11. juni 2008, kl. 08.50
Norwegian DY806 Oslo (OSL)-Stockholm (ARN),
McDonnell Douglas MD-82
Norwegian har tre morgenavganger mellom Oslo og Stockholm, og jeg var booket inn på den siste av dem; 08.50-avgangen som opereres av Norwegians svenske søsterselskap. Jeg ankom Gardermoen 45 minutter før flyavgang, valgte sete 1F fra en av selskapets innsjekkingsautomater og skrev ut en bagasjetag. Det var ingen kø i Norwegians bag drop i motsetning til
SAS’ bag drop der det som vanlig var lang kø.
Ombordstigningen begynte 20 minutter før avgangstid. Det var SE-
RFD, en McDonnell Douglas MD-82, som var satt opp på avgangen. Dette flyet ble bygget for og levert til Finnair i 1991 og var en av de siste MD-80 som forlot Finnair. Det var rundt 70 prosent kabinfaktor på avgangen og en god del Mr. Bissniss-folk ombord. Distansen mellom Gardermoen og Arlanda er på 385 kilometer med en flytid på 45 minutter.
Det ble nok en tur ut på 01L, og vi var i luften like etter klokken ni. Det var tre søte svenske jenter i kabinen som alle bidrog til god service. De ble imidlertid litt stresset da de oppdaget at kortautomatene om bord ikke fungerte, og de måtte derfor skrive inn alle kortnumre. Likevel kom de seg gjennom kabinen på anstendig tid samtidig som svært mange kjøpte kaffe og frokost.
Jeg kjøpte en Norwegian-frokost som faktisk avviker fra frokosten Norwegian selger på sine norskregistrerte fly – både i pris og størrelse. Frokosten jeg kjøpte er både billigere og større enn på de norske flyene. Rundstykket smakte imidlertid ikke spesielt godt. Registrerte ellers at Norwegian Sverige foreløpig har videreført FlyNordics inflight-magasin Clear Skies.
Benplassen var ellers ganske god på første rad. Setene har fortsatt Finnair-setetrekk, og selv om kabinen ser ganske grei ut på bildene, opplevde jeg den som slitt og umoderne. Jeg har mye større glede av å fly MD-80 hos
SAS nettopp fordi de i det minste har gjort et forsøk på å oppgradere dem.
Vi landet på Arlanda noen minutter før rutetid og takset inn til gate 64 i Terminal 2. Vi måtte vente i ti minutter ved gaten fordi bakkepersonalet ikke klarte å kjøre broen inn til flyet. Det endte med at vi måtte bruke bakdøren – noe som selvsagt ikke var særlig praktisk siden jeg satt på første rad.
Den store fordelen med Terminal 2 er at bagasjen alltid kommer svært raskt, og den var allerede på båndet da jeg kom ut.
11. juni 2008, kl. 11.35:
SAS SK1708 Stockholm (ARN)-Helsinki (HEL),
Boeing 737-600
Det er ganske langt å gå fra Terminal 2 til Terminal 5 der
SAS har sine utenriksflygninger. Det er siste gang jeg velger en slik reiserute, men for å se det positive i det, ble jeg i alle fall betydelig bedre kjent på Stockholm-Arlanda. Det ble dessuten tid til en kaffe og flytitting i SkyCity.
Jeg hadde sjekket inn på internett kvelden i forveien og valgt sete 9A som er nødutgangsraden i Boeing 737-600-maskinen som skulle operere denne avgangen. I Terminal 5 skrev jeg ut bagasjetag og fikk levert kofferten i en køfri skranke. Ingen kø i sikkerhetskontrollen heller, og jeg satt ved gaten frem mot flyavgangen.
Det var LN-RPG, Geirmund Viking, som skulle fly oss de 399 kilometerne over til Helsinki. Maskinen ble levert i 1999, men fremstod som ny og fresh med nye seter. Virkelig stor forskjell fra MD-80-en til Norwegian. Den nye 737-600-konfigurasjonen har 2+2 i den første nødutgangsraden, og siden jeg satt på på andre rad (sete 9A), hadde jeg like god benplass som på Oslo-Bergen dagen før. Flyet var ikke mer enn halvfullt, med tre rader Business Class og fem rader Economy Extra. Men det var faktisk bedre plass i Economy Class enn i de to fremste.
SAS har sammen med Blue1 elleve daglige avganger hver vei mellom Stockholm og Helsinki, og selv om du kan kjøpe Business Class-billett hos begge (2900 kr.), er det bare
SAS som tilbyr det om bord. Det er bare litt dyrere enn en billett Economy Extra (2600 kr.), men har en annen meny, blokkert midtsete og puter i hvert sete.
Med en flytid på bare 45 minutter blir imidlertid tre klasser vel i overkant for en kabinbesetning på tre. Denne dagen var flyet bare halvfullt og selv da ble serveringen, i alle fall i Economy Class, relativt masete og måtte avbrytes før trallen hadde vært gjennom hele flyet. Servicen og humøret var imidlertid på topp hos de tre litt eldre damene i kabinen.
Det er ikke ofte jeg opplever at kvinner sitter bak spakene når jeg er ute og flyr, men på denne avgangen hadde vi en svensk ”styrkvinne” bak spakene. Det er bra! Jeg måtte vente femten minutter på bagasjen.