Flyprat - View Single Post - Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Auckland–Bangkok– København–Oslo

FlightDeck · 14-11-2010, 20:50

11. oktober 2010, kl. 19.30:
Thai International Airways
TG491 Bangkok (BKK)–Auckland (AKL)
Royal Silk Class
Boeing 777-200ER

På Suvarnabhumi-flyplassen ble vi møtt av to thaidamer i SAS-uniform, som delte ut ombordstigningskort og guidet passasjerer som hadde videreforbindelser. For vår del var det imidlertid ingen hast – det var fire timer til neste avgang, og vi ble bedt om å hente ombordstigningskort i en skranke i Concourse E – West.

Vi fant deretter nærmeste lounge, som var den eneste Royal Orchid Lounge på flyplassen, hvor vi fikk hvert vårt dusjrom, skiftet og forsynte oss med velsmakende thaimat.

Senere flyttet vi oss til den største av de fire Royal Silk-loungene, denne på 2,410 kvadratmeter, plassert i Concourse E. Thai-loungene er komfortable med fine og duse farger, men mat- og drikkeutvalget er ganske begrenset.

Thai flyr daglig mellom Bangkok og Auckland med Boeing 777-200ER-maskiner, altså de samme som brukes til Oslo. Selskapet har syv eksemplarer av denne typen, som kommer i tillegg til åtte 777-200, seks 777-300 og tre 777-300ER. 777-200ER-maskinene ble alle levert over en periode på under ett år, mellom 2006 og 2007. Vår maskin var den nest siste som ble levert, HS-TJV ”Nakhon Pathom”.

Vi fikk gå om bord gjennom en egen inngang for passasjerer i Royal Silk Class, som på 777-200ER teller 30 seter i 2-2-2-konfigurasjon. Maskinen har ikke First Class eller Premium Economy, men 262 Economy Class-seter. Jeg fikk ikke inntrykk av at klientellet i Royal Silk var typiske forretningsfolk - heller fritidsreisende med behov for ekstra komfort på reisen. 777-200ER passer sånn sett perfekt for leisureruter.

Det var ikke få besetningsmedlemmer som ønsket oss velkommen på den tradisjonelle thaimåten, og vi ble vist til sete 14 J og K på tredje rad. Her lå allerede en fin liten amenity kit sammen med en ordentlig pute og en dyne.

Vi ble tilbudt vann, jus og champagne og valgte selvsagt sistnevnte. Vi fikk også utdelt menyer og ble oppfordret til å bestemme oss for hvilken hovedrett vi ville ha. Etter at alle bestillingene var tatt, gikk besetningen fra første til andre galley med maten pakket inn i folie, åpenbart for å varme den. Det fremstod ikke så veldig profesjonelt, syntes jeg. Champagneglassene ble tatt inn idet maskinen begynte å takse, uavhengig om man hadde drukket opp eller ikke.

Distansen mellom Bangkok og Auckland er om lag 1000 kilometer lenger enn mellom København og Bangkok, 9.566 kilometer, og flytiden gikk helt opp i over 12 timer. Jeg reagerte med en gang på den elendige engelske uttalen hos besetningen, men syntes ellers personellet var hyggelig, om enn ganske reserverte.

Det var et hav av ulike brosjyrer, postkort og klistremerker i stollommen, som med sin plassering rett under TV-skjermen gjorde at man virkelig måtte presse alt stashet nedi lommen så det ikke dekket til skjermen.

Setene liknet mye på SAS’ Business-seter, men var åpenbart noen versjoner nyere, med langt bedre og større TV-skjermer.

Pitchen er imidlertid dårligere enn hos SAS, og setene kan ikke gjøres helt flate – kun 170 grader som hos SAS.

Dette gjør dem til usedvanlig behagelige lenestoler, men ganske merkelige senger.

Maskinen hadde et fantastisk lyssystem, med behagelige farger, som skifter sakte og fint.

På marsjhøyde først fikk vi et nytt glass med champagne, det vil si Piper-Heidsieck, som vel er en ganske standard champagne på business class. Ikke den mest spennende, spør du meg.

