21. til 23. juli
Igjen late dager i leiligheten/på stranden og i Ptown. En dag leide vi sykler til alle og vogn til den minste. Vi fikk oss en fin sykkeltur og jeg fikk til og med med meg en landing og en take off på
PVC. Rullebanen var adskilt fra sykkelstien med et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Det festlige var at gjerdet kun var ca 20 meter bredt og at man kunne spasere inn til "avstengt" område på begge sider. Jeg angrer på at jeg ikke tok bilde av det. Det er 4-5 daglige flights til/fra
BOS fra
PVC og ruten flys med en liten maskin med 2 x propellfremdrift.
ptown_sykkel by
Larsabal, on Flickr
24. juli
Dagen den eldste arvingen hadde gledet seg til hadde kommet. Han hadde for lenge siden booket 45 min i flysimulator hos
http://www.flightexperience.com/ – tilogmed for sine egne oppsparte midler. Min flyinteresse har smittet over og han har de siste par årene vært fast bestemt på at det er pilot han skal bli. Dette skulle være første opplevelse av så nært the real thing han kunne komme som 9-åring.
Vi hadde avtale kl 12 og reiste mot Boston i god tid i tilfelle køer eller andre tilfeldigheter langs veien. Det var søndag og trafikken var heldigvis minimal denne morgenen.
Vi ble møtt av en hyggelig instruktør som kunne fortelle at han hadde mange norske bekjente fra flyskolen han tok sin utdannelse ved i Florida. Brief ble gjort og vi ble lukket inn i simulatoren. Guttungen i 0A, instruktøren i 0B og jeg på klappsete litt bakenfor der klappsetene vanligvis er i en 737NG. Jeg hadde lest at noen var skuffet over at selve simulatoren er statisk, altså ikke beveger seg under flyvningen. Vi merket ikke så mye til det da følelsen av sving/opp/ned kom naturlig siden skjermen simulatorbildene kjører på er på utsiden av vinduene og dermed ga et passe realistisk bilde av hva vi holdt på med.
Vi fikk spørsmål om hvilke flyplasser vi ville bruke og valgte
OSL og
EWR. Det skulle mao klargjøres for en take-off og landing på hver av disse to, innenfor den tidsrammen vi hadde. Alt ble gjort nøye og, i mine øyne, svært realistisk. Her et bilde fra final på
EWR:
BOS_Flightexperience by
Larsabal, on Flickr
Da han landet på
EWR og vi trodde det var slutt på moroa fikk han kontrabeskjed om å komme seg i luften igjen i stedet for å bremse, med spørsmål om han ikke ville svinge en tur over og lande på
LGA i stedet, og denne gangen i ruskevær. Selvfølgelig ville han det og våre tilmålte 45 min ble til nærmere 60. Veldig hyggelig gjort av de!
Guttungen var i fyr og flamme etter denne opplevelsen og lysten til å bli pilot ble ikke akkurat mindre.
25. - 26. juli.
Mer strandliv, Ptown og utpakking av leilighet før en kjedelig biltur sto for døren ned til
NYC og hotellet på Manhattan.
Da vi bodde i
NYC for 15 år siden bodde vi i Greenwich Village, og jeg har lenge hatt lyst til å bo på Washington Square Hotel (
http://washingtonsquarehotel.com/), like bortenfor vår gamle adresse. Endelig fikk vi mulighet og etter å ha dumpet familien der, levert leiebilen på 41th street og tuslet tilbake, fikk vi et helt utrolig digg rom. Jeg vet av erfaring at hotellrom på Manhattan gjerne er som små kott å regne. Denne gangen var vi plassert på et hjørnerom med utsikt til Washington Square Park. Rommet hadde sjenerøst med plass og et stort bad, altså helt ypperlig for vår sånn passe store familie.
27. - 28. juli
Datteren på 6 hadde ikke vært i
NYC før, så noen standardgreier måtte vi igjennom, som f.eks Times Square, Frihetsgudinnen (sett fra Battery Park) og Central Park. Ut over det handlet de to dagene om å se, lukte og føle på byen. Vi møtte noen amerikanske venner i Brooklyn til middag og koste oss skikkelig.
Her en skulptur som var skremmende livaktig i Highline Park
NYC_highlinepark by
Larsabal, on Flickr
Det gikk også i fontenebading i
NYC
WSPfontene by
Larsabal, on Flickr
Arc'en i
WSP, rett ved siden av hotellet
WSParc by
Larsabal, on Flickr
Alt kommer til en slutt og på ettermiddagen den 28. juli fikk vi en Uber XL til å hente oss på hotellet. Han kjørte oss til
EWR uten kø eller forsinkelser og vi hadde en helt standard prosedyre ved innsjekk og venting i gateområdet. Vi hadde igjen fått tildelt 41CDEF på SK908 og var overlykkelige for det. Avgang ca på tid og en fin tur hjem til
OSL med hyggelig crew og sovende barn/mor. Jeg klarer som regel ikke å sovne så fremt jeg ikke ligger i C eller F, ei heller denne gangen.
Flybussen tok oss hjem det siste stykket og en veldig fornøyd familie kunne endelig møte hunden vår igjen og sove de neste nettene i egne senger.
Takk for at du har fulgt oss hele veien!
Skulle det være noen spørsmål, kjør på!