Prøver på nytt, håper bildene vises nå.
Returen - del 2:
Dette var mitt første besøk i Dubai og jeg undervurderte hvor store avstander det er der. Jeg tok metroen til stasjonen Burj Khalifa/Dubai Mall og jeg tenkte at når stasjonen heter det er den vel rett ved. Der tok jeg feil. Det var ganske langt å fra stasjonen, gåturen tok 15-20 minutter.
Da jeg omsider kom inn i Dubai Mall innså jeg raskt at det er det vannvittig stort.
Jeg brukte litt tid på å orientere meg før jeg omsider fant frem til Joe’s Cafe i tredje etasje hvor jeg hadde håpet å spise lunsj på terrassen med utsikt mot Dubai Fountain og Burj Khalifa. De åpnet 45 minutter senere og terrassen åpnet først til middag fra kl. 17. Jeg ruslet videre og litt lenger bort i rekka lå et annet spisested, 3rd Avenue.
Der var det åpent og jeg fikk bord i første rekke på terrassen. Utsikten var upåklagelig, men matopplevelsen var heller selsom. Jeg gikk for en pizza og iste. Det kostet meg ca 250
NOK. Pizzaen var feit og smakløs og isteen var ikke noen høydare. Servicen var elendig.
Jeg brukte enda litt tid på å finne frem til City Sightseeing holdeplassen, men fant den med litt hjelp fra en ansatt i en av informasjonsskrankene. Jeg kjøpte en 24 timers billett, fikk utdelt kart og gikk ned for å vente på bussen. Jeg valgte ”Modern Route” siden den går forbi både Burj al Arab, Madinat Jumeirah og tar en svipp utom Atlantis at the Palm, og man får sett litt av Dubai Marina også.
Da vi kom til Madinat Jumeirah valgte jeg å hoppe av bussen for å kikke i Souk Madinat (siden jeg innså at jeg ikke kom til å rekke å se soukene i ”gamlebyen”), samt å kikke litt på området generelt siden SudCaravelle omtalte det positivt.
Madinat Jumeirah er et imponerende område, men jeg må innrømme at souken føltes litt som en ”turistfelle”. Det var butikker som solgte ting som (i mine øyne) virket ganske autentiske, men inntrykket ble ødelagt når de i nabolokalet pushet suvenirer av typen mini Burj Khalifa i "krystall" og t-skjorter med I love Dubai på.
Etter å ha vandret litt rundt fikk jeg meg et par kalde Heineken på Perry & Blackwelders smokehouse før jeg gikk tilbake til bussholdeplassen.
Resten av ruten valge jeg å bli på bussen.
Innen vi var tilbake på Dubai Mall nærmet klokka seg fem på ettermiddagen. Jeg gikk en liten runde ved fontenen før jeg bestemte meg for å ta en taxi tilbake til hotellet for å se solnedgangen fra baren på takterrassen der.
Det viste seg å være et lurt valg. Utsikten til Dubais skyline fra Cu-Ba (rooftop baren på Jumeirah Creekside Hotel) må være blant de beste og solnedgangen og den etterfølgede rosa himmelen var et flott syn. Jeg fikk meg også litt mat og et par øl før jeg gikk over plenen til The Irish Village pub som viste seg å være et hyggelig bekjentskap med live musikk og en veldig trivelig irsk servitør.
Trøttheten kom etter hvert snikende og i ti-tiden gikk jeg og la meg. Jeg skulle tross alt opp klokka 4:30 neste morgen, for å nå flyet til
OSL som skulle gå kl. 7:15.
Etter to uker i harde senger (jeg kan si mye pent om mine sørafrikanske venner, men gode senger har de ikke!!!) og en natt i et flysete med lite søvn var kingsize senga med myk madrass og dunputer utrolig deilig å synke ned i og jeg sovnet som en stein. Jeg hadde stilt inn vekkerklokka på mobilen, men hadde ikke bestilt ”wake up call” på hotellet. Ikke bra...
Jeg våknet kl. 5:20 neste morgen. Altså en time og 50 minutter før oppsatt avgangstid for flyet til Oslo. Jeg fikk hivd på meg noen klær og pusset tenner i rekordfart før jeg sopet sammen alle eiendelene mine og fikk klemt igjen kofferten. Glemt var alle intensjoner om å finne noe å sette igjen for å få ned vekten, det var ikke tid til å drive med den slags.
Jeg hastet ned i resepsjonen (aldri har en heistur ned fra 5. etasje føltes lenger…) og kræsjet nesten i en hotellansatt da jeg styrtet ut av heisen. Han skjønte at jeg var stressa og jeg forklarte panisk at jeg var redd for å miste flyet til Oslo siden klokka da var ca 5:35. Han mente det skulle gå helt fint og skaffet taxi mens jeg sjekket ut. Samtalen gikk omtrent sånn:
"You're flying with Emirates?"
