Her er rapporten fra returen - del 1:
Fredag 1. april var det på tide å sette kursen nordover igjen. Jeg ble satt av på
JNB omtrent tre timer før avgang, så jeg hadde god tid. Jeg gikk rett til innsjekkingen. Der var det nesten ikke kø og det ble min tur nesten med en gang. Det var visst litt komplisert at jeg kun ønsket å sjekke inn frem til Dubai, ikke hele veien til Oslo, men når en sjef eller noe sånt ble tilkalt viste det seg at det ikke var noe problem. Problemet kom da jeg satte kofferten på vekta.
Jeg har uten unntak hatt overvekt på vei hjem fra Sør-Afrika (jeg er vel litt for glad i å shoppe og evner ikke å pakke lett...) og denne turen var intet unntak. Kofferten min to kilo over grensa på 30 kg og pga at håndbagasjen min var i tyngste laget takket være laptop og kamerautstyr var det ikke et alternativ å prøve å flytte noe dit for å få ned vekta på kofferten. Og å forsøke å kvitte seg med noe for å få ned vekta var jeg ikke spesielt klar for, jeg hadde allerede prioritert hardt da jeg pakket og bagen med diverse eiendeler ble nok en gang stående igjen i skapet hos venninna mi i Pretoria (til tross for ambisjoner om at denne gangen skulle den bli med hjem til Norge). Altså måtte jeg ta turen til billettskranken til Emirates og betale 780
ZAR (ca 450
NOK) for overvekten.
Det tok ganske lang tid, til tross for at det satt to stykker der og jeg hadde inntrykk av at de forsøkte å jobbe effektivt, men passasjerene foran meg i køen hadde tidkrevende problemer og det tok nærmere 40 minutter før jeg kunne returnere til innsjekkingskranken. Noen som vet hvorfor de i innsjekkingen ikke kan ta betalt for overvekt? Det måtte da vært mye mer effektivt? Nok om det. Jeg fikk omsider boarding pass, bagasjekvittering og en meal voucher til bruk på
DXB.
Det var relativt stille på
JNB denne kvelden og både sikkerhetskontroll og passkontroll gikk radig. Jeg skulle ikke shoppe noe og gikk rett til Mugg & Bean hvor jeg fikk meg et bord med strømuttak og slappet av med et par Windhoek Draught og en matbit før det var på tide å sette kursen mot gaten.

Mugg & Bean

Av en eller annen grunn får man plastbestikk på Mugg & Bean. Men man får stålbestikk ombord på flyet... Klør meg i hodet over denne praksisen hver gang jeg spiser der.
Da jeg kom til gaten viste det seg at boardingen var forsinket, den skulle startet kl. 21:35, men klokka var nærmere 22 før de endelig kom i gang. Også i
JNB startet de med passasjerer med behov for assistanse, deretter barnefamilier, før fiffen i første og business klasse fikk gå om bord. De boardet økonomiklasse etter soner, men jeg hadde ikke inntrykk av at de håndhevet det like strengt i Johannesburg som de gjorde på Gardermoen og i Dubai, men det er mulig det var fordi de lå etter skjema og ønsket å få folk om bord så snart som mulig. Det var i alle fall en mer kaotisk opplevelse enn boardingen både på
OSL og i
DXB på turen sørover.
JNB-DXB
Emirates EK766
Boeing 777-300ER -- A6-EGG
48K
Ganske raskt etter at vi nådde marsjhøyde satte de i gang med matserveringen. Jeg var så ”heldig” at jeg fikk passasjeren foran ”i fanget” så snart de slukket ”fasten seatbelts” skiltet og selv om han var våken og spiste rettet han ikke opp seteryggen da maten ble servert.
Menyen:
Jeg valgte kyllingretten. Den var helt grei, men relativt smakløs. Kyllingen var faktisk ganske saftig. Potetene var beskrevet som ”roasted”, men jeg synes de virket kokte, ikke stekte. Desserten var en sjokolademousse kake med bringebærsaus og den var veldig god.
Etter måltidet forsøkte jeg å få litt søvn, men jeg lykkes ikke veldig godt med det, til tross for at det var natt. Klarte vel å duppe av i et par timers tid.
Et par timer før landing serverte de frokost. Det var en enkel affære bestående av et par ostebiter, noen grønnsaker, en fruktsalat og en seig croissant med syltetøy.
Vi landet i Dubai omtrent på oppsatt tid og taxet til en gate på concourse C. Det resulterte i en lang gåtur til ankomstområdet i concourse B.
Jeg var på det tidspunktet ganske trøtt og sliten og veldig klar for å komme meg til hotellet for å få meg en dusj og et klesskift. Heldigvis gikk passkontrollen relativt raskt, deretter ble håndbagasjen gjennomlyst av tollvesenet før jeg kom inn i bagasjeutleveringen.
Kofferten min dukket ganske kjapt opp og noen minutter senere var jeg gjennom tollen og ute i avgangshallen. Der tok jeg ut noen Dirhams i en minibank og kjøpte meg et lokalt
SIM kort for å slippe ubehagelige overraskelser på mobilregninga før jeg gikk ut og fant meg en taxi. Ble vist til en kvinnetaxi (med rosa tak og smilende kvinnelig sjåfør med hijab som matchet taket på bilen) av vakten ved taxiholdeplassen.
Etter anbefaling fra SudCaravelle hadde jeg bestilt rom på Jumeirah Creekside Hotel. Kjøreturen dit tok rundt 10 minutter og vi var fremme ca kl. 9:15 på morgnen. Da vi kom frem viste det seg at bankterminalen til taxisjåføren ikke fungerte og hun hadde ikke vekslepenger så hun kunne gi igjen på 100 Dirham sedlene jeg hadde fått i minibanken. Heldigvis var de behjelpelige med vekslig i resepsjonen på hotellet, så jeg fikk betalt.

Lobbyen - hvor enden av bassenget på rooftop baren er synlig.
Jumeirah Creekside Hotel har en 24-timers innsjekkingsordning, som betyr at man etter avtale kan sjekke inn når som helst på døgnet og så disponerer man rommet 24-timer fra man sjekker inn. Om man ikke gjør avtale er det ordinært innsjekking fra kl 15 og utsjekk før kl 12 som gjelder. Jeg hadde sendt epost med informasjon om flightene mine et par uker før ankomst og hadde fått bekreftet innsjekk kl. 9:30 på morgnen.
Jeg fikk rommet mitt med en gang, jeg hadde bestilt et Deluxe king rom, og det svarte absolutt til forventningene. Den digre sengen så veldig fristende ut, men jeg var redd for at om jeg la meg med intensjon om å ta en halvtimes ”powernap” kunne det fort ende med at jeg sov bort halve dagen, så jeg holdt meg våken. Dusjen fristet veldig, så jeg ventet utålmodig på at koffertene mine ble brakt til rommet (en hotellansatt tok dem og gav meg en kvittering i det jeg kom inn døra). Det tok en drøy halvtime før de dukket opp.

Rommet mitt - et Deluxe King rom
Etter en dusj og skifte av klær satte jeg kursen mot metrostasjonen som ligger ca 10 minutters gange fra hotellet. Der kjøpte jeg en billett som var gyldig i 24 timer og satte kursen mot Dubai Mall. Planen var å spise lunch på en av stedene med terrasse med utsikt mot fontenen og Burj Khalifa før jeg satte meg på en sightseeing buss.