21. mars 2008, kl. 20.10 – Istanbul (SAW)-Rygge (RYG)
Norwegian DY2913, Boeing 737-300
Sabiha Gökçen-flyplassen ble bygget for å avlaste hovedflyplassen Ätatürk, som ligger på den europeiske delen av Istanbul, cirka 25 kilometer fra det man kan kalle sentrum av byen. De fleste flyselskaper bruker også Ätatürk – og det med god grunn: Sabiha Gökçen ligger på den asiatiske siden, mye lenger unna byen enn Ätatürk. Den har også et uendelig mye dårligere kollektivtilbud til og fra byen. Det finnes ikke en flybuss som kjører til og fra sentrum – skal du til området der de fleste hotellene ligger, må du ta en buss, en t-bane og en trikk. Reisetiden kommer opp i to til tre timer. Taxi vil derfor bli veldig dyrt, et alternativ er minibuss.
Da Norwegian fløy fra Gardermoen til Istanbul, gikk flyet på natten, og jeg misunner ikke de passasjerene som ankom Sabiha Gökçen midt på natten. Sabiha Gökçen var verdens første kvinnelige kampflypilot, men for de fleste vil navnet Gökçen helst forbindes med gokk. Jeg er derfor veldig glad for at jeg skal bruke Ätatürk-flyplassen når jeg til sommeren skal tilbake til Istanbul.
På Sabiha Gökçen gjennomføres det to sikkerhetskontroller: Den første ved inngangsdøren til flyplassen, og den andre rett før ombordstigning. Det går altså ikke an å gå inn i flyplassbygget uten også å måtte gå gjennom sikkerhetskontrollen. Det gikk imidlertid ganske raskt for vår del, og vi kunne gå bort til en køfri innsjekkingsskranke. Det viste seg at de fleste allerede var sjekket inn, og vi endte derfor opp på den verste seteraden av alle seterader hos Norwegian – 25! Her er benplassen dårlig og som oftest mangler også denne raden vindu. Vi gikk så videre til passkontrollen, der en munter politimann spurte om hva Rygge og Moss var for noe. På ombordstigningskortet stod det nemlig Rygge-Moss. Godt spørsmål.
Innsjekkingsområdet.
Sabiha Gökçen har en kapasitet på tre millioner passasjerer årlig, men har stor overkapasitet og ligger langt fra dette i dag. Pegasus Airlines og Turkish Airlines er de største med mye innenrikstrafikk, ellers er det en del 'rare' selskaper som flyr til 'rare' destinasjoner. Noen lavprisselskaper bruker også flyplassen: easyJet flyr til Luten og Basel, og Germanwings til fire tyske byer. Mye av trafikken skjer på natten.
Etter passkontrollen hadde vi tilgang til en ganske trist Tax Free-butikk, pluss en stor kafé beliggende i etasjen over.
Wings Café.
Før ombordstigningen bør man ha kommet seg gjennom denne sikkerhetskontrollen.
25 minutter før flyavgang ankom LN-
KKT, som tydeligvis har vært stasjonert på Rygge den siste tiden. Vi kom oss gjennom nok en sikkerhetskontroll og ble stående i en lang kø før vi kunne boarde og gå ut til flyet.
LN-KKT – nok en gang!
For første gang på mange flygninger angret jeg på at vi ikke hadde reservert seter på forhånd. Konsekvensen var et meget trangt sete (25F) helt bakerst i flyet, uten mulighet for å lene stolen tilbake. At det heller ikke var vindu på denne raden, gjorde det ekstra trist.
Utsikt fra sete 25F.
Jeg flyttet meg etter hver til midtgangsetet 25D, men det var ikke spesielt behagelig det heller. Her fikk jeg til enhver tid ta del i dokøen, jeg fikk vite når hver bidige calzone-pizza (som selges om bord) var ferdig stekt og jeg fikk kjørt salgsvognen inn i meg både en og to ganger.
Vi kom oss opp i luften på rutetid, og kapteinen ga beskjed om at det ville bli kraftig turbulens ut fra Istanbul. Det ble det også – men heldigvis ga kapteinen såpass god informasjon slik at vi kom oss gjennom det uten at folk ble for redde. Noen hyl ble det riktignok – men kapteinen kom på flere ganger og beroliget folk med at flyturen snart ville bli meget behagelig. Kabinbesetningen ga etter hvert også veldig god informasjon om både flyet og servicetilbudet. Vi fikk blant annet fortalt at vi nå var om bord i et av Norwegians 25 Boeing 737-300-maskiner, at flyet hadde 148 seter og at det nå var 127 passasjerer og et barn under to år om bord. Jeg skal ikke referere alt, men hadde crewet på alle Norwegian-flygninger vært like serviceinnstilte, interesserte og hyggelige som på denne, ville jeg blitt mektig imponert hver gang jeg fløy Norwegian.
Maten var imidlertid ikke like bra – betalte 60 kroner for en cola og en sandwich, denne gang med vanlig brød og ikke polarbrød. Ifølge forpakningen var den produsert for fem dager siden og gikk ut dagen etter.
Vi ble tilbudt mat og drikke gjennom to runder, og mot slutten av flygningen fikk vi også utdelt et hefte hetende ”suvenirer og gaveideer”. Overraskende nok var det ikke tax free-salg om bord, i stedet kunne vi velge mellom Norwegian-suvenirer og noen smykker og klokker. Heftet var spesiallaget for Rygge-flygninger og hadde også informasjon om bussbilletter, som vi kunne kjøpe om bord. Rygge og Norwegian har tydeligvis inngått en avtale om at det ikke skal være tax free-salg om bord, og at kabinpersonalet skal oppfordre til å bruke tax free-butikken på Rygge. Over høyttaleren ble vi da også minnet på at tax free-butikken var åpen både en og to ganger.
Flyturen ble unnagjort på 3 timer og 30 minutter, og vi landet i kraftig vind på Rygge like etter klokken halv elleve. Passkontrollen gikk relativt raskt (fordi de fleste passasjerer var nordmenn), men området for kontrollen var altfor lite: køen gikk ut av terminalbygget. Bagasjen kom etter 15 minutters venting, og utenfor terminalbygget stod en buss fra Rygge-ekspressen ventende. Denne gikk en time etter flyets ankomst, og kjørte inn til Oslo sentrum på 50 minutter.
Konklusjon:
- Rygge er estetisk sett en fin og moderne flyplass med en fornuftig organisering. Dette hjelper likevel lite når ikke det menneskelige er på plass: Det er oppsiktsvekkende at bakkepersonalet ikke kan betjene to fly samtidig uten at det blir lange køer og kaotiske tilstander.
- Servicetilbudet på Rygge er ganske bra, men prisene i Tax Free-butikken er høyere enn på for eksempel Gardermoen. Restauranten har dessuten forbausende høye priser.
- Hos Norwegian er ikke problemet menneskene, slik som på Rygge, men materiellet. Fornyelsen av flyflåten er etterlengtet! Likevel er det rart at servicenivået varierer såpass mye fra flygning til flygning.
- Sabiha Gökçen er en latterlig flyplass, og med så lang reisevei både til og fra denne flyplassen – samt til og fra Rygge – vil det totalt sett lønne seg å mellomlande et sted i Europa i stedet for å fly "direkte". Det er kanskje et paradoks?
Who needs the EU when you have Norwegian? We add new destinations all the time. (Norwegian-reklame ved bagasjekarusellene.)