Ååååååh... På vei tilbake til Boston i dag hadde jeg så god tid at jeg kjørte litt småveier i starten. Det er så innmari mange flotte små steder. Ikke sånn flotte at du på død og liv må dra dit. Bare fine små plasser, og alle bør ha sett en småby/tettsted i New England før de legger på røret.
Her er forresten balja mi. Kia Sedonaen... var litt som å kjøre en buss. Den er jo dødssvær. Men det særeste her borte er at denne doningen av ei balje har gigamotor. Du ligger i 110, og tar kick down... så teller du bare 120... 130...140...150... Det er bare å le seg ihjel der du sitter og romsterer med bussrattet. Kjøreegenskapene matcher jo ikke motoren for 5 sure cent.
Edvald Doningsbraathen:
På veien stoppet jeg for å spise litt. De har en helt grei sjappa som selger fast food rice-bowls. Jeg bestilte.
- Sure you don't want the Korean rice bowl instead?
- Is it better?
- No
- So why would I want it?
- Because it's free. We just made it and the customer changed his mind. If you want it, you can have it.
Jeg slo så klart til og sparte dermed nesten 10 dollar. Men bestemte jeg for at vi kunne dele gevinsten og ga 5 dollar til han. Han ble svært overrasket.
Den koreanske rice bowl'en overrasket meg også. Den var nemlig grisevond. Ikke rart at kall' ombestemte seg. Fytti katta. Men jeg hadde spart 5 dollar og klarte å spise litt av risen rundt sausen. God deal.
Så tisset jeg, og klarte ikke unngå å legge merke til at toalettene på en langs-veien-dass i USA er vesentlig renere enn de er på
OSL. Doene der lukter og ser så ille ut at jeg heller holder meg til jeg kommer på flyet.
Anyway... leverte bil, sjekket inn bagasje (!!!!)- Elefanten hadde handlet så mye styr på Walgreens at jeg ikke orket tanken på å slepe det igjennom security.
Og nå sitter jeg i BA kantina og venter på pre-flight dining.
De har mye øl her
Og litt ildvann
Boeing 777 og Club World venter. Tror det er en av de dyreste CW leg'ene jeg har kjøpt med 18k en vei.
