Flyprat - View Single Post

Eirik · 03-09-2009, 13:06

Vi er tilbake på Shahid Hashemi Nejad (Mashad) airport tidsnok til å se EP-SHG taxe inn i friskt tempo etter landing fra Esfahan :

Fotografering på Iranske flyplasser er strengt forbudt, vi var likevel langt mer frimodig i så måte denne gangen enn for to år siden, og atmosfæren nå i mai i år var egentlig relativt avslappet. Vi tok bilder så diskre vi kunne men ble i blant stoppet av sikkerhetsvaktene som var over alt, og da var det bare å smile pent og legge vekk apparat sporenstreks :

På vei igjen :

På denne turen blir vi virkelig kompiser med kabinbesetningen ombord, og vi tilbringer store deler av turen i en egen avdeling bak i flyet som fungerer som en slags kombinasjon av galley og lounge for besetningen. (det finnes også en sjarmerende ´60-talls´lounge framme i flyet, men den er sikkerhetsvaktenes domene)

foto: charles kennedy/ astral horizon

Det blir servert kaffe og te, holdes 707 fotosession, og utveksles historier over landegrensene :

Mehrabad lå nok i utkanten av Teheran den gangen den ble bygget, men i dag er den omgitt av bebyggelse tett inntil på alle kanter.

foto: guy van herbruggen

Turen avsluttes på spektakulære måte; vi går bratt og fort ned fra stor høyde, bebyggelse og trær suser forbi utenfor vinduene og vi går inn med det jeg vil tro er maksimal landingshastighet, og jeg har en herlig 'tivoli' opplevelse før vi igjen er trygt på bakken.

Dette skyldes kanskje mer uvitenhet enn fryktløshet; de andre som alle er betraktelig mer fly-kyndige enn meg, og har flere 707-landinger her er litt bleke om nebbet. Denne spesielle innflyvingen og farten hadde overbevist minst en av dem at nå skjer det; vi har mistet kontroll og flyr enten rett inn i tett bebyggelse eller krasjlander på rullebanen..
Vi møter samme kaptein neste dag og han forteller at de under innflyvningen var i ferd med å ta igjen en Fars Air Qeshm Yak-42 som fløy lavere og langsommere enn vår 707 og at ATC hadde bedt dem om å ligge høyt til like før landing, for så å gå rett ned og lande før Yak'n. Og det hadde neppe de gamle Air Force-gutta hos Saha noe i mot. JEG hadde en av de beste landingene i mitt liv ! :-)

sitat Charlie : " Now I know we definitely didn't crash into the middle of the city, it would be fun to do again, but at the time, I just thought, this might be it. And it might have been! "

Saha´s ´nye´707 skimtes i bakgrunnen. Den har ennå ikke fått sivil registrering/ flydd i passasjertrafikk :

foto: guy van herbruggen

God gammel årgang :

foto: guy van herbruggen

Tiden var inne for kanskje den største rosinen i pølsa; å fly Ilyushin-62M, noe ingen av oss hadde gjort før.

Usannsynlig nok flyr altså to (etter hvert 3) av disse maskinene i innenrikstrafikk her; i likhet med 707 er dette maskiner som er designet for langdistanse og tiltenkt helt andre roller enn turer på mellom en´ og halvannen time. Det er nok ene og alene latterlig lave leasing-priser som gjør at disse flyene, crew og mekanikere fra Kazakhstan befinner seg her, det finnes knapt nok et marked for dette materiell og denne ekspertisen noe sted i verden lenger. Irans tilgang til billig olje/ drivstoff gjør det nok og lettere å holde både disse og div. andre tørste flytyper i luften.

Vi hadde lagt opp til et rimelig tight tidsskjema, tanken var at vi skulle rekke to rundturer hver dag og ha hotellet i Teheran som base, og vi var avhengige av at ting var noenlund på rute.
Saha var militær displin og bankers i så måte, det var IKKE Aria. Avgangen til Kish er solid forsinket, og det kan skape problemer for vår retur med Saha/707 samme kveld.
Det viser seg at alle selskaper er fullbooka på strekningen Kish-Thr, og kommer vi oss ikke hjem denne kvelden mister vi vår 707 roundtrip Teheran-Ahwas neste morgen.
De mest hardbarka medlemmene av gruppa vår var her først og fremst for å fly 707 og var lite lysten på å i verste fall miste 3 Boeing flighter.
Jeg bestemte meg for å hoppe i det uahvhengig av ev. konsekvenser, det samme gjorde vår A320 pilot, han skulle hjem før oss andre og dette var hans eneste anledning til å fly Ilyushin. De andre føler presset og blir med, om enn med blandede følelser/ bange anelser..

Dette er altså UP-i6208 som på spektakulært vis skulle havarerte under landing i Mashad 8 uker senere. To hele flightcrew , 2 mekanikere, 2 sikkerhetsvakter, 2 av kabinbesetningen og 3 passasjerer inkl. Aria's CEO, tilsammen 17 personer omkom i denne tragiske ulykken, sannsynligvis var deler av crewet vår denne dagen blandt dem.

foto: guy van herbruggen

Her er det alle mann i arbeid; Kazak- og Iranske mekanikere og sikkerhetsvakter ser alle ut til å være opptatt med å klargjøre avgangen.
Etter boarding blir vi tauet langt og lenge til et avsidesliggende hjørne av flyplassen der motorene startes. En av de Kazakhstanske mekanikerene står oppreist bak i midtgangen og lytter nøye til lyden av hver motor som vekkes til live.. virker som han til slutt er fornøyd, og jeg tenker noe sånn som at hvis det er trygt for han, får det funke for meg og; han skal være med oss til Mashad. Aria flyr med to mekanikere ombord og et reservelager av deler oppbevart i et stort rom bakerst i kabinen.
Skrekkblanda fryd, og virkelig følelsen av å stikke tåa inn i noe ukjent, ustabilt og kanskje farlig .. Vi har valgt seter på de bakerste radene for å virkelig føle de 4 Soloviev D-30 motorene på kropp og ører under takeoff, og de skuffer ikke; overgår t.o.m.TU-154 i ekstrem, høyfrekvent lyd under oppstart. Det er lenge siden kropp og sjel har vært så på alerten under en takeoff/ climb som på denne flyvningen.
Full motorkraft på, bremsene slippes og vårt eksemplar av russerenes første langdistanse-jet brøler nedover rullebanen. Vi legger drøye 2 tredjedeler av betongen bak oss før vi gradvis blir luftbårne. Laangsom stiger vi oppover, og tenker at støynivået må være enda verre for de som befinner seg på bakken under oss.

foto: guy van herbruggen

Etter at vi er stabilisert på 35.000 fot blir resten av turen nesten et antiklimaks, motorkraften reduseres til ´lyden av en 732´, de fleste av oss sitter ved vinduer det var vanskelig å se gjennom, og er innestengt av passasjerer i midtsete og midtgang.
Det som ikke er antiklimaks er Aria's kabinbesetning, de kunne sannsynligvis alle gått rett inn i kåringen av Miss Persia 2009 :-)
I mangel av nye safety cards har Aria like godt flyttet over kortene fra en TU-154 de opererte tidligere, en maskin som i motsetning til IL-62 bla. har en nødutgang bak i flyet :-)

foto: andre van loon

Servering: " .. brands that do not appear in the West, and in flavours that do not occur in nature" for å sitere min australsk-engelske kompis, i tilegg til kaffe, te og mineralvann.

Vi nærmer oss Kish igjen ..

foto: charles kennedy

http://www.youtube.com/watch?v=TD6R148idwg

På vei inn til terminalen ser vi at vår returtransport (Saha ) til Thr allerede har fyrt opp motorene og taxer ut, igjen før tiden ..

Ok; stuck på Kish, alle flighter fulle, gode råd dyre, lettere desperat stemning hos våre 707-fantaster :-)
Vi prøver alle selskaper, flighter og routinger som finnes, til slutt får vi noe som minner om ventelisteplasser på absolutt siste flight 'hjemover' ;
Mahan's Airbus A300B2, men den er til gjengjeld overbooka med minst 30 personer.
Avgangstid nærmer seg og vel så det, og vi innser at dette umulig kan gå veien.. DA vinkes vi bort til skranken og blir tildelt 5 stk boardingpass, og det foran minst 10 personer som var foran oss på listen, noen ganger er det tydligvis en fordel å være vestlendig og gjest i landet !
Dagen siste utfordring er da å skrape sammen nok Iranske Toman, vestlige kredittkort kan IKKE brukes i Iran, og vi hadde allerede brukt mye mer kontanter enn vi planla med våre 3 ekstra flighter. Men vi kommer i mål, sprinter lettet ombord og har slettes ingenting i mot å busse hjem i denne årgangs-widebody´en :-)
Secret Garden og 'Nocturne' ønsker oss nok en gang velkommen til Mahan :

http://www.youtube.com/watch?v=x2JBMfUl8qE

Kraftig forsinket er vi omsider tilbake på hotellet, jeg prøver etter beste evne å besvare resepsjonistens spørsmål om opptakskravene på norske folkehøgskoler !! før puta og i beste fall 4 timers søvn .

