Jaaaaaaaah... så var'e dags for hjemreise. Først utsjekk på hotellet.
- Det ser ut som om dere har kost dere, smilte utsjekksdamen da hun kom bærende på 10 sider med room service charges.
- Vi slappet av litt og koste oss, svarte vi.
- Ikke sant...
Deretter taxi til
LPA og avreise. Vi hadde booket VIP Meet & Greet service. Det var et kjapt regnestykke da Fast track koster ca 10 EUR for 2 og lounge koster 89 EUR for 2. Meet & Greet kostet denne gangen 114 EUR eller noe. Virker som om prisen er litt dynamisk. Jeg tenkte at "nå skal vi få "fult Hollywood paket" for prisen av øl & pølser.
En kjapp oppfølgingsmail viste derimot at det muligens ikke var helt sånn. Nei, de hadde ikke egentlig en egen innsjekk eller preferanse på innsjekk eller security eller noe, men det lurte veldig på om noen av oss trenger rullestol? (Kanskje du gjør det om pakken er så dårlig, tenkte jeg).
Anywhoooo... vi møtte opp og en innmari hyggelig fyr stod og ventet på Meeting Point mellom dør 6 og 8. Tok et par av koffertene våre og dro oss avgårde mot
SAS innsjekk.
Der var det ikke noe kø uansett, så det gikk fort. Dernest mot security. Nå var jeg ganske spent for der var det nemlig skikkelig kø. Men - vi kaller han Miguel for å maksimere stigmatiseringen - gikk rett forrest i handicap luken foran alle rullestolene (sjukt classy). Tok en kort prat med en som stod der og vips slapp vi inn foran alle.
Dernest ble vi loset rett foran alle som stod og lastet bagasje på båndet. De ble bedt om å vente til vi fikk lagt på vårt. Skikkelig god følelse for en som er vokst opp med en slags jantelov.
Vi var uansett igjennom på 1-2-3. Så inn en personaldør som ledet utenfor taxfree og rett til heisen opp til lounge. Foran lounginngangen var det som Kabul lufthavn når Amerikanerne trakk seg ut. Helt mayhem med folk i kø for å slippe inn, men Miguel tok bagasjen og brøytet vei rett igjennom alt og inn i loungen og fant frem beste sitteplassen til oss.
Han var borte og så til oss mange ganger mens vi ventet og skulle egentlig følge oss ombord også, men det takket vi rett og slett høflig nei til. Vi kunne ikke helt leve med "skammen" av å bli brøytet igjennom mylderet ved boarding av
SAS til Oslo og fulgt ombord. Det hadde bare ikke gått.
Loungen er tidvis litt full, men det er bra utvalg. Varm og kald mat. En veldig god lokal rett som lignet på Norsk ertesuppe blant annet. Vin og øl og musserende. Alt er selvbetjent.
Altså... oppsummering av Meet & Greet:
Det var, i dette tilfellet, så inni granskauen så det f-ings suser verd hver cent. Miguel... eller Saint Miguel som jeg nesten vil kalle ham var fantastisk. Tror nær 100% var improvisert, men fader så deilig å slippe "granka-kaos" på flyplass.
Regner altså med at det er litt personavhengig men det vet jeg jo ikke før det er testet mer. Nå var det ihvertfall helt kanon og full Hollywood-treatment.
Neste post er selve reisen hjem, men en teaser fra ca 4 timer inn har dere her
Hadde god tid til å teste med litt ulike fonter også.
