Quote:
Originally Posted by Jumper G5
I likhet med krigsseilerne, var det forskjellige reaksjonsmønstre (post-traumatic stess syndrome) blant krigsflygerne. De fleste gikk det nok bra med, men mange hadde minner med seg som det var vanskelig å legge tid side. Tidlig på 90-tallet hadde jeg personlige samtaler med flere av dem, hjemme hos dem selv. Noen av dem fortalte om episoder som hadde fulgt dem hele livet, og en av dem var inne på boken til Grundt Spang. Det var visst ikke alt i boken som var blitt slik han ønsket det, og noen av hans mer profilerte samtidige kom også med kritikk av den. Nå må det huskes at dette var på en tid der den kalde krigen fremdeles raste, og hvor mye fra andre verdenskrig ikke skulle snakkes om. Min "kilde", som nå er død, hadde forståelse for mye av det Grundt Spang fortalte, og han fortalte også om flere flygere som hadde slitt etter krigen.
|
-----
En litt gammel, men dog fortsatt interessant tråd...
Helner Grundt Spang var bror til den relativt kjente VG-journalisten og krim-forfatteren Michael. Sistnevnte er mest kjent for sine bøker omkring politiets overvåkingstjeneste og den kalde krig.
Helner var en av de med høyest score (claims) av de norske Spitfire pilotene, og kanskje blant de dristigste.
Etter krigen gikk han ut og kritiserte bl.a. den taktikk de hadde brukt i slutten av krigen, med raids mot mål som lasteprammer, tog og andre sivile mål, under lavflyging. Ble en outsider i det norske etterkrigs-jagerflymiljøet, og ble nok stående ganske alene med disse uttalelsene.
Helt enig at mye "kontroversielle temaer" ikke ble tatt opp i særlig grad i de første tiårene etter krigen. Det gjorde også at disse flygerne ikke fikk den oppmerksomhet de fortjente.
Derfor er det godt å se at det nå om dagen kommer en rekke interessante bøker om våre piloter i UK, under krigen.
Tally-Ho