"Yes, I am."
"Then no need to worry. You'll make it."
Jeg var ikke like overbevist, men litt beroliget var jeg siden hotellet ligger nær flyplassen og jeg sikkert ikke var den første gjesten de hadde som forsov seg til en tidlig morgen flight.
Etter en kjøretur i høy hastighet (hotellmannen ga taxisjåføren beskjed om at jeg hadde det travelt) med nervene på høygir løp jeg inn i innsjekkingsområdet i Terminal 3 på
DXB ca kl. 5:50. Det var heldigvis ikke lange køer og jeg fikk fort kontakt med en Emirates ansatt. Da hun så hvilket fly jeg skulle på fikk jeg gå forbi køen, tror innsjekkingen var i ferd med å stenge, men det gikk bra. De brydde seg ikke om at kofferten min var ca 2 kg for tung og jeg fikk boardingkort og bagasjekvittering og satte kursen mot sikkerhets- og passkontroll.
Jeg var lettet over at flyet skulle gå fra en gate på concourse B, ganske nær heisen opp fra innsjekkingsområdet, så jeg slapp å stresse med å rekke frem til gaten. Jeg hadde faktisk helt greit med tid og kom til gaten før boardingen startet.
DXB-OSL
Emirates EK 159
Boeing 777-300ER
44A
Selv om jeg rakk flyet uten videre problemer etter innsjekking etc. følte jeg meg fortsatt veldig stressa da jeg dumpet ned i sete 44A og jeg hadde dundrende hodepine. Hadde heldigvis fått kjøpt meg en eske smertestillende på et apotek jeg passerte på vei til gaten og jeg fikk raskt et glass vann av en smilende kabinansatt da jeg spurte om det var mulig før takeoff.
Benplassen var som på de foregående flightene og det lå pledd, pute og hodetelefoner på setet. Før takeoff ble det delt ut varme kluter og meny.
På setene ved siden av meg kom det en asiatisk dame (i midtsetet) og datteren hennes og turen var en ”interessant” studie i uhøflighet. Makan til frekk og obehøvlet oppførsel har jeg knapt nok opplevd tidligere, og ikke på fly. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg fikk en albue i siden i løpet av turen, jeg kunne glemme å nærme meg høyre armlene og det var sukk og stønn hver gang kabinpersonalet strakk seg litt over henne for å gi meg som satt innerst noe. I tillegg kunne verken mor eller datter høflighetsfraser som ”please” og ”thank you”.
Fin utsikt over Dubai ved takeoff fra
DXB.
Menyen:
Det ble servert frokost av samme enkle type som på flighten fra
JNB til
DXB dagen før og jeg takket nei. På det tidspunktet burde jeg sikkert spist noe, men hodepinen og stresset fra starten på dagen gjorde at matlysten var lik 0. Jeg forsøkte å sove litt og lykkes sånn halvveis.
Et par timer før landing var det på tide med lunsjservering. Jeg valgte lammeretten. Den var helt ok, men ikke noe mer. Coleslawen med rødkål og pinjenøtter smakte derimot godt og sjokolademoussen var også god. Jeg synes forresten ”stripa” med småsnacks er et bra innslag på matbrettene til Emirates.
Det tok litt tid å komme seg av flyet ved ankomst
OSL og det viste seg at ”korken” ble forårsaket av grensekontrollen stod ute på gaten og kontrollerte pass de slapp folk inn i terminalen. Passet mitt gadd de knapt å se på.
Planene mine om å handle i taxfreen ved ankomst ble droppet. Køen strakk seg gjennom hele butikken. Kofferten min dukket ganske raskt opp på båndet, så jeg satte kursen gjennom tollen og mot Flytoget.
På vei til Flytoget måtte ta en liten pause for å grave i den overfylte kofferten min for finne jakka mi. Den hadde jeg selvsagt ikke tenkt på at var lur å ha ved ankomst i Norge i morgenstresset i varme Dubai. Hadde flaks og det gikk et flytog bare få minutter etter at jeg kjøpte billetten, så det var bare å gå ned på perrongen og ombord på toget som rullet inn på stasjonen mens jeg stod i rulletrappa.
Både Emirates og Dubai ga mersmak så jeg har bestilt meg en tur i pinsehelgen. På grunn av flytidene til Emirates blir det tre hotellnetter (strengt tatt 2 ½ natt) og to hele dager i Dubai (jeg reiser lørdag 14. og hjem igjen tirsdag 17.). Føler meg litt smågal som skal fly så langt for et par dager, men flybillett til under 4.000 kr og hyggelig pris på et rom på Jumeirah Creekside gjorde at jeg lot Dubaifeberen ta overhånd.
