10. juni 2008, kl. 10.30:
Norwegian DY608 Oslo (OSL)-Bergen (BGO)
Boeing 737-300
Jeg skulle ikke sjekke inn bagasje og ankom Gardermoen vel 40 minutter før flyavgang. Jeg hadde ikke reservert sete på forhånd og stakk derfor inn bizzy-kortet mitt på en automat for å sjekke inn og velge sete. Som vanlig på innenriksreiser er det lett å finne et godt sete hos Norwegian uten å ha reservert på forhånd. Jeg valgte «husets beste» sete, 13F, og kom meg raskt gjennom sikkerhetskontrollen og ut til gate 23 på et par minutter. Ombordstigningen kom i gang 20 minutter før flyavgang, og en svenske fra Røros flyservice nærmest skrek ombordstigningsmeldingen over høyttaleren.
Jeg har reist med nesten alle Norwegians Boeing 737-300-maskiner, og det var med en viss tilfredshet jeg registrerte at det var LN-
KKC som skulle fly meg over til Bergen. Dette ble første tur med dette flyet, som ble bygget i 1993 og levert til Norwegian i 2006. Maskinen flyr som de fleste andre Norwegian-maskiner uten en norsk helt på halen. Interiøret er imidlertid modernisert med nye seter, fine armlener i blå hardplast og nye bord. Dessverre hadde Norwegian satt på noen riktig stygge og krøllete nakkebeskyttere med reklame for Hov Dokka. Hotellkjeden Choice hadde dessuten kjøpt reklameplass både på bagasjehyllene og på bordene. Dette gjorde at kabinen mer fremstod som et reklameskur enn en som passasjerkabin. Hvem er egentlig dette flyet for - passasjerene eller annonsørene?
Flyturen over til Bergen er på 325 kilometer, og kapteinen regnet med å fly over på 40 minutter i dag. Vi tok av fra 01L. Det var litt ruskete vær ved avgang fra Gardermoen og ved ankomst i Bergen, men ellers var det fine flyforhold over fjellene. Det var imidlertid en del skyer som gjorde at utsikten ikke ble så bra. Jeg hadde dessuten et F-sete og stort sett har du bedre utsikt på A-setet når du flyr vestover, litt avhengig av rute.
Det var cirka 70 prosent kabinfaktor, og jeg var heldig som både fikk et ledig sete ved siden av meg, samt nødutgangssete 13F som gir over en meter med benplass. Kabinpersonalet kom tydeligvis fra Stavanger-basen, men vi så ikke så mye til dem på denne korte turen. Når det ikke er noen servering gis de liten mulighet til å vise hva de er gode for.
Vi landet som vanlig sørfra på Flesland, og idet flyet smalt i bakken falt hele Exit-skiltet i fanget på meg. Dette har skjedd en gang før om bord hos Norwegian og jeg kunne derfor rutinemessig levere det tilbake til kabinpersonalet ved ankomst.
10. juni 2008, kl. 20.55:
SAS SK290 Bergen (BGO)-Oslo (OSL),
Boeing 737-500
Etter at Norwegian kuttet 20.50- og 21.20-avgangene fra Bergen til Oslo, er deres seneste avgang tilbake til hovedstaden kl. 21.00.
SAS har lenge hatt siste avgang kl. 20.55. At det ikke finnes noen senere avganger i denne retningen, har vært til irritasjon for meg da jeg gjentatte ganger har deltatt på ettermiddags- og kveldsmøter i Bergen. Denne dagen var jeg heldig og ankom 30 minutter før avgang. Norwegian begynte ombordstigningen hele 35 minutter før flyavgang, mens
SAS gikk i gang ti minutter før avgang. Dette førte til at Norwegian-maskinen smatt foran
SAS-maskinen – det har faktisk alltid vært motsatt de gangene jeg har fløyet med en av disse avgangene.
Det var egentlig satt opp en Boeing 737-700 på avgangen, noe som var litt overraskende da
SAS nesten ikke bruker 737-700 mellom Oslo og Bergen. Da jeg sjekket inn på nettet var imidlertid flyet endret til en 737-600 og da jeg kom opp til gaten stod en 737-500 parkert, nærmere bestemt LN-
BUD – Inge Krokrygg. Denne hadde jeg bare reist med en gang før, så det var i og for seg hyggelig, selv om 737-500 aldri blir en favoritt for min del. Maskinen er malt i de nye
SAS-fargene, men interiøret er ikke stort mye bedre enn interiøret i Norwegians 737-300-fly. LN-
BUD ble bygget for og levert til Braathens i 1996 og er fortsatt utstyrt med 120 seter.
Det var om lag 80 prosent fullt på denne avangen, noe som er bedre enn de gangene jeg har tatt denne avgangen før. Vi kom oss som sagt opp etter Norwegian-maskinenen, tok av mot nord, svingte østover og fløy i 35 minutter før vi landet på 19R. Hyggelig service om bord med gratis servering av te og kaffe. Hvorfor ikke også tilby gratis mineralvann slik som Lufthansa gjør? Man trenger jo ikke å tilby bokser, men bare helle over i glass fra flasker og kartonger.
