21. februar 2010, kl. 13.00:
SK4686 Barcelona (
BCN)–Oslo (
OSL)
Economy Class
Boeing 737-400
På returen hadde vi billett med
SAS’ direkteavgang til Oslo, som flys fem ganger i uken.
SAS og Spanair har felles innsjekking, ja, Spanair har faktisk gjort plass til
SAS-logoen på alle sine innsjekkingsskjermer.
Det var lange køer i innsjekkingen til Economy og Economy +, og 10-15 foran oss i køen til Avant og Business. Det skulle imidlertid vise seg at ingen av disse skulle reise i Avant eller Business, ei heller hadde de Star Alliance Gold-kort. De ble dermed viftet bort og sendt videre til Economy og Economy +-innsjekkingen. Vi fikk imidlertid sjekket inn, og jeg registrerte at bagasjetagen hadde
SAS-logo og dessuten stod Star Alliance Priority-merket på spansk. Ellers bruker Spanair de samme ombordstigningskortene som
SAS, riktignok med Spanair-logo.
SAS har flyttet inn i den nye Terminal 1 på El Prat-flyplassen i Barcelona, mens selskaper som Norwegian og Cimber Sterling bruker den gamle Terminal 2. Terminal 1 ga et veldig godt inntrykk, svært høyt under taket, panoramavinduer og overveldende utsikt. Butikkene er dessuten samlet på ett sted, slik at pirene ut mot flyene i hovedsak består av gater og sitteplasser og ikke pølseboder.
Etter sikkerhetskontrollen fant vi raskt veien til den nye Spanair Plus-loungen. Den var som resten av terminalen lys og trivelig og hadde et bra utvalg av kalde og varme drikker, men ikke noe spiselig utover chips, kjeks og annen snacks.
Etter en rask tur innom tax free-butikken, beveget vi oss mot gaten, der nok en
SAS Boeing 737-400 stod parkert, ved siden av en
SAS’ København-fly. Oslo-avgangen var satt opp med LN-
BRQ Harald Gråfjell som ble levert til Braathens
SAFE i 1991.
Vi pushet fra gate på rutetid, og passerte en rekke Spanair-maskiner på veien, de fleste i det gamle designet.
Vi fløy ut og over Middelhavet før fløyet roterte mot nord.
Det var satt av fire rader til Business Class og Economy Extra, men det var ingen passasjerer i disse klassene denne søndagen.
I Economy Class var det derimot nesten fullsatt, og det var ikke snakk om å få en rad for oss selv. Men når det ikke sitter noen passasjerer i Business Class og Economy Extra, kan
SAS med fordel begrense dette til to rader, slik at det blir bedre plass i Economy Class. Benplassen var riktignok helt suveren i denne gamle Braaathens-traveren.
Jeg hadde til gode å reise med
SAS på en slik lang europeisk rute, og jeg ble imponert over hvordan besetningen la opp serveringen. Først to vogner, som begynte i hver sin retning, med mat og drikke, deretter tax free-salg og en times tid før avgang salg av kaffe, te, avec og liknende, også fra to vogner.
De aller fleste passasjerer kjøpte mat og drikke, mange på begge runder. Likevel gikk det langt fortere og mer effektivt enn hva jeg var vitne til da jeg reiste med Norwegian til Alicante to uker tidligere. Like bemerkelsesverdig var det hvor stille, rolig og behagelig flyturen var – og hvor deilig er det ikke å få to norske aviser i fanget når man kommer om bord?
Det var en blanding av unge og eldre i kabinen, og purseren imponerte – ja, faktisk spurte hun meg om
SAS kunne by på en gratis kopp kaffe eller te under den siste serveringsrunden.
På Gardermoen ble det en runde i den for tredje, fjerde eller femte gang (?) utvidede tax free-butikken, før vi kunne hente den allerede ankommende bagasjen. Ergo vet jeg ikke om den dukket opp først eller sist på båndet.
Konklusjon:
Jeg betalte 1200 kr. for denne rundturen med
SAS til Barcelona, altså over dobbelt så mye som Norwegian skulle ha da jeg fløy dem tur/retur Alicante to uker tidligere. Jeg tør påstå at
SAS også ga meg dobbelt så mye tilbake, først og fremst gjennom langt roligere flyturer, med god benplass og avslappet besetning.
Norwegian ga meg 7 kroner i bonus på den forrige reisen, mens
SAS ga meg 1160 poeng (195+385+580), altså omlag ett poeng per krone betalt. Ny Barcelona-tur er bestilt i august til under tusenlappen hos
SAS, og denne gangen flyr vi direkte begge veier.
Tidligere rapporter: