Rapport fra Scanair treff i avdeling Vest

I morgen er det treff i Scanair's avdeling Vest i Seattle.

Skulle egentlig i møte i Sacramento i dag og stoppe via Seattle i morgen, men det møtet ble avlyst. Siden jeg allerede hadde kjøpt en ganske dyr, ikke refunderbar billett, booket jeg denne om fra ORD-SMF-SEA-ORD til ORD-SEA-DEN-ORD slik at jeg kunne delta på treffet i morgen. Billetten ble mye billigere slik at jeg faktisk fikk penger tilgode etter at et ombookingsgebyr på USD100 var trukket i fra..

Rapport kommer fra turen til SEA i morgen som går kl 0800 (UA635) i F på en UA 763 innenriks versjon, sete 6B.

Så blir det selvsagt bilder fra treffet i morgen.

På onsdags morgen er det tidlig avgang fra SEA grunnet Champions League finalen. 0600 går flyet SEA-DEN med en 757, sitter på 8D, eneste 2 seteren på Economy Plus, ikke ledig i F på morran i morgen, står på venteliste.
Fra DEN-ORD er det på tide med en 777, UA innenriks versjon. Sitter på 1J i F

PS! Om noen synes det blir for mye rapporter fra USA innenriks, si i fra...

Originally posted by Tommy777

PS! Om noen synes det blir for mye rapporter fra USA innenriks, si i fra...

Click to expand...

Nei....keep 'em coming

Det er mye amerikansk kulturimperialisme på nettet*, men trip reports blir det aldri nok av! (*OT: DinSide.no viderbringer i dag en test fra AskMen som hevder at de peneste damene i verden finnes i USA :drunk: ). Spesielt liker jeg for øvrig bilder av maten!

Originally posted by Tommy777


PS! Om noen synes det blir for mye rapporter fra USA innenriks, si i fra...

Click to expand...

Absolutt ikke! Hvis noen mener det er det jo bare ikke å lese. Rapporter er utrolig artig å lese og gir verdifulle muligheter til å koble litt bort fra det man holder på med.

Ok, dette har vært en KONGEDAG!

DC8ern diska opp med kanonvær og vi har fått sett mye spennende i dag. I tillegg ble det både vått og tørt

La oss starte fra morran:

Opp frisk og rask på vei til en hyggelig dag med flyvenner i Seattle. Forlot heimen kl. 0630 og som vanlig tok det litt under halvtimen før jeg var fremme på O’Hare.
UA har hatt problem med en del av bonuskortene i år. Mange av kortene, inkludert mitt, fungerer ikke i Easy Check in maskinene. Kredittkort funker, men siden fruen og jeg begge reiser mye og har mange bookinger, klarer ikke systemet å finne bookingene. Man blir bedt om å legge inn referansenummeret, noe man selvsagt ikke husker. Kontaktet UA om dette i mars, jeg ble bedt om å være tålmodig fordi kortet funket, det var feil med maskinene. I april funket fortsatt ikke kortet, ringte igjen, ble fortsatt bedt om å vente å prøve. Vanligvis sjekker jeg inn på nett, noen gang printer jeg ut boardingpasset, noen ganger har man ikke skriver tilgjengelig. Ikke noe problem, man sjekker inn og stikker kortet inn i en av maskinene på flyplassen og det skrives umiddelbart et boarding kort.
Denne morgenen hadde jeg ikke sjekket inn og kortet funket selvsagt ikke. EN person bemannet First og 1K skrankene, så det tok 15 minutter før jeg på 20 sekunder ble sjekket inn av en kar. Benyttet ventetiden til å ringe UA for å fortelle at jeg var lei av å vente på at kortet skulle funke og ba om å få tilsendt et nytt.

Heldigvis lite kø i sikkerhetskontrollen, den var unnagjort på få minutter. Denne morgenen var UA635 satt opp på gate C21 så det ble en liten morratrim gjennom katakombene. De som mener at OSL er makset ut kapasitetsmessig, burde ta seg en liten runde rundt terminal 1 på O’Hare. La meg si det sånn: OSL har mye å gå på enda.

Da jeg ankom gaten kl. 0720 var boardingen allerede i gang. Gate personellet jobbet hardt for å finne plass til alle passasjerene på en oversolgt morraflight. Fant raskt setet mitt, 6A, siste raden i First på en 767-300ER. UAs innenriksversjon av 767en er noe helt annet enn den internasjonale versjonen jeg testet for et par uker siden..
First Class har omtrent samme plass som alle andre, mindre flytyper i UAs flåte, meget bra bredde, men ikke langt mellom seteradene. Jeg klager ikke, er 184 høy og er alltid komfortabel. Totalt 34 seter i 2+2+2 config på disse 767ene.

UA hadde glemt å legge headset i seteryggene. En kar kom slentrende ombord med et par store poser med headset som han la i et skap. Vi pushet back noen få minutter sene. Litt småtrangt om plassen denne morgenen, men vi kom oss rimelig raskt ut til RWY 32L. En 777 tok av rett før oss og vi tok av med en 280 heading. Ble raskt klarert opp til FL360. Meget behagelig stigning og rolig luft på cruise.
Purseren hadde allerede tatt runden før take off og spurt hva man ønsket til frokost. Jeg ble litt overrasket at man hadde 2 valg på denne inneriksversjonen av 767en. Jeg klager selvsagt ikke. Valget sto som sist mellom en frukt tallerken eller en omelett. Måltiden var helt likt det jeg hadde for 2 uker siden, så jeg tok ikke noe bilde, lastet opp bildet fra sist gang. De var lynkjappe å dele ut maten, den hyggelige purseren to kontroll i galley, de to som skulle servere i First var de mest elendige flyvertene jeg noen gang har opplevd. Det sier en del. De kom rundt og serverte drikke ca. 20 minutter før maten. Etter brettet med mat var servert serverer de brød og annet snadder i en fersk bakverkkurv. Damen serverte brød til de 4 første radene i min midtgang. Etter hun var ferdig med andre midtgangen og ikke ga tegn til å komme tilbake, satt jeg på cabin call lyset for å sikre brød. Ingen kom. Det gikk 10 minutter og flere av passasjerene rundt meg satt på sine lys. Ingenting skjedde. Ikke noe brød, ikke noe drikke... Den andre mannlige FAen var mest opptatt av å rydde unna frokosten slik at han kunne slappe av i galley. Flere sa i fra, jeg hoppa ut av setet og tok meg en liten prat med de 3 i galley. Fortalte at jeg syntes det var totalt uakseptabelt at 3 personer satt med flight attendant call button på i 15 minutter. Unnskyldningen var at de kun var 3 FA i F... Jeg sa at når 2 klarer det på en 75 med kun 10 seter mindre bør dere klare det her. Total sub par service på denne flighten. Alle ble tilbydt brød og drikke, ingen ville ha brød, frokosten var unnagjort for lengst..

Stille resten av turen, lite motvind så vi landet 20 minutter før rute.

Møtte DC8ern på Sheraton, vi plukket opp Stein på SAS Crewhotellet.

Laster nå opp bildene, skriver resten av rapporten i morgen.

Bilde 1: Everett. Fat Bertha og et par vakre jenter. Røde motorer betyr dessverre ikke at maskinen skal til SAS i dette tilfellet. Skal nok operere som Karri Express
Bilde 2: Merkelig sak på Arlington Airport
Bilde 3: F8A Crusader
Bilde 4: En litt annen privat jet variant...
Bilde 5: Cessna 172
Bilde 6: Stein påsto at siden denne ikke hadde propell, var den nok ombygget til jet.. he he
Bilde 7: Uten mat og drikke... Helst drikke her i gården..
Bilde 8: Mer modell damer av høyeste kvalitet
Bilde 9: Enda flere
Bilde 10: Denne franske damen skal vi se mer til senere

