21. juli 2009, kl. 07.05:
Austrian Arrows
OS332 Oslo (
OSL)–Wien (
VIE)
Economy Class
Fokker 100
Austrian flyr to ganger daglig mellom Oslo og Wien, med avgang fra Oslo kl. 07.05 og 13.55. Ettersom vi skulle med den første avgangen, ble taxi bestilt til kl. 05.10 fra Nydalen og med ett minutts margin kunne vi hoppe om bord på 05.25-flytoget fra Oslo S.
Det var mye folk på Gardermoen denne tirsdag morgenen og lang kø i
SAS EuroBonus Gold-skranken. Vi hoppet derfor inn i Business Class-innsjekkingen – men her hadde
SAS satt en mindre erfaren medarbeider. Agenten visste verken hva Austrian eller Kiev var for noe. Hun skiftet mellom ulike innsjekkingsprogrammer og skjønte ikke at Wien ikke heter Wien på engelsk. Etter hvert tilkalte hun hjelp, lærte at Wien er Vienna og at OS er Austrian. Bagasjen ble sendt av gårde – men uten priority-lapper og uten at de fremviste bonuskortene hadde blitt registrert. Hos Austrian kan man velge seter ved bestilling og vi fikk de samme nå. Austrian tilbyr for øvrig ikke internettinnsjekking fra Oslo, men det er kanskje mulig å gjøre dette via SAS’ nettsider – slik man må gjøre når man reiser med Lufthansa fra Norge?
Med billett hos Austrian er det ikke mulig å bruke FastTrack, og vi måtte stille oss i den lange køen til sikkerhetskontrollen. Det føltes en smule surt ettersom vi bar på tre Star Alliance Gold-kort. Det var ikke mye tid til lounging, så vi kjøpte heller med oss kaffe og spaserte ut mot utgang 45.
Ombordstigningen kom i gang ti minutter før avgang, og det var ingen prioritering i køen på denne flygningen, slik det er på stadig flere
SAS-flygninger. Det var heller ingen gratis aviser fra
SAS-trallen, men da vi kom om bord kunne kabinpersonalet by på gårsdagens utgave av østerrikske så vel som ulike internasjonale aviser.
Kabinen var overraskende fargerik, med grønne seter, gule og røde nakketrekk, røde setebelter og lyseblå vegger. Jeg tenkte at den underlige kombinasjonen måtte stamme fra ”gamledager” og være et resultat av ulike operatører. Faktum er imidlertid at maskinen, nærmere bestemt OE-
LVM ”Krasnodar”, kom til Austrian Arrows i 2006 og ble ominnredet med nettopp dette interiøret. Maskinen ble bygget i 1991 og fløy for American Airlines frem til 2004 da den gikk til det nå nedlagte selskapet Jetsgo. Så gikk den altså til Austrian Arrows i 2006. Austrians nesten 60 Fokker-,
CRJ- og Dash-flygninger flyr for øvrig under navnet Austrian Arrows, men opereres forvirrende nok av Tyrolean Airways.
Fokker 100-maskinene har oversiktelig nok 100 seter, og dagens avgang var ikke mer enn halvfull. Det var ingen passasjerer i Business Class, før kabinbesetningen flyttet tre passasjerer frem til de to radene som var satt av til Business Class. Jeg vet ikke hva som var deres kriterium, men ettersom gullkortene våre ikke var registrerte, var det liten sjanse for oss for å få en oppgradering.
”Let us entertain you” virket som et gjennomgående slagord på denne flygningen, ettersom personalet nevnte den i alle meldinger over høyttaleranlegget. ”Now, sit down, relax and let us entertain you”, ble det sagt.
Flygningen ble imidlertid mer avslappende enn underholdende. Med fantastisk benplass – ca. 25 cm. fri plass – og tepper ved nesten hvert sete var det bare å slå seg til ro.
20 minutter inn i flygningen delte dessuten besetningen ut varme croissanter, som var svært velsmakende – om enn ikke helt tilstrekkelig som frokost til en flygning estimert til to timer og ti minutter. Det var to runder med servering, og begge gangene insisterte besetningen på at man måtte velge to drikker. Serveringen minnet altså mye om den man får på Economy Class hos Lufthansa og SWISS.
Etter rolige 1 391 kilometer til Wien landet fokkeren trygt, og under takketalen på veien mot terminalen oppfordret besetningen oss til å ta kontakt med kvinnen på første rad i flyet for å få tips om utesteder og uteliv i Wien.