14-11-2010, 20:50	#5
FlightDeck ScanFlyer Mile High Club Join Date: Sep 2006 Location: Oslo Posts: 10,923	Re: Oslo–Frankfurt–København–Bangkok–Auckland–Bangkok– København–Oslo 11. oktober 2010, kl. 19.30: Thai International Airways TG491 Bangkok (BKK)–Auckland (AKL) Royal Silk Class Boeing 777-200ER På Suvarnabhumi-flyplassen ble vi møtt av to thaidamer i SAS-uniform, som delte ut ombordstigningskort og guidet passasjerer som hadde videreforbindelser. For vår del var det imidlertid ingen hast – det var fire timer til neste avgang, og vi ble bedt om å hente ombordstigningskort i en skranke i Concourse E – West. Vi fant deretter nærmeste lounge, som var den eneste Royal Orchid Lounge på flyplassen, hvor vi fikk hvert vårt dusjrom, skiftet og forsynte oss med velsmakende thaimat. Senere flyttet vi oss til den største av de fire Royal Silk-loungene, denne på 2,410 kvadratmeter, plassert i Concourse E. Thai-loungene er komfortable med fine og duse farger, men mat- og drikkeutvalget er ganske begrenset. Thai flyr daglig mellom Bangkok og Auckland med Boeing 777-200ER-maskiner, altså de samme som brukes til Oslo. Selskapet har syv eksemplarer av denne typen, som kommer i tillegg til åtte 777-200, seks 777-300 og tre 777-300ER. 777-200ER-maskinene ble alle levert over en periode på under ett år, mellom 2006 og 2007. Vår maskin var den nest siste som ble levert, HS-TJV ”Nakhon Pathom”. Vi fikk gå om bord gjennom en egen inngang for passasjerer i Royal Silk Class, som på 777-200ER teller 30 seter i 2-2-2-konfigurasjon. Maskinen har ikke First Class eller Premium Economy, men 262 Economy Class-seter. Jeg fikk ikke inntrykk av at klientellet i Royal Silk var typiske forretningsfolk - heller fritidsreisende med behov for ekstra komfort på reisen. 777-200ER passer sånn sett perfekt for leisureruter. Det var ikke få besetningsmedlemmer som ønsket oss velkommen på den tradisjonelle thaimåten, og vi ble vist til sete 14 J og K på tredje rad. Her lå allerede en fin liten amenity kit sammen med en ordentlig pute og en dyne. Vi ble tilbudt vann, jus og champagne og valgte selvsagt sistnevnte. Vi fikk også utdelt menyer og ble oppfordret til å bestemme oss for hvilken hovedrett vi ville ha. Etter at alle bestillingene var tatt, gikk besetningen fra første til andre galley med maten pakket inn i folie, åpenbart for å varme den. Det fremstod ikke så veldig profesjonelt, syntes jeg. Champagneglassene ble tatt inn idet maskinen begynte å takse, uavhengig om man hadde drukket opp eller ikke. Distansen mellom Bangkok og Auckland er om lag 1000 kilometer lenger enn mellom København og Bangkok, 9.566 kilometer, og flytiden gikk helt opp i over 12 timer. Jeg reagerte med en gang på den elendige engelske uttalen hos besetningen, men syntes ellers personellet var hyggelig, om enn ganske reserverte. Det var et hav av ulike brosjyrer, postkort og klistremerker i stollommen, som med sin plassering rett under TV-skjermen gjorde at man virkelig måtte presse alt stashet nedi lommen så det ikke dekket til skjermen. Setene liknet mye på SAS’ Business-seter, men var åpenbart noen versjoner nyere, med langt bedre og større TV-skjermer. Pitchen er imidlertid dårligere enn hos SAS, og setene kan ikke gjøres helt flate – kun 170 grader som hos SAS. Dette gjør dem til usedvanlig behagelige lenestoler, men ganske merkelige senger. Maskinen hadde et fantastisk lyssystem, med behagelige farger, som skifter sakte og fint. På marsjhøyde først fikk vi et nytt glass med champagne, det vil si Piper-Heidsieck, som vel er en ganske standard champagne på business class. Ikke den mest spennende, spør du meg. Last edited by FlightDeck; 14-11-2010 at 21:17.