Flyprat - View Single Post - Auckland–Tonga–Eua–Tonga–Auckland

FlightDeck · 27-12-2010, 19:23

22. oktober 2010, kl. 08.40:
Chathams Pacific Airlines
CV601 Tonga (TBU)–Eua (EUA)
Britten-Norman Islander

Vi valgte å bruke en dag på dagstur til ’Eua, en øy som ligger en åtte minutters flytur øst for Tongatapu. Øya har 5.000 innbyggere og er kjent for sin dramatiske natur med klipper, huler og jungler.

Taxisjåføren som kjørte oss fra flyplassen to dager tidligere, hadde selvsagt overtalt oss til å kjøre oss ut til flyplassen også til denne turen. Bilen hans hadde imidlertid blitt ødelagt innen den tid – og fredag morgen stod det en annen sjåfør utenfor hotellet, en halv time før avtalt tid. Han kjørte helt til også hans bil ble mer eller mindre ødelagt – han klarte likevel å kjøre helt frem med en snittfart på 30 kilometer i timen og en motor som neppe likte behandlingen den fikk!

Tavlen viser dagens innenriksavganger, alle operert av Chathams Pacific Airlines. Lurer fælt på hvorfor Chathams bruker samme selskapskode som Cargolux … Selskapet begynte innenriksflyvninger på Tonga i 2008 da selskapet med det noe merkelige navnet Airlines Tonga (som var eiet av nå nedlagte Air Fiji) gikk konkurs etter tre års drift.

Før dette ble innenriksflyvningene utført av Royal Tongan Airlines. I 2002 startet selskapet flyvninger til Auckland, Sydney og Honolulu med en innleid Boeing 757-200 fra Royal Brunei Airlines. I april 2004 var eventyret over – kabinfaktoren hadde ligget på 34 prosent på det internasjonale nettverket det siste året og 757-maskinen ble stoppet grunnet manglende betaling da den skulle returnere fra Auckland til Tonga. En måned senere hadde selskapet gått tom for deler til sin eneste flyvedyktige maskin, en Shorts 360, og selskapet ble lagt ned.

Vi hadde god tid frem mot avgang og rakk en større frokost på flyplasskafeen, mens avgangene til Ha’apai og Vava’u ble ropt opp. Den første ruten ble operert med en åtteseters Queen Air-maskin og den andre med den avbildede Metroliner-maskinen med plass til 18 passasjerer.

Convair-maskinen skulle først i ilden senere på dagen, til Vava'u. I bakgrunnen står Queen Air-flyet.

På vei ut mot flyet så jeg en DC-3-maskin parkert. Denne er nå malt om i vintage-farger og ser etter min mening helt fantastisk ut, se selv. Maskinen brukes på ruteflyvninger til Ha’apai.

Chathams Pacific flyr to ganger daglig mellom Tongatapu og ’Eua, men denne fredagen var det faktisk satt opp en ekstraavgang. Flyvningene opereres av selskapets ene Britten-Norman Islander, registrert A3–LYP.

Ombordstidningen startet fem minutter før avgangstid som den tredje av dagens avganger.

Den lille kabinen ble straks fylt opp – og snart var det bare ett sete ledig: setet ved siden av piloten. Den takket jeg med glede ja til, men jeg måtte legge kameraet i baggen bak i flyet.

Kapteinen ønsket velkommen om bord, viste frem sikkerhetskortet og fortalte at flytiden ville bli hele ni minutter i dag.

Etter et par forsøk ble dørene smelt igjen og den ti meter lange maskinen begynte å takse mot rullebanen. Innenlandsterminalen ligger i enden av den store rullebanen, mens utenlandsterminalen ligger langs rullebanen. Jeg begynte etter hvert å lure på når maskinen skulle ta gi gass – den bare kjørte og kjørte nedover rullebanen. Plutselig tok den en u-sving og ved noen enkle bevegelser satt kapteinen den lille maskinen i full fart nedover rullebanen. Det var ikke nødvendig med mange meterne før maskinen lettet – og det var en helt spesiell følelse å sitte i cockpit i en liten Islander med spakene foran meg – og ’Eua i horisonten. Maskinen kom opp i 250 kilometer i timen.

Begge flyplassene ligger nødvendigvis ved kysten, så utsikten var stort sett hav – og jeg prøvde å se etter humpback-hval, som svømmer i disse farvannene på denne tiden av året. ’Eua kom stadig nærmere og etter hvert så jeg også en rullebane med det som i sin tid hadde vært asfalt og nå var en kombinasjon av asfalt og gress.

Vi landet uten særlig til manøvrering fra kapteinen, og parkerte ved det som skulle være et terminalbygg, men som mest av alt så ut som et hus med hage. En mann dro en rusten bagasjetralle mot flyet, åpnet bagasjerommet og plasserte bagasjen på trallen. Kapteinen gikk inn i terminalbygget med papirer og dokumentasjon. Den korte flyturen må ha vært en av mine beste flyopplevelser, noensinne.

Måtte selvsagt ta noen cabin shots!

