Så var tiden kommet for hjemreisen. Kom meg omsider til flyplassen etter en del forsinkelser med t-banen. Var heldigvis ute i god tid.
Appen klarte ikke å gi meg boarding pass, så måtte en tur innom skranken. Ingen kø der, ei heller i sikkerhetskontrollen.
Gikk rett i loungen.
Så ut til å være en anseelig mengde passasjerer som ble hastet inn i First delen av loungen. Sikkert noen superkjendiser jeg ikke aner hvem er.
Tirsdag 1. april 20:05 LH425
BOS-
MUC Airbus A380-800 D-AIMK
Boarding fra loungen direkte inn i andre etasje. Sete 24A. Siste rad i business. 2-2-2 konfigurasjon. Under halvt belegg i min del av kabinen. Noen av setene var okkupert av det jeg vil anta var off duty crew. Det virket som de jobbet der.
En pose med kalde nøtter ble delt ut før pre departure drink. Valgte appelsinjuice denne gangen.
Planen var å få mest mulig søvn, så jeg ba om en litt enklere utgave av menyen. Godt nok for meg, men så var det ned med rullegardinene.
Det var turbulens stort sett hele veien. Ikke den typen som vugger deg i søvn, men som holder deg våken.
Jeg sov nok noen timer, nok til å gå glipp av frokosten. Men fikk i alle fall en kopp kaffe og et glass appelsinjuice.
Vi landet på rute.
Null kø i automatisk passkontroll.
Hadde veldig lang layover, så jeg bestemte meg for å ta toget inn til München.
Ser ut som en fin by, må dra tilbake en dag for å få sett litt mer. Påfallende hvor mye folk som er ute selv midt på dagen en onsdag. I Boston var gatene ganske rolige i forhold.
Men herregud, Marienplatz er en knotete togstasjon. Jeg endte opp på feil plattform hele tiden. Kom meg tilbake til flyplassen til slutt.
De prøvde å ta fra meg vannflaska i sikkerhetskontrollen. Den er tom sa jeg, og ristet på den. Det hjalp ikke. Men når hun fikk ristet på den selv var det i orden likevel.
Deretter full fart mot loungen.
Det er første gang jeg har dusjet i loungen, og det var rimelig nice. Rent og pent, til og med brett på dorullen!
Etter å ha slappet av en times tid var det nå siste innspurt.
Onsdag 2. april 15:55 LH2454
MUC-
OSL Airbus A320 D-AIUL
Sjelden har jeg sett en mer disiplinert boarding der alle ventet på sin gruppe.
Tre rader business men kun to passasjerer.
Vann og pute ble delt ut i tillegg til meny. Lakserull eller caprese burrata. Enkelt valg.
Varme rundstykker ble også delt ut.
Kake og aprikoskompott til dessert.
Usedvanlig hyggelig crew. Fikk nok også sovet litt, for tiden gikk fort.
En interessant observasjon: Jeg er ganske sikker på at jeg hørte autopilot disconnect noen minutter før landing. Er det vanlig? Jeg sitter som regel for langt bak i flyet til å kunne høre noe.
Vi landet på rute og jeg tok toget hjemover.
Takk for at du leste gjennom 🙂