[Egenes]

Tenkte jeg skulle skrive om bilen og veier som et lite mellomavsnitt.
Overlanderen vi leide var en Toyota Land Cruiser 79 double cab med en 4.5l V8 som produserte 202 daffe dieselhester. Den var bygget opp med et påbygg fra Oryx Canopies i Swakopmund. Vi leide fra Savanna Car hire. Siden jeg ville ha en Land Cruiser 79 så sto valget egentlig mellom Bushlore og Savanna, men siden Savanna hadde et marginalt bedre produkt gikk vi for de. Alternativet til Land Cruiser 79 hadde fort vært Hilux, som nok har noe bedre kjørekomfort, men som jeg syns var noe dårligere utstyrt.



På høyre side var det dobbel gassbrenner, oppbevaring til bestikk, servise, kjøkkenredskaper, og litt diverse matlagingsting. I den lille luken er ladekabel, forbruksbatteri, controller for solceller, omformer og diverse annet snacks.



Sånn så bilen ut når teltet var oppslått. I den lille luka var det jekk og litt recovery utstyr. I den større luka var gassbrenneren til dusjen (tenk gassdusj type hytte), samt dusjforheng som man skulle henge opp på ramma som henger utpå. Vi brukte derimot bare dette rommet til oppbevaring av ved.



Baki var det en god del hylleplass til oppbevaring. På høyre side var det en låsbar safe med ganske god plass, på venstre side var det 4 store hyller (alle hyller kunnen dekkes over). I midten var det to ekstremt dype hyller, og vanntank som man så vidt skimter bak baggen. Ser man på luka til safen så er det litt sand på den - dette skyldes at en av låsene på bakdøra ble ødelagt, så vi fikk ikke forseglet døra skikkelig. Det kom derimot ikke så mye sand inn, så selv om vi måtte vente noen dager på få det fikset så gjorde det egentlig ikke noe.



Ellers var det to gassflasker på bilen (vi greide ikke å bruke opp en engang), og under gassflaskene i høyre hjørne kan man se vannslangen som gikk fra internvanntanken (vi greide ikke tømme denne heller). På toppen var det også en 270 graders markise fra alu-cab, som vi bare brukte en gang.



Bilen var utstyr med mud terrain dekk som er et must når man kjører offroad i Namibia (ikke at vi gjorde forferdelig mye av det, men litt ble det jo). Dog var dekkfabrikantene(!) ukjente, og uten tvil kinesiske, med tilsvarende kvalitet. Vi hadde to ekstrahjul, som er minimum hvis du drar på en lang kjøretur i Namibia. Namibiske veier spiser dekk, og det kan være langt mellom plasser du kan få byttet dekk. Vi hadde bare ett dekk som måtte byttes, men til gjengjeld så eksploderte det. Dog visste vi at det kom til å skje, og jeg hadde klaget på dekket før vi hentet ut bilen - men de sa det var helt ok. Whatever. Vi hadde kjøpt full dekkforsikring uansett, så for oss hadde det ingen andre konsekvenser en et uplanlagt stopp i veikanten utenfor Helmeringhausen.



Ellers var baksetene fjernet til fordel for en gigant av en kjøleboks/kjøleskap. Den fikk strøm fra bilen når en kjørte, fra 230V når bilen var tilkoblet landstrøm, og solceller/batteri når de to første ikke var tilstede. Rommet all maten pluss en haug med øl og vann - og var alltid kald. Et av rommene kunne også gjøres om til fryser til f.eks isbiter til GT. Mellom kjøleboksen og veggen på bilen var det også en ganske stor luftkompressor, som fungerte som en drøm. I Sossusvlei hadde jeg pumpet opp alle 4 dekkene før han ved siden av var ferdig med det første. Det var også en 230V dobbel stikkontakt, men denne fungerte kun når bilen var på landstrøm.



Førerkupeen var ellers veldig spartansk. ACen var jo designet for en gjennomsnittlig arabisk sommer, så den kjølte godt. Setene var hakket bedre enn en kirkebenk, men ergonomien på rattet var ganske bra. I praksis ingen armlener, og dårlig med oppbevaringsplass. Radioen hadde derimot apple car play, som kom godt med.



På forhånd hadde jeg lest en del om hvor dårlige grusveiene i Namibia var. Det viste seg derimot å være ganske overdrevent. Nå kan det jo selvfølgelig ha noe å si med bil også. Det ville nok vært annerledes hvis vi hadde leid en VW Polo. Uansett, Namibiske veier er delt opp i B, C, og D veier (vi så også noen F veier, men jeg tipper det var gårdveier). B veier var asfaltert og stort sett i god stand. Ikke i nærheten av hva vi har her, men fortsatt bedre enn enkelte øst europeiske veier. C veier kunne være asfalterte, spesielt inn og ut av "større" byer, eller på særlig trafikkerte strekk, men som regel var dette grusveier med en bredde som tilsvarte 4-felts vei. Kvaliteten var varierende (stort sett veldig god), men det var konstant veihøvler som høvlet overflaten og sørget for at de var i god nok stand til at man kunne kjøre i 80.
D veier var alltid dårligere, og var verken like breie, eller like godt vedlikeholdt, men i grei stand.





Ellers var det såpass lite trafikk utenfor byene at man nesten glemte ut at det var høyrekjøring, i Windhoek var det både lysregulerte kryss, og rundkjøringer. I mindre byer som Swakopmund var det derimot 4 veiskryss uten lys. Lurte lenge og fælt på hvordan de egentlig funka, så jeg googlet det.
Jeg var jo tydeligvis ikke den eneste som var forvirret over hvordan dette funket, siden vegvesenet måtte ut med en facebookpost. Men greit nok, vi havnet verken i ulykker eller i nestenulykker, så da var det vel greit da.



Ellers brukte jeg Tracks4Africa sin Namibia self-drive guide bok til planlegging av ruta. Jeg hadde på forhånd leid gps med T4A fra leiebilfirmaet, så hjemme hadde jeg planlagt hele ruta med garmin basecamp og lastet det bare over på gpsen når vi kom ned.