18. februar 2008, kl. 09.45:
United Airlines UA0842, Chicago (ORD)-San Francisco (SFO)
Boeing 777-200
Etter fire svært hektiske dager i Chicago, bar det videre til San Francisco. Jeg hadde egentlig tenkt å ta t-banen (
CTA) til flyplassen, slik jeg også gjorde da jeg ankom, men hadde litt dårlig tid og ble med på en minibuss som noen andre av hotellgjestene hadde bestilt på forhånd.
Vel fremme måtte jeg stå cirka ti minutter i kø hos United Airlines. De ordinære innsjekkingsskrankene har en innsjekkingsautomat og en vekt, med bagasjebåndet bak. Du gjør altså hele innsjekkingsjobben selv på automat før en de United-ansatte kontrollerer vekten på bagasjen, fester bagasjetagen, sjekker legitimasjon og hiver bagasjen på båndet. Det fungerte utmerket for min del, selv om kofferten var for tung og jeg måtte ”ommøblere” litt. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å takke ja til oppgradering til Economy Plus (44 dollar), men det var bare ledige seter i midtrekkene og jeg valgte derfor å beholde sete 28J, som er et vindussete like bak Economy Plus-seksjonen. Det er for øvrig ingen gardin mellom Economy Plus og Economy, den eneste forskjellen mellom disse seksjonene er at Economy Plus har en pitch på 35”, mot 31” i Economy.
Etter en effektiv – og hyggelig – sikkerhetskontroll, gikk jeg fra b-piren og over på c-piren der flyet skulle gå (gate C16). Ble for øvrig positivt overrasket over tilbudet av butikker og spisesteder på flyplassen, og ikke minst av informasjonsskjermen på gatene som gir informasjon om flytype, hvor mange minutter det er til ombordstigningen vil starte, hvem som ligger hvor på ventelisten for oppgradering, etc. Her har europeiske flyselskaper mye å lære!
Fotograferingen begrenset seg til dette bildet av Boeing 777-200-maskinen som skulle ta oss til San Francisco.
United Airlines bruker Boeing 777-200-maskiner to ganger daglig mellom Chicago og San Francisco.
Ombordstigningen ble foretatt i beste elitistiske stil: først reisende på First Class, deretter reisende med de og de kortene, deretter reisende på Economy Plus Class, deretter reisende på den første Economy Class-seksjonen og så den andre. Av en eller annen grunn ble den første døren i flyet brukt, og alle gikk dermed gjennom den fullsatte First Class-kabinen. Flyet, som totalt tar 348 passasjerer, var helt fullt i alle klasser.
Flyet måtte deices med både grønn og rød væske. Ingenting å si på naboen!
Bak dette setet følger ytterligere 25 seterader.
Denne fikk jeg ikke bruk for gitt.
Den vel 3.000 kilometer lange turen ble gjennomført på 3 timer og 50 minutter. Jeg opplevde kabinbesetningen som svært hyggelige og opplagde – de serverte gledelig tre runder med gratis drikke og var hele tiden tilstede i kabinen. Boeing 777-200-maskinen var det verre med: Uniteds Nord-Amerika-versjon av dette flyet var slitt og ukomfortabelt.
Også på denne flighten hadde jeg full oversikt over høyre vingeparti.
United serverer gratis drikke på alle flygninger, men på flygninger på mer enn tre timer kan man også velge mellom fem forskjellige pakker med snacks til fem dollar hver. Dette måtte selvsagt testes ut og jeg valgte Smartpack.
Smartpack minnet mest om en serie med ulike vareprøver, alle med holdbarhet til etter 2010.
Vi hadde ellers en flott innflygning mot San Francisco, der temperaturen var 25 grader høyere enn i Chicago.
http://www.youtube.com/watch?v=EnERCbk_OWs
Landing i San Francisco.
Et hav av United-fly ved gate i San Francisco. Nærmest en Boeing 757-200-maskin (N528UA, levert i 1991).
Fra terminal 3 tok jeg et AirTrain, som definitivt var et av de beste flyplasstogene jeg har tatt. AirTrain går mellom terminalene, og står du på riktig side kan du få med deg mange flotte fly, eksempelvis dette nymalte United Airlines Boeing 747-400-flyet (N118UA, levert i 1999).