foto: mick plock

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - -

03-09-2009, 13:06	#3
Eirik Livsnyter Join Date: Aug 2008 Posts: 3,061	Re: Fem døgn i Iran Vi er tilbake på Shahid Hashemi Nejad (Mashad) airport tidsnok til å se EP-SHG taxe inn i friskt tempo etter landing fra Esfahan : Fotografering på Iranske flyplasser er strengt forbudt, vi var likevel langt mer frimodig i så måte denne gangen enn for to år siden, og atmosfæren nå i mai i år var egentlig relativt avslappet. Vi tok bilder så diskre vi kunne men ble i blant stoppet av sikkerhetsvaktene som var over alt, og da var det bare å smile pent og legge vekk apparat sporenstreks : På vei igjen : På denne turen blir vi virkelig kompiser med kabinbesetningen ombord, og vi tilbringer store deler av turen i en egen avdeling bak i flyet som fungerer som en slags kombinasjon av galley og lounge for besetningen. (det finnes også en sjarmerende ´60-talls´lounge framme i flyet, men den er sikkerhetsvaktenes domene) foto: charles kennedy/ astral horizon Det blir servert kaffe og te, holdes 707 fotosession, og utveksles historier over landegrensene : Mehrabad lå nok i utkanten av Teheran den gangen den ble bygget, men i dag er den omgitt av bebyggelse tett inntil på alle kanter. foto: guy van herbruggen Turen avsluttes på spektakulære måte; vi går bratt og fort ned fra stor høyde, bebyggelse og trær suser forbi utenfor vinduene og vi går inn med det jeg vil tro er maksimal landingshastighet, og jeg har en herlig 'tivoli' opplevelse før vi igjen er trygt på bakken. Dette skyldes kanskje mer uvitenhet enn fryktløshet; de andre som alle er betraktelig mer fly-kyndige enn meg, og har flere 707-landinger her er litt bleke om nebbet. Denne spesielle innflyvingen og farten hadde overbevist minst en av dem at nå skjer det; vi har mistet kontroll og flyr enten rett inn i tett bebyggelse eller krasjlander på rullebanen.. Vi møter samme kaptein neste dag og han forteller at de under innflyvningen var i ferd med å ta igjen en Fars Air Qeshm Yak-42 som fløy lavere og langsommere enn vår 707 og at ATC hadde bedt dem om å ligge høyt til like før landing, for så å gå rett ned og lande før Yak'n. Og det hadde neppe de gamle Air Force-gutta hos Saha noe i mot. JEG hadde en av de beste landingene i mitt liv ! :-) sitat Charlie : " Now I know we definitely didn't crash into the middle of the city, it would be fun to do again, but at the time, I just thought, this might be it. And it might have been! " Saha´s ´nye´707 skimtes i bakgrunnen. Den har ennå ikke fått sivil registrering/ flydd i passasjertrafikk : foto: guy van herbruggen God gammel årgang : foto: guy van herbruggen Tiden var inne for kanskje den største rosinen i pølsa; å fly Ilyushin-62M, noe ingen av oss hadde gjort før. Usannsynlig nok flyr altså to (etter hvert 3) av disse maskinene i innenrikstrafikk her; i likhet med 707 er dette maskiner som er designet for langdistanse og tiltenkt helt andre roller enn turer på mellom en´ og halvannen time. Det er nok ene og alene latterlig lave leasing-priser som gjør at disse flyene, crew og mekanikere fra Kazakhstan befinner seg her, det finnes knapt nok et marked for dette materiell og denne ekspertisen noe sted i verden lenger. Irans tilgang til billig olje/ drivstoff gjør det nok og lettere å holde både disse og div. andre tørste flytyper i luften. Vi hadde lagt opp til et rimelig tight tidsskjema, tanken var at vi skulle rekke to rundturer hver dag og ha hotellet i Teheran som base, og vi var avhengige av at ting var noenlund på rute. Saha var militær displin og bankers i så måte, det var IKKE Aria. Avgangen til Kish er solid forsinket, og det kan skape problemer for vår retur med Saha/707 samme kveld. Det viser seg at alle selskaper er fullbooka på strekningen Kish-Thr, og kommer vi oss ikke hjem denne kvelden mister vi vår 707 roundtrip Teheran-Ahwas neste morgen. De mest hardbarka medlemmene av gruppa vår var her først og fremst for å fly 707 og var lite lysten på å i verste fall miste 3 Boeing flighter. Jeg bestemte meg for å hoppe i det uahvhengig av ev. konsekvenser, det samme gjorde vår A320 pilot, han skulle hjem før oss andre og dette var hans eneste anledning til å fly