27-12-2010, 19:23	#4
FlightDeck ScanFlyer Mile High Club Join Date: Sep 2006 Location: Oslo Posts: 10,924	Re: Auckland–Tonga–Eua–Tonga–Auckland 22. oktober 2010, kl. 08.40: Chathams Pacific Airlines CV601 Tonga (TBU)–Eua (EUA) Britten-Norman Islander Vi valgte å bruke en dag på dagstur til ’Eua, en øy som ligger en åtte minutters flytur øst for Tongatapu. Øya har 5.000 innbyggere og er kjent for sin dramatiske natur med klipper, huler og jungler. Taxisjåføren som kjørte oss fra flyplassen to dager tidligere, hadde selvsagt overtalt oss til å kjøre oss ut til flyplassen også til denne turen. Bilen hans hadde imidlertid blitt ødelagt innen den tid – og fredag morgen stod det en annen sjåfør utenfor hotellet, en halv time før avtalt tid. Han kjørte helt til også hans bil ble mer eller mindre ødelagt – han klarte likevel å kjøre helt frem med en snittfart på 30 kilometer i timen og en motor som neppe likte behandlingen den fikk! Tavlen viser dagens innenriksavganger, alle operert av Chathams Pacific Airlines. Lurer fælt på hvorfor Chathams bruker samme selskapskode som Cargolux … Selskapet begynte innenriksflyvninger på Tonga i 2008 da selskapet med det noe merkelige navnet Airlines Tonga (som var eiet av nå nedlagte Air Fiji) gikk konkurs etter tre års drift. Før dette ble innenriksflyvningene utført av Royal Tongan Airlines. I 2002 startet selskapet flyvninger til Auckland, Sydney og Honolulu med en innleid Boeing 757-200 fra Royal Brunei Airlines. I april 2004 var eventyret over – kabinfaktoren hadde ligget på 34 prosent på det internasjonale nettverket det siste året og 757-maskinen ble stoppet grunnet manglende betaling da den skulle returnere fra Auckland til Tonga. En måned senere hadde selskapet gått tom for deler til sin eneste flyvedyktige maskin, en Shorts 360, og selskapet ble lagt ned. Vi hadde god tid frem mot avgang og rakk en større frokost på flyplasskafeen, mens avgangene til Ha’apai og Vava’u ble ropt opp. Den første ruten ble operert med en åtteseters Queen Air-maskin og den andre med den avbildede Metroliner-maskinen med plass til 18 passasjerer. Convair-maskinen skulle først i ilden senere på dagen, til Vava'u. I bakgrunnen står Queen Air-flyet. På vei ut mot flyet så jeg en DC-3-maskin parkert. Denne er nå malt om i vintage-farger og ser etter min mening helt fantastisk ut, se selv. Maskinen brukes på ruteflyvninger til Ha’apai. Chathams Pacific flyr to ganger daglig mellom Tongatapu og ’Eua, men denne fredagen var det faktisk satt opp en ekstraavgang. Flyvningene opereres av selskapets ene Britten-Norman Islander, registrert A3–LYP. Ombordstidningen startet fem minutter før avgangstid som den tredje av dagens avganger. Den lille kabinen ble straks fylt opp – og snart var det bare ett sete ledig: setet ved siden av piloten. Den takket jeg med glede ja til, men jeg måtte legge kameraet i baggen bak i flyet. Kapteinen ønsket velkommen om bord, viste frem sikkerhetskortet og fortalte at flytiden ville bli hele ni minutter i dag. Etter et par forsøk ble dørene smelt igjen og den ti meter lange maskinen begynte å takse mot rullebanen. Innenlandsterminalen ligger i enden av den store rullebanen, mens utenlandsterminalen ligger langs rullebanen. Jeg begynte etter hvert å lure på når maskinen skulle ta gi gass – den bare kjørte og kjørte nedover rullebanen. Plutselig tok den en u-sving og ved noen enkle bevegelser satt kapteinen den lille maskinen i full fart nedover rullebanen. Det var ikke nødvendig med mange meterne før maskinen lettet – og det var en helt spesiell følelse å sitte i cockpit i en liten Islander med spakene foran meg – og ’Eua i horisonten. Maskinen kom opp i 250 kilometer i timen. Begge flyplassene ligger nødvendigvis ved kysten, så utsikten var stort sett hav – og jeg prøvde å se etter humpback-hval, som svømmer i disse farvannene på denne tiden av året. ’Eua kom stadig nærmere og etter hvert så jeg også en rullebane med det som i sin tid hadde vært asfalt og nå var en kombinasjon av asfalt og gress. Vi landet uten særlig til manøvrering fra kapteinen, og parkerte ved det som skulle være et terminalbygg, men som mest av alt så ut som et hus med hage. En mann dro en rusten bagasjetralle mot flyet, åpnet bagasjerommet og plasserte bagasjen på trallen. Kapteinen gikk inn i terminalbygget med papirer og dokumentasjon. Den korte flyturen må ha vært en av mine beste flyopplevelser, noensinne. Måtte selvsagt ta noen cabin shots! Last edited by FlightDeck; 27-12-2010 at 19:49.