[Turtle]

Så da kom dagen da en skulle prøve dette revolusjonerende flyet, A321XLR. Riktignok til kun LR destinasjonen Toronto så X-en var strengt tatt ikke nødvendig, men hva gjør vel det. For å si det sånn, er de fleste endringene helt usynlige for de aller fleste, inkludert meg, men det var jo litt gøy for det. Aner ikke om dette er trip report eller hva, men det havnet nå her så får det heller være seg at den er litt teknisk (for det er jo de eneste forskjellene).
Der er hverken lounge (crew rommet er som et vanlig kontor så det er jo ikke såspennende) eller fast track, men en har jo arbeiderklasse inngangene som normalt er enda raskere med mindre en havner bak et Emirates B777 crew, som jeg selvfølgelig gjorde... De ensete som er verre er amerikanske mannskap som aldri noensinne vil skjønne reglene for å medbringe væske i Europa, uansett hvor mange ganger de kommer hit med sine 4 bagger med håndbagasje som alle er stablet/henger oppå hverandre

Fortsatt skinnende og fin og med en svært fantasifull registrering. Dette er den første av de to som er i drift for øyeblikket. De neste kommer visstnok i løpet av sommeren en gang (kanskje, muligens, o.s.v. hvis Airbus finner nok deler til å sette dem sammen).





Ved første øyekast er dette jo som en hvilkensomhelst NEO med CFM motorer, men...



Hva er så dette, Airbus har klart å integrere landingslysene på A320-serien! Det har kun tatt dem år og dag men endelig slipper en rumlingen når de er ute. Det var jo fristene å ha dem på hele veien til Toronto bare fordi en kunne



En av de største forskjellene er jo redesign av wing-body fairing og ny flaps. Wing-body fairing er strukket mye lenger bak enn på de vanlige A21N siden den integrerte fuel tanken sitter over der og det innerste flap elementet er nå av typen låvedør, altså kun ett panel og ikke "double slotted" som på A21N.



Den gamle designen sees her (jeg har enda til gode å komme over en XLR med flaps ute på bakken) og det er den ytterste "knekken" på flaps delen som er nærmest kamera som nå er borte.



Kabinen er som A21N flest, men de har fått nye seter med større skjermer helt bakerst og hattehyllene er av den store typen. Jeg synes kabinen blir litt mindre luftig med de hyllene men de gjør det mye enklere å få stablet inn alt folket drar med seg ombord.



Foran gardinet er det de samme setene som i LR varianten, bortsett fra at dekslene nåer mørke i stedet for sølvfarget.



Foran i arbeiderklassen er alt som det pleier og jeg kunne brukt et hvilket som helst bilde av en A32X cockpit
Men, der er noen små endringer, og en av dem er forbundet med flaps-systemet. Om A21N LR kaver seg i lufta ved maksvekten på 97 tonn, skal dette beistet visstnok klare å løfte 101 tonn. Så, hvis det skal skje på en rullebane som er kortere enn 5 km, har de laget til noe magiske datamaskin greier. Ved første øyekast er flaps velgeren helt normal med de vanlige 5 valgene.



Men, når en tar en titt der hvor en legger inn data til flyet, er der nå en forandring for "flaps" delen, der hvor det nå sier 2B. Normalt har vi 1, 2 og 3 men nå er det 1A, 2A, 2B, 3A og 3B (selv om den fysiske velgeren ikke reflekterer dette). Dette er jo ren magi men en del av 'take-off optimisation' eller hva de nå kaller det.



Så her må en være våken når dette skal settes opp og at displayet viser den konfigurasjonen en faktisk skal ha, ellers kan det bli litt vel spennende.



Ellers er jo den mest kjente forandringen den, nå, ganske så berømte RCT eller Rear Centre Tank. Det ble jo mye fram og tilbake men nå er den nå der. Vi hverken ser eller hører noe til den men kanskje de som sitter bak vingen kan høre det skvulper i vei under gulvet. Det eneste forskjellen vi ser er på drifstoffmålerne... En har de vanlige vingetankene og så denne berømmelige RCT.



På en tradisjonell A21N LR som jeg flyr er der 3 ekstra tanker som, til sammen, har mindre drivstoff enn XLRen med sin ene RCT.



Den siste forskjellen må en se opp for å finne (dette blir mer for kjennere). Der er der nå to ekstra fuel pumper (på høyre siden av panelet med hvitt lys i seg) og så er der tre færre knapper for fly-by-wire. Det er vel den største forskjellen for oss, at arkitekturen på styresystemene er forandret. To datamaskiner har forsvunnet helt og en gruppe har gått fra tre til to maskiner (kun ELAC 1 og 2 og SEC 1 og 2 er igjen).
Flyet har også E-rudder (eller elektrisk sideror om en vil) og dermed er A320 serien nå helt f-b-w i alle kanaler (sideroret har vært mekanisk til nå). Dette kommer vel fra A380/350 tror jeg. Uansett, e-rudder blir en vel vant til med tid og stunder da det var sannelig forskjellig følelse og utslag! De kunne kanskje ha laget den litt nærmere den gamle varianten men det gjorde de tydeligvis ikke!



Så kan en jo gå litt mer tradisjonell trip report da... Jeg kan egentlig ikke fordra disse turene da jeg ikke synes nattarbeid er noe gøy og all returene er nettopp om natten... Uansett, en av fordelene er at en får mat som ligner på mat selv om en blir utrolig fristet til å trøstespise hele flygingen siden en bare sitter der i 7 timer og 30 minutter, som flygingen til Toronto tok.
Det er visstnok det samme som de som sitter foran gardinet får og der er menyen nå kylling, fisk eller vegetar. Jeg prøvde vegetar og det var en flott sopp på en seng av linser og med potet og noe grønt på siden. Det var helt kurant og fikk tiden til å gå litt raskere de 10 minuttene det måltidet varte.



Ellers var det skitkaldt i Toronto og snø og slaps. Det virker som jeg kommer hit en gang i året (det er normalt en A330 rute bortsett fra i den rolige sesongen) og trafikken var enda verre nå enn forrige gang. Vi bor i byen og det tok 1 time å kjøre de 30 km til hotellet og halvannen time å kjøre til flyplassen. Hadde det ikke vært for at veiene er litt mindre humpete enn i fra JFK til Midtown ville JFK mistet plassen på toppen av tronen for den verste kjøreturen vi har.

Toronto er nå ok synes jeg og fint når været er fint. Det er riktignok litt røft rundt kantene men hvilken storby har ikke den tendensen. Hadde vært moro å tatt bussen ned til Niagra men vi er der kun i 24 timer så det er litt knapt om skal en få noe ut av den turen. Denne gangen var riktignok den beste plassen innendørs hvor en kunne tørke beina litt med en kaffe, som for øvrig kan være veldig "hit and miss" på kontinentet derover...





Så, det var nå det, min første trip report eller hva man skal kalle det.
Returen til Dublin gikk som den skulle og var akkurat like grusom som den alltid er! Eneste highlight var vel litt nordlys over Newfoundland men ellers er det jo bare sorgen... Har heller ingen flere XLR turer for øyeblikket, kun en LR tur om en måneds tid og det er mer enn nok!