Ilyushin. De andre føler presset og blir med, om enn med blandede følelser/ bange anelser.. Dette er altså UP-i6208 som på spektakulært vis skulle havarerte under landing i Mashad 8 uker senere. To hele flightcrew , 2 mekanikere, 2 sikkerhetsvakter, 2 av kabinbesetningen og 3 passasjerer inkl. Aria's CEO, tilsammen 17 personer omkom i denne tragiske ulykken, sannsynligvis var deler av crewet vår denne dagen blandt dem. foto: guy van herbruggen Her er det alle mann i arbeid; Kazak- og Iranske mekanikere og sikkerhetsvakter ser alle ut til å være opptatt med å klargjøre avgangen. Etter boarding blir vi tauet langt og lenge til et avsidesliggende hjørne av flyplassen der motorene startes. En av de Kazakhstanske mekanikerene står oppreist bak i midtgangen og lytter nøye til lyden av hver motor som vekkes til live.. virker som han til slutt er fornøyd, og jeg tenker noe sånn som at hvis det er trygt for han, får det funke for meg og; han skal være med oss til Mashad. Aria flyr med to mekanikere ombord og et reservelager av deler oppbevart i et stort rom bakerst i kabinen. Skrekkblanda fryd, og virkelig følelsen av å stikke tåa inn i noe ukjent, ustabilt og kanskje farlig .. Vi har valgt seter på de bakerste radene for å virkelig føle de 4 Soloviev D-30 motorene på kropp og ører under takeoff, og de skuffer ikke; overgår t.o.m.TU-154 i ekstrem, høyfrekvent lyd under oppstart. Det er lenge siden kropp og sjel har vært så på alerten under en takeoff/ climb som på denne flyvningen. Full motorkraft på, bremsene slippes og vårt eksemplar av russerenes første langdistanse-jet brøler nedover rullebanen. Vi legger drøye 2 tredjedeler av betongen bak oss før vi gradvis blir luftbårne. Laangsom stiger vi oppover, og tenker at støynivået må være enda verre for de som befinner seg på bakken under oss. foto: guy van herbruggen Etter at vi er stabilisert på 35.000 fot blir resten av turen nesten et antiklimaks, motorkraften reduseres til ´lyden av en 732´, de fleste av oss sitter ved vinduer det var vanskelig å se gjennom, og er innestengt av passasjerer i midtsete og midtgang. Det som ikke er antiklimaks er Aria's kabinbesetning, de kunne sannsynligvis alle gått rett inn i kåringen av Miss Persia 2009 :-) I mangel av nye safety cards har Aria like godt flyttet over kortene fra en TU-154 de opererte tidligere, en maskin som i motsetning til IL-62 bla. har en nødutgang bak i flyet :-) foto: andre van loon Servering: " .. brands that do not appear in the West, and in flavours that do not occur in nature" for å sitere min australsk-engelske kompis, i tilegg til kaffe, te og mineralvann. Vi nærmer oss Kish igjen .. foto: charles kennedy http://www.youtube.com/watch?v=TD6R148idwg På vei inn til terminalen ser vi at vår returtransport (Saha ) til Thr allerede har fyrt opp motorene og taxer ut, igjen før tiden .. Ok; stuck på Kish, alle flighter fulle, gode råd dyre, lettere desperat stemning hos våre 707-fantaster :-) Vi prøver alle selskaper, flighter og routinger som finnes, til slutt får vi noe som minner om ventelisteplasser på absolutt siste flight 'hjemover' ; Mahan's Airbus A300B2, men den er til gjengjeld overbooka med minst 30 personer. Avgangstid nærmer seg og vel så det, og vi innser at dette umulig kan gå veien.. DA vinkes vi bort til skranken og blir tildelt 5 stk boardingpass, og det foran minst 10 personer som var foran oss på listen, noen ganger er det tydligvis en fordel å være vestlendig og gjest i landet ! Dagen siste utfordring er da å skrape sammen nok Iranske Toman, vestlige kredittkort kan IKKE brukes i Iran, og vi hadde allerede brukt mye mer kontanter enn vi planla med våre 3 ekstra flighter. Men vi kommer i mål, sprinter lettet ombord og har slettes ingenting i mot å busse hjem i denne årgangs-widebody´en :-) Secret Garden og 'Nocturne' ønsker oss nok en gang velkommen til Mahan : http://www.youtube.com/watch?v=x2JBMfUl8qE Kraftig forsinket er vi omsider tilbake på hotellet, jeg prøver etter beste evne å besvare resepsjonistens spørsmål om opptakskravene på norske folkehøgskoler !! før puta og i beste fall 4 timers søvn . foto: mick plock - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - - Last edited by Eirik; 04-09-2009 at 21:09.