Bilde 1: Ikke særlig vakkert, men babyen hun frakter rundt om blir nok umotståelig
Bilde 2: Stein ser med håp i blikket på splitter nye heavies
Bilde 3: Par 300ERs
Bilde 4: Og nå til noe helt annet
Bilde 5: Flere bilder av Anacondaen
Bilde 6: Close up
Bilde 7: Flott dame snart klar for levering
Bilde 8: Enda mer fly med dårlig fordøyelse
Bilde 9: Vanskelig å si hvor denne vil ta veien
Bilde 10: Rompa på tjukka

Bilde 1: Full gass nedover Paine. Trengte ikke mye rullebane for en kort testtur
Bilde 2: Flott dame har tatt av Bh’en til ære for oss
Bilde 3: Mer Dream Lifter
Bilde 4: En 757 med APU problemer
Bilde 5: En flott DC-3 parkert ved Paine Field
Bilde 6: AC’s første 777-200LR snart klar for levering
Bilde 7: 744 Cargo klar for levering
Bilde 8: Gammel B52
Bilde 9: Sjø Cessna straks klar for take off
Bilde 10: Snakk om krefter

Bilde 1: Taxi tilbake til rampen
Bilde 2: Feil rekkefølge... Her starter test flighten
Bilde 3: Ett til
Bilde 4: ACs 777 kom nedover rullebanen i full galopp men bremset
Bilde 5: Full test av brems og reverse thrust
Bilde 6: Stoppa raskt og ble borte en stund på sørenden av rullebanen
Bilde 7: AF tilbake fra kort test flight
Bilde 8: Et til
Bilde 9: Plutselig hørte vi at det var kraftige motorer i sving og AC 777-200LRn kom rasende
Bilde 10: Take off. Hjulene ble først tatt inn og deretter ut og til slutt inn igjen

Bilde 1: En fornøyd vert koser seg i sola med en god øl
Bilde 2: En spotter som ikke brydde seg særlig om biltaket sitt
Bilde 3: Flere spottere. Disse hadde med seg papegøyen sin.
Bilde 4: Klar for levering til midtøsten
Bilde 5: Og klar for levering til Japan
Bilde 6: En dyr båt
Bilde 7: En til
Bilde 8: Og enda en til
Bilde 9: En fornøyd flykaptein
Bilde 10: Og vi avslutter med et bråkete sjøfly

Så ut som nok et meget vellykket møte i Scanair regi...

Originally posted by EB

Så ut som nok et meget vellykket møte i Scanair regi...

Click to expand...

Det kan jeg love deg. Bruttern fikk brillene og fulgte opp med å glemme jakken igjen i leiebilen min

den ligger trygt i resepsjonen på Sheraton

...tror det er alderen!!!!

HERLIG!!
men, hva har skjedd med nesetippen til DC-3'n?

Utrolig bra. :clap :clap

Airbus 330. :smile2

N877MG is in more than one way an exception. First of all, there is this modified nose... Modified to accommodate a suitable weatherradar, I was told. Also, on the aircraft the s/n is given as 4193, which should be 14193. Because of duplicate construction numbers, Douglas later designated c/n 25638 to this aircraft.

"I just finished a trip with my Dad in N877MG. My dad flew DC-3's for Wien Alaska Airways in 1950 through 1957.
My grandfather was Noel Wien, so it was only natural that my dad and uncle would fly for Wien until a corporate raider came in and liquidated the airline in 1984.
He and I delivered this airplane from Plattsburgh, NY to Paine Field in Seattle. It will eventually be restored.

Trip Report (click on 'trips')

Originally posted by EB

...tror det er alderen!!!!

Click to expand...

Det var ikke brodern sin jakke det var en kar med 4 striper på skuldra som glemte jakken...

Som smiler ennaa bredere i dag....etter 32 Minutter Airborne i en B-17 !!!!!!!!!!!!!!
FBU4EVER + B-17 + 32Minutter =

Ja, han har hatt litt av en dag

Regner med at han tilføyer sine opplevelser i rapporten?

Og her foelger endelig resten av rapporten.

