlange Economy-køen og gå rett til en dedikert innsjekkingsskranke for Business Class og statuskort.

Agenten ga et godt førsteinntrykk – smilte og virket serviceinnstilt - og på forespørsel ville hun sjekke for oss om det var ledige seter ved nødutgangen. ”Det blir litt vanskelig siden dere flyr Business Class – vil dere nedgraderes?” svarte hun etter litt sosing på PC-en. Det takket vi selvsagt nei til, og først ble jeg jo positivt overrasket over en mulig oppgradering på denne relativt lange flyvningen.

Da vi mottok ombordstigningskortene stod det fortsatt Y og vi var tildelt setene 1D og 1E, noe som gjorde oppgraderingen ulogisk ettersom TAP har blokkerte midtseter i Business Class. Jeg tenkte med en gang at Menzies igjen hadde vist seg fra en uprofesjonell side. Vi var neppe oppgradert. Sannheten var heller at flyet var smekkfullt av Economy-passasjerer og at det ikke var en eneste med Business-billett.

Ikke overraskende ble det problemer i SAS FastTrack, som ikke uten videre ville akseptere ombordstigningskortet fra Menzies. Jeg ble bedt om å ta kontakt med SAS-skranken, men det var uaktuelt – og jeg pekte i stedet på skiltet hvor det står at man med SAS EuroBonus Gold kan bruke fast track med Star Alliance-billetter. Vi smatt igjennom – men jeg var ikke imponert over først å ha blitt lovet plass i Business Class og senere blitt avvist i fast track.

Etter å ha kjøpt en guidebok på Tanum, ble det god tid i SAS Scandinavian Lounge.

I loungen ble det avislesing, flaskeøl og en lunsjrett.

Som vanlig på fredager var det en liten overraskelse til gjestene – denne gangen i form av nystekte vafler.

Avgangstidene for hele TAP-nettverket i Europa er tilpasset selskapets interkontinentale ruter til Sør-Amerika. Passasjerer feedes til Lisboa på ettermiddagen og flyr videre sent på kvelden. Maskinene flyr tilbake påfølgende natt med ankomst i Lisboa på morgenen. Oslo-avgangen er tilpasset denne modellen og går dermed fra Lisboa i nitiden på morgenen og returnerer til Lisboa i tretiden på ettermiddagen.

Vi gikk ned til utgang 40 idet statusen på flyvningen ble endret til Go to gate. Ved utgangen ble vi igjen møtt av en lang kø – og ombordstigningen hadde ikke begynt.

15 minutter over avgangstid kom Menzies på høyttalerne med beskjed om at de ikke hadde hørt noe fra besetningen om bord og at de trodde det var ”noe galt” med flyet. På en usedvanlig belærende måte, og elendig engelsk, ble vi bedt om å være tålmodige og ikke stille spørsmål til de som jobbet i gaten.

Det viste seg at besetningen hadde problemer med å åpne/lukke bakdøren på flyet, og det hele endte med en times forsinkelse.

Avgangen ble operert med CS-TTD Amadeo de Souza Cardoso, en A319-100-maskin bygget og levert til TAP i 1998. TAP har 19 A319-maskiner i flåten, i tillegg til 17 A320, 3 A321, 12 A330-200 og 4 A340-300. Det var blå skinnseter i hele kabinen, og midtsetet på rad 1 var relativt bredt og komfortabelt.

Det var nedfellbare skjermer i taket og etter en meningsløst tegnefilm, ble moving map fyrt opp - og vi kunne følge følge flyet gjennom Europa.

Vi fløy først langs norskekysten til London, videre til Bournemouth, øst for Brest på vestspissen av Frankrike, over Biscayabukta, over det nordlige Spania og ned til Lisboa. Flyruten er TAPs fjerde lengste i Europa, med en flytid på 3 timer og 55 minutter over en distanse på 2772 kilometer.

En time inn i flyvningen fikk vi servert en treretters middag, bestående av nydelig røkelaks til forrett, en tandoori kyllingrett til hovedrett og en veldig god gulrotkake til dessert. Det var også to runder med rundstykker, og overraskende nok var rundstykkende svært velsmakende. Måltidet var sånn sett vellykket for en firetimes flyvning – ja, det liknet faktisk mye på en typisk middag på en interkontinental flyvning. Problemet var imidlertid at hovedretten min var helt kald, mens reisefølgets var lunken. Vi sendte det hele tilbake, men etter oppvarmingen var bare innpakningen varm.

