Nå begynner sikkert noen av dere å lure på min noe tabloide overskrift, og hvor det blir av radioaktiviteten. Vel, den kommer her. Enhver turist i Ukraina med litt eventyrlyst og respekt for seg selv må jo selvfølgelig ta en tur til Chernobyl
. Dette er noe som krever tillatelse, og bør ordnes før man reiser. Dette er en tur som tar en hel dag, og bussen går tidlig fra sentrum av Kyiv. Turen opp til Chernobyl-distriktet tar ca 2 timer. Fikk desverre ikke med meg så mye av den turen opp dit. Beach-partyet og påfølgende vodka-party på kjøkkenet i leiligheten (nei, dere får ikke se noen bilder fra sistnevnte) gjorde morgen-stunden litt tung
. Ved ytre del av sikkerhets-sonen er første kontroll-post, og pass blir kontrollert. Deretter går turen videre i ett forholdsvis øde område. I den ytre sonen bor det nå noen mennesker igjen, og i byen Chernobyl (som ligger i den ytre sonen) bor det folk som arbeider med oppryddingen/vedlikehold/vakthold av området. De fleste jobber 4 dager og har 3 dager fri, hvor de drar ut av sonen. Like etter første kontroll-post er første stopp. Her ligger en liten, forlatt og gjengrodd landsby. I byen Chernobyl er neste stopp. Her får vi litt informasjon og må skrive under på at vi vil følge reglene der inne (og anntar jeg, at vi forstår risikoen). Så er det tilbake til bussen, og vi kjører til den indre sonen. Her er det ingen som bor, og arbeiderene må ut av sonen etter endt arbeidsdag. Strekningen er veldig øde (alt av bygninger er revet og begravd), og mens lyden fra geiger-måleren øker i intensitet dukker atom-anlegget opp i det fjerne. Vi stopper først ved reaktor 5 og 6 som aldri ble ferdig-bygd. Om man ikke har forstått alvoret før, så går det opp for en når vi får streng beskjed om ikke å tråkke utenfor asfalt-kanten. Så nærmer vi oss hoved-anlegget, og får begrensninger på fotograferingen. Etter ett par stopp til, står vi omsider like utenfor reaktor 4 (den som eksploderte). Det er både fasinerende og litt tyngende å stå så nære. Etter dette kjører vi til Pripyat. Dette var nærmeste by til anlegget, og ligger bare ett par kilometer unna. Her bodde de fleste som jobbet der samt deres familier (nesten 50.000). Det er fortsatt en uvirkelig følelse å gå rundt i denne spøkelsesbyen, selv om mesteparten av folks eiendeler er enten hentet ut eller destruert. Etter å ha vandret rundt i Pripyat en stund er det tilbake på bussen og til Chernobyl by. Vi hadde valg å bestille mat, selv om prisen virket noe høy. Før maten er første kontroll for stråling, og hender og føtter blir målt. Deretter får vi beskjed om å vaske oss grundig. Når vi omsider er kommet til bords, så blir vi raskt enig om at maten ikke var dyr i det hele tatt. Da får vi en 4-retters tradisjonell ukrainsk middag (svært godt) og i tillegg te/kaffe. Så er det på tide å sette kursen tilbake til Kyiv. Ved ytre kontroll-post blir vi igjen minnet om alvoret. Ikke bare blir bussen kontrollert for stråling, men alle ombord må gjennom en full "kropp-scanning".
Første stopp, og en forlatt landsby
Undertegnede utenfor reaktor 4. Strålingen her til lands ligger vel normalt på 0.001-0.002
Vi nærmer oss Pripyat.
Mesteparten av skogen i området er hogget ned og begravd. Ny skog er plantet.
Og da var vi kommet frem til Pripyat
Spøkelsesby
Maks måleområde for apparatet er 2.000
Byen forberedte seg til 1.mai feiringen.
Ikke så godt å se på dette bildet, men dette må være gjedda fra sangen til Øystein Sunde. Denne svømmer i kjølevannet til atom-anlegget, og er enorm.
Dette minnesmerket er reist av brannmennene i området. Det er ikke offentlig godkjent, og får derfor ingen støtte. Brannmennen må ta alle kostnader og vedlikehold selv.
Og vi scannes på vei ut igjen.
Dette ble en lang raport, men jeg håper dere synes det var greit og litt interesant lesning.