DC8ern og undertegnede piska Hyundaien til Bellevue hvor SAS har sitt crew hotell i Seattle. Siden crewet ligger et par dager samt at hotellet ligger litt utenfor action, stiller faktisk SAS med en flåte Ford Focus som crewet kan bruke for å komme seg rundt.

Først på tapetet var et besøk på Paul Allens lille private flymuseum ved Arlington flyplass. Vi tok motorveien nordover og kom oss raskt utover. Dessverre var det stengt den dagen vi var der, så vi fikk dessverre ikke sett den fantastisk flotte samlingen milliardæren har.

Vi bestemte oss for å sette snuta sørover mot Everett. Det ble et lite pit stop på en av områdets mange micro breweries og både mat og drikke smakte fortreffelig. Etter lunsjen bar det retning Paine Field for å sjekke hva Boeng styrte med den dagen. Vi hadde bra flaks. En splitter ny AF 777 skulle ut på test tur, makan til raskere rotasjon har jeg aldri sett en 777 utføre.. Vi snakker om kortbanelengde. Det var strålende vær den dagen slik at vi så nesten hele testflighten som tok ca. 15-20 minutter.

Etter AF hadde tatt av, kom AC på banen med enda en vakker 777, en LR. De skulle teste reverse thrusten på denne maskinen og den kom nedover rullebanen med rykk og napp og forsvant i andre enden.

Flere spottere ankom. En kar som LN-MOW åpenbart vet hvem er, et eldre ektepar med medbragt papegøye (!) og en tulling som faktisk hadde med seg scanner.

Air France kom inn for landing og takset tilbake til rampen. Kort tid etter hørte vi AC 777ens motorer begynte å få opp turtallet og etter noen sekunder kom den rasende fra den andre enden av Paine Field. Vakkert! De tok opp landingshjulene, men de kom raskt ut igjen og ble ute noen sekunder før de ble dratt inn igjen.

Vi forlot da området og satte snuten mot Seattle igjen. Vår vert guidet oss mot sjøflyhavna og vi koset oss skikkelig i godværet på en uterestaurant som ligger nede på brygga. Etter et par kalde, stakk DC8en hjem til øya mens jeg svippet FBU4EVER tilbake til SAS crewhotellet.

Hadde meg en middels middag på Jonny Rockets og tok tidlig kveld, returen til Chicago gikk klokka 0600.... Ble oppgradert til en suite på ca. 200 kvadrat på Sheraton Seattle, fikk lite bruk for den :angry: Senga var ihvertfall god.

Opp klokka 0415. Hadde parkert ca. 5 minutters spasertur unna hotellet på en offentlig parkeringsplass for å unngå å betale hotellets 39 dollar parkeringsgebyr. For de som planlegger et besøk i Seattle, finnes det plenty av offentlig gateparkering i sentrum av byen. Disse plassene er gratis fra kl 1800!

Lite trafikk til flyplassen, tanket opp og returnerte rotta til Hertz og fikk sjekket inn. Returen min var via Denver til Chicago, tenkte jeg skulle forsøke å komme meg på direkteflyet som gikk omtrent samtidig. Det var plass, men kun midtseter. Jeg valgte derfor en tur via Denver siden jeg hadde First Class hele veien. Ikke særlig lengre å reise via Denver, vi landa en time og 30 minutter etter direkteflyet.

Hadde en helt ok frokost og hadde en behagelig tur til Denver i 6B på en 75. Fra Denver hadde jeg 1J på en domestic 777. Er noen måneder siden det har blitt 777 tur nå, godt å få en tur med skikkelig fly igjen

Setekameraten min var en Australsk advokat. Vi hadde oss et par drammer og jeg pumpet mannen for info om New Zealand og Australia siden jeg skal dit i høst. Vi utvekslet kort og vi ble enige om å ta en lunsj eller middag når jeg kommer til Sydney dersom han var i byen.

Landet på O'Hare på tid, en frisk landing fra nord øst.

Som EB sa: Et skikkelig vellykket Scanair treff!