Det var kun en runde med drikkeservering, som kom lenge etter at maten ble servert. Ideelt sett skulle denne ha kommet før matserveringen. Det ble likevel mulig å sikre seg mer å drikke ettersom de også brukte drikkevognen til å samle inn brettene.

TAP var et nytt selskap for meg, og flyreisen ga mest av alt assosiasjoner til en charterflyvning. Maskinen var fullsatt av passasjerer på vei til Natal i Brasil, på konstant vandring rundt i kabinen – i konstant samtale med noen. Jeg har sjelden vært borte i så mye pisspreik noen gang. Det ble etter hvert helt nødvendig å finne frem Financal Times og iPoden. Det var rett og slett helt uutholdelig å høre om Natal, Krabi og Gran Canaria i et komparativt perspektiv, time share-leiligheter i Natal, air condition-problemene forrige påskeferie, mulige ekstra sikkerhetskontroller i Lisboa og øvrig livsvisdom.

Ved ankomst i Lisboa oppstod det samme problemet med døren - og vi ble stående i 15 minutter å vente på at besetningen skulle få den opp. Ellers viste det seg at det ikke var mer enn ti-femten passasjerer med Lisboa som endelig bestemmelsessted, så TAP har åpenbart funnet en lukrativ nisjé for turer til Brasils norske enklave.

For vår del ble alt mye bedre da vi kunne sette oss i en drosje og kjøre til Sofitel Lisboa, et hotell som absolutt kan anbefales. Betalte 2300 kr. for tre netter på dette hotellet med høy standard, god beliggenhet og hyggelig service. Lisboa var ellers en veldig hyggelig og romantisk by.

21-02-2011, 22:29	#2
FlightDeck ScanFlyer Mile High Club Join Date: Sep 2006 Location: Oslo Posts: 10,924	Re: Oslo-Lisboa-Frankfurt-Oslo 11. februar 2011, kl. 15.10: TAP Portugal TP507 Oslo (OSL)–Lisboa (LIS) Economy Class Airbus A319-100 Det var litt uvant å ikke gå rett til SAS EuroBonus Gold-skranken da vi ankom Gardermoen halvannen time før avgang. Det er Menzies Aviation som har bakketjenestene for TAP Portugal, og innsjekkingen foregår fra det nye innsjekkingsområdet, sammen med bl.a. Turkish Airlines, SWISS og Air Berlin. Det føltes godt å passere den charterlange Economy-køen og gå rett til en dedikert innsjekkingsskranke for Business Class og statuskort. Agenten ga et godt førsteinntrykk – smilte og virket serviceinnstilt - og på forespørsel ville hun sjekke for oss om det var ledige seter ved nødutgangen. ”Det blir litt vanskelig siden dere flyr Business Class – vil dere nedgraderes?” svarte hun etter litt sosing på PC-en. Det takket vi selvsagt nei til, og først ble jeg jo positivt overrasket over en mulig oppgradering på denne relativt lange flyvningen. Da vi mottok ombordstigningskortene stod det fortsatt Y og vi var tildelt setene 1D og 1E, noe som gjorde oppgraderingen ulogisk ettersom TAP har blokkerte midtseter i Business Class. Jeg tenkte med en gang at Menzies igjen hadde vist seg fra en uprofesjonell side. Vi var neppe oppgradert. Sannheten var heller at flyet var smekkfullt av Economy-passasjerer og at det ikke var en eneste med Business-billett. Ikke overraskende ble det problemer i SAS FastTrack, som ikke uten videre ville akseptere ombordstigningskortet fra Menzies. Jeg ble bedt om å ta kontakt med SAS-skranken, men det var uaktuelt – og jeg pekte i stedet på skiltet hvor det står at man med SAS EuroBonus Gold kan bruke fast track med Star Alliance-billetter. Vi smatt igjennom – men jeg var ikke imponert over først å ha blitt lovet plass i Business Class og senere blitt avvist i fast track. Etter å ha kjøpt en guidebok på Tanum, ble det god tid i SAS Scandinavian Lounge. I loungen ble det avislesing, flaskeøl og en lunsjrett. Som vanlig på fredager var det en liten overraskelse til gjestene – denne gangen i form av nystekte vafler. Avgangstidene for hele TAP-nettverket i Europa er tilpasset selskapets interkontinentale ruter til Sør-Amerika. Passasjerer feedes til Lisboa på ettermiddagen og flyr videre sent på kvelden. Maskinene flyr tilbake påfølgende natt med ankomst i Lisboa på morgenen. Oslo-avgangen er tilpasset denne modellen og går dermed fra Lisboa i nitiden på morgenen og returnerer til Lisboa i tretiden på ettermiddagen. Vi gikk ned til utgang 40 idet statusen på flyvningen ble endret til Go to gate. Ved utgangen ble vi igjen møtt av en lang kø – og ombordstigningen hadde ikke begynt. 15 minutter over avgangstid kom Menzies på høyttalerne med beskjed om at de ikke hadde hørt noe fra besetningen om bord og at de trodde det var ”noe galt” med flyet. På en usedvanlig belærende måte, og elendig engelsk, ble vi bedt om å være tålmodige og ikke stille spørsmål til de som jobbet i gaten. Det viste seg at besetningen hadde problemer med å åpne/lukke bakdøren på flyet, og det hele endte med en times forsinkelse. Avgangen ble operert med CS-TTD Amadeo de Souza Cardoso, en A319-100-maskin bygget og levert til TAP i 1998. TAP har 19 A319-maskiner i flåten, i tillegg til 17 A320, 3 A321, 12 A330-200 og 4 A340-300. Det var blå skinnseter i hele kabinen, og midtsetet på rad 1 var relativt bredt og komfortabelt. Det var nedfellbare skjermer i taket og etter en meningsløst tegnefilm, ble moving map fyrt opp - og vi kunne følge følge flyet gjennom Europa. Vi fløy først langs norskekysten til London, videre til Bournemouth, øst for Brest på vestspissen av Frankrike, over Biscayabukta, over det nordlige Spania og ned til Lisboa. Flyruten er TAPs fjerde lengste i Europa, med en flytid på 3 timer og 55 minutter over en distanse på 2772 kilometer. En time inn i flyvningen fikk vi servert en treretters middag, bestående av nydelig røkelaks til forrett, en tandoori kyllingrett til hovedrett og en veldig god gulrotkake til dessert. Det var også to runder med rundstykker, og overraskende nok var rundstykkende svært velsmakende. Måltidet var sånn sett vellykket for en firetimes flyvning – ja, det liknet faktisk mye på en typisk middag på en interkontinental flyvning. Problemet var imidlertid at hovedretten min var helt kald, mens reisefølgets var lunken. Vi sendte det hele tilbake, men etter oppvarmingen var bare innpakningen varm. Det var kun en runde med drikkeservering, som kom lenge etter at maten ble servert. Ideelt sett skulle denne ha kommet før matserveringen. Det ble likevel mulig å sikre seg mer å drikke ettersom de også brukte drikkevognen til å samle inn brettene. TAP var et nytt selskap for meg, og flyreisen ga mest av alt assosiasjoner til en charterflyvning. Maskinen var fullsatt av passasjerer på vei til Natal i Brasil, på konstant vandring rundt i kabinen – i konstant samtale med noen. Jeg har sjelden vært borte i så mye pisspreik noen gang. Det ble etter hvert helt nødvendig å finne frem Financal Times og iPoden. Det var rett og slett helt uutholdelig å høre om Natal, Krabi og Gran Canaria i et komparativt perspektiv, time share-leiligheter i Natal, air condition-problemene forrige påskeferie, mulige ekstra sikkerhetskontroller i Lisboa og øvrig livsvisdom. Ved ankomst i Lisboa oppstod det samme problemet med døren - og vi ble stående i 15 minutter å vente på at besetningen skulle få den opp. Ellers viste det seg at det ikke var mer enn ti-femten passasjerer med Lisboa som endelig bestemmelsessted, så TAP har åpenbart funnet en lukrativ nisjé for turer til Brasils norske enklave. For vår del ble alt mye bedre da vi kunne sette oss i en drosje og kjøre til Sofitel Lisboa, et hotell som absolutt kan anbefales. Betalte 2300 kr. for tre netter på dette hotellet med høy standard, god beliggenhet og hyggelig service. Lisboa var ellers en veldig hyggelig og romantisk by. Last edited by FlightDeck; 22-02-2